Matportalen
Råd om mat for ammende.
Alvorlig svangerskapskvalme rammer kun et fåtall gravide. Det gir så intens kvalme og så store plager at du trenger helsehjelp.
I motsetning til vanlig svangerskapskvalme kan alvorlig svangerskapskvalme føretil ernæringssvikt eller sykdom hos mor eller foster. 1–3 prosent av gravide utvikler alvorlig svangerskapskvalme (Hyperemesis gravidarum, ofte kalt hyperemesis eller HG). Denne tilstanden er en hyppig årsak til sykehusinnleggelse tidlig i svangerskapet.
Alvorlig svangerskapskvalme kan defineres som vedvarende kvalme og oppkast som starter før 22. svangerskapsuke.
Alvorlig svangerskapskvalme kan gjøre det vanskelig å holde på mat og drikke uten å kaste opp. Dette kan igjen føre til
Alvorlig svangerskapskvalme gir ofte svært redusert livskvalitet, og påvirker både arbeidsevne og kapasitet til å delta i hverdagslige gjøremål og familieliv.
En sjelden, men alvorlig komplikasjon er hjerneskade hos mor grunnet vitamin B1 (tiamin)-mangel.
Flere studier har vist at barnet kan ha økt risiko for å bli født før 37. svangerskapsuke eller med lav fødselsvekt, det vil si under 2500 gram ved termin.
Risikoen for lav fødselsvekt øker hvis du ikke får korrigert væske- og næringsinntaket. Det er derfor svært viktig at gravide med alvorlig svangerskapskvalme får behandling, og følger behandlingsopplegget og de rådene lege eller jordmor gir.
Symptomer på alvorlig svangerskapskvalme er:
Ta kontakt med lege eller jordmor hvis du har disse symptomene. Diagnosen settes kun når andre årsaker til symptomene er utelukket, for eksempel urinveisinfeksjon, mage-tarminfeksjon eller bukspyttkjertelbetennelse.
Svangerskapskvalme kan graderes ved hjelp av et spørreskjema som på norsk kalles SUKK (SvangerskapsUtløst Kvalme Kvantifisering). På engelsk heter skjemaet PUQE.
Skjemaet inneholder tre spørsmål:
Lege gjennomgår SUKK-skjemaet sammen med deg, og graderer deretter svangerskapskvalmen som lett, moderat eller alvorlig. Du blir også undersøkt for å se om det er andre sykdommer eller faktorer som kan være årsak til kvalmen.
Erfaring viser at høy SUKK-skår har sammenheng med redusert livskvalitet og næringsinntak. Etter behandling stiger SUKK-skår og livskvalitet til verdier liknende de gravide kvinner uten alvorlig svangerskapskvalme har.
Vekten din vil bli målt og vektutviklingen fulgt opp. Det vil også bli tatt urin- og blodprøver blant annet for å kontrollere salt-, elektrolytt- og ernæringsstatus. Ultralydundersøkelse blir utført for å bekrefte svangerskapslengde og trivsel hos fosteret.
Kvinner med mild og moderat svangerskapskvalme kan ofte behandles hjemme med symptomlindrende tiltak. Kvalmestillende medisiner, kostholdsveiledning, vitamintilskudd og ro gjør at de fleste greier å få i seg nok væske og næring.
Hvis du har alvorlig svangerskapskvalme, og symptomlindrende tiltak og kvalmestillende medikamenter ikke gir tydelig bedring av kvalmen og næringsinntaket, må du ofte legges inn på sykehus.
På sykehuset vil du få
Erfaring og studier viser at sonde er den beste måten å få tilført næring og nødvendige vitaminer, hvis du ikke klarer å spise eller drikke selv.
Under sykehusoppholdet blir allmenntilstanden, vekt, urin- og blodprøver kontrollert regelmessig. Når allmenntilstand er bedret, kan du skrives ut – med avtale om videre kontroll og hvordan behandlingen skal følges opp hjemme. Noen skrives ut fra sykehuset med sonde og forsetter med sondeernæring hjemme.
De fleste kontrolleres videre hos fastlege eller jordmor. Noen vil trenge en ny intravenøs behandling, som kan gjøres uten at du blir lagt inn på sykehuset.(poliklinisk). Om tilstanden din forverres igjen med kvalme eller oppkast som gir vektnedgang, kan det bli nødvendig at du legges inn på nytt.
Ro og mulighet for å hvile er viktig i behandlingen. Dette kan være krevende å få til om det for eksempel er flere barn i familien. Hjelp og psykologisk støtte fra partner, familie og venner er avgjørende for at behandlingen skal gi effekt.
Angst, uro, ustabil partner eller vanskelig hjemmesituasjon kan forverre tilstanden. Det kan være vanskelig for pårørende å skjønne hvor syk du faktisk føler deg og er med alvorlig svangerskapskvalme. Samtale med lege, jordmor eller annet kompetent helsepersonell kan være til god hjelp for mange.
Sterke lukter kan fremprovosere kvalme. Matlaging, blomster, sterk parfyme og andre sterke dufter bør derfor holdes unna gravide med alvorlig svangerskapskvalme.
Generelt gjelder samme råd for selvhjelp som ved vanlig svangerskapskvalme.
I Norge forekommer alvorlig svangerskapskvalme i en til tre prosent av alle svangerskap. Alvorlig svangerskapskvalme er vanligst blant kvinner fra Sørøst-Asia og Afrika sør for Sahara.
Flere forhold er forbundet med økt risiko for alvorlig svangerskapskvalme:
Alder over 30 år er en beskyttende faktor.
Årsaken til alvorlig svangerskapskvalme er ikke kjent, og ser ut til være sammensatt. I dag anses alvorlig svangerskapskvalme å være et resultat av både hormonelle, genetiske og sosiale faktorer.
Flere studier har vist at forhøyede nivåer av graviditetshormonet hCG (humant chorion-gonadotropin) har en sammenheng med utvikling av alvorlig svangerskapskvalme. Dette kan sees i sammenheng med at gravide med jentefoster eller tvillinger (flerling-svangerskap) både har høyere nivå av hCG og høyere risiko for alvorlig svangerskapskvalme.
Flere studier har også pekt på sammenhengen mellom alvorlig svangerskapskvalme og forhøyet nivå av østrogen. Østrogen hemmer tømmingen av magesyre fra magesekken, og dette kan øke sannsynligheten for kvalme.
Det nyeste funnet innen årsaksfaktorer er at kvinner med hyperemesis har høyere nivåer av proteinet GDF-15 enn friske gravide. Dette proteinet påvirker kvalmesenteret i hjernen. Ved genetisk endret produksjon eller økt følsomhet for dette proteinet, kan risikoen for alvorlig svangerskapskvalme videreføres fra generasjon til generasjon (arvelighet).
Tidligere ble alvorlig svangerskapskvalme sett på som en psykisk sykdom, og begrunnet med fødselsangst eller psykisk motstand mot fosteret eller barnefaren. Dette er det ikke holdepunkter for. Nå anses psykiske symptomer mer som en følgetilstand fordi det er svært belastende å lide av hyperemesis i svangerskapet.
Råd om mat for ammende.
Få råd fra fagfolk om trygg medisinbruk ved graviditet og amming. Tjenesten er gratis.
Informasjon om graviditet, fødsel og barseltid på arabisk, engelsk, farsi, fransk, norsk, polsk, somali, tigrinja og tyrkisk retta mot innvandrarar og andre med kort botid.
Askling J, Erlandsson G, Kaijser M, Akre O, Ekbom A. Sickness in pregnancy and sex of child. Lancet 1999; 354:2053.
Bailit, JL. Hyperemesis gravidarum: epidemiologic findings from a large cohort. Am J Obstet Gynecol 2005:193; 811-4.
Fejzo MS, Poursharif B, Korst LM et al. Symptoms and pregnancy outcomes associated with extreme weight loss among women with hyperemesis gravidarum. Journal of Womens Health, vol.18, nr.12, 2009:1981-1987.
Depue R.H., Bernstein L., Ross R.K., Judd H.L., Henderson B.E. Hyperemesis gravidarum in relation to estradiol levels, pregnancy outcome, and other maternal factors: a seroepidemiology study. Am J Obstet Gynecol 1987;156:1137–1141.
Eliakim et al. Hyperemesis gravidarum: a current review. Am. J Perinat Vol.17, nr.4.2000;207-218.
Fell et al. Risk Factors for Hyperemesis Gravidarum. Am Coll Obstet Gynecol 2006; 107 (februar).
Frigo P., Lang C., Reisenberger K., Kolbl H. and Hirschl A.M. Hyperemesis gravidarum associated with Helicobacter pylori seropositivity. Obstet Gynecol 1998; 91,615–617.
Melero-Montes M., Hershel J. Hyperemesis gravidarum and the sex of the offspring. Epidemiology 2000; 12:123-124.
Poursharif B., Korst L.M., Fejzo M.S., Macgibbon K.W., Romero R., Goodwin T.M. The psychosocial burden of hyperemesis gravidarum. J Perinatol 2008;28:176-181.
Poursharif B., Korst L.M., Macgibbon K.W., Fejzo M.S., Romero R., Goodwin T.M. Elective pregnancy termination in a large cohort of women with hyperemesis gravidarum. Contraception 2007;76:451-455.
Sørensen H.T., Thulstrup A.M., Mortensen J.T. Hyperemesis gravidarum and sex of child. Lancet 2000; 355, 407.
Trogstad L.I., Stoltenberg C., Magnus P., Skjaerven R., Irgens L.M. Recurret risk in hyperemesis gravidarum. BJOG 2005; 112:1641-45.
Veenendaal M., van Abeelen A., Painter R., van der Post J., Roseboom T. Consequences of hyperemesis gravidarum for offspring: a systemic review and meta-analysis. BJOG 2011;118:1302-1313.
Verberg et al. Hyperemesis gravidarum, a literature review. Human reproduction update 2005. doi:10.1093/humupd/dmi021.
Vikanes Å., Grjibovski A., Vangen S., Magnus P.. Variations in prevalence of hyperemesis gravidarum by country of birth: a study of 900,074 births in Norway, 1967-2005. Scand J Public Health 2008;36:135-142.
Vikanes Å., Skjærven R., Grjibovski A.M. et al. Recurrence of hyperemesis gravidarum across generations: population based cohort study BMJ 2010;340:c2050.
Vikanes Å., Grjibovski A.M., Vangen S., Magnus P. Length of residence and risk of developing hyperemesis gravidarum among firstgeneration immigrants to Norway. Eur J Public Health 2008, 1-6.
Vikanes Å., Grjibovski A.M., Vangen S. et al. Maternal Body Composition, Smoking, and Hyperemesis Gravidarum Ann Epidemiol 2010;20:592–598.
Zara G., Codemo V., Palmieri A. et al. Neurological complications in hyperemesis gravidarum. Neurol Sci (2012).
Innholdet er levert av Helse Bergen HF
Sist oppdatert torsdag 15. desember 2022