Spenningshodepine

Hva er spenningshodepine?

Spenningshodepine, også kalt tensjonshodepine, gir som regel milde til moderate smerter. Hodepinen kan likevel være plagsom.

Årsaken er ikke helt klar, men det antas at spenningshodepine skyldes et samspill mellom genetiske faktorer og stress eller belastninger.

Du kan få spenningshodepine en gang iblant, plages flere ganger i uken eller enda oftere. 

Symptomer på spenningshodepine

Vanlige symptomer på spenningshodepine er  

• smerte i pannen og på begge sider av hodet  
• følelse av et stramt bånd eller en for trang hjelm som presser rundt hodet 

Smertene er ofte av pressende eller trykkende karakter, ikke pulserende. Spenningshodepinen kommer sjeldent fra morgenen av, men blir gjerne verre i løpet av dagen.  

Mange opplever ømhet i nakke- og skuldermuskulatur i forbindelse med spenningshodepine. Lett kvalme, lysskyhet eller følsomhet for lyd kan forekomme, men dette er mer vanlig ved migrene. Oppkast forekommer ikke i forbindelse med denne typen hodepine. Smertene forverres ikke ved fysisk aktivitet. 

Årsaker til spenningshodepine

Spenningshodepine kan ha flere utløsende faktorer. Vanlige årsaker er: 

• stress eller emosjonelle belastninger 
• muskelspenninger i hode, nakke og skuldre 
• overbelastning (for eksempel lang tid foran PC eller dårlig arbeidsstilling) 
• sult eller for lite væske 
• høyt inntak av koffein (kaffe og energidrikker) 
• lite eller uregelmessig søvn 

Som oftest skylles hodepinen en kombinasjon av flere faktorer.

Undersøkelse og diagnose

Det er vanlig å ha vondt i hodet iblant. Har du hodepine som ikke responderer på vanlige smertestillende, eller som plager deg flere dager per måned kan du snakke med fastlegen din. Da kan du få stilt en presis diagnose og få behandling som hjelper ved din form for hodepine.

Behandling av spenningshodepine

For mange kan livsstilsendringer hjelpe mot spenningshodepine. Hvis dette ikke gir ønsket effekt, kan legen anbefale medisiner. Spenningshodepine er ikke en farlig tilstand, og prognosen er god. 

Livsstilsendringer som kan hjelpe mot spenningshodepine 

Det finnes flere ting du selv kan gjøre for å redusere spenningshodepine. Det er viktig med regelmessige søvnvaner, jevnlige måltider og tilstrekkelig væskeinntak. Redusere og håndtere stress 

Stress er kroppens reaksjon på krav, press eller utfordringer. Forsøk å redusere stressnivået ditt. 

Fysioterapi med fokus på avslapningsøvelser er også en behandlingsform som kan brukes ved hodepine. Behandlingen kan gjøre deg mindre anspent og redusere plagene. 

Noen studier viser at regelmessig mindfulness-meditasjon kan hjelpe.  

Regelmessig trening og fysisk aktivitet kan også hjelpe mot spenningshodepine.  

Behandling med medisiner 

Reseptfrie smertestillende medisiner kan bidra til å lindre plagene ved spenningshodepine. Disse bør ikke brukes for ofte (mer enn 9 dager i måneden), fordi du kan utvikle medikamentoverforbrukshodepine.  

Hvis ikke vanlige smertestillende medisiner eller livsstilsendringer har ønsket effekt, kan fastlegen anbefale forebyggende medisiner.

Når bør du kontakte lege?

Kontakt fastlegen din hvis anfallene dine øker i hyppighet, hvis de blir vanskeligere å håndtere i hverdagen, påvirker arbeid eller livskvalitet, eller hvis anfallsmedisinene du bruker ikke lenger gir god nok effekt. Hvis hodepinen endrer betydelig kvalitet, eller kommer for første gang etter fylte 50 år bør du kontakte fastlege.