Toksoplasmose i svangerskapet

Toksoplasmose er en infeksjon som kan overføres fra katter til mennesker. Infeksjonen er vanligvis ufarlig for mennesker, men fosteret kan ta skade dersom gravide blir smittet.

Oppsummering

Toksoplasmose forårsakes av parasitten Toxoplasma gondii. En parasitt er verken en bakterie eller et virus, men et mikroskopisk dyr. Parasitter livnærer seg på eller i andre dyr.

Toksoplasmoseparasitten lever normalt i katters tarm og kommer ut med dyrets avføring. Kontakt med smitteførende katter og forurenset jord eller sand kan derfor overføre parasitten til mennesker. Smitten kan også overføres via dårlig vasket eller ukokt/ustekt mat.

Toksoplasmose er vanligvis ufarlig og skal ikke behandles hos ikke-gravide.

Blir du smittet som gravid eller like før graviditeten oppsto, kan parasitten overføres til fosteret og påføre skade. Faren for at mor smitter fosteret er lavest tidlig i svangerskapet og høyest sent i svangerskapet. Med smitte tidlig i svangerskapet gir størst fare for alvorlig helseskade, som svekket syn, hørsel og hjerneskade hos fosteret.

Risikoen for spontanabort øker ved smitte tidlig i svangerskapet.

Symptombilde

De fleste, også gravide, merker ingen ting til infeksjonen.

Noen opplever milde influensalignende symptomer i noen uker.

Smittsomhet og inkubasjonstid

I Norge er 80–90 % av fertile kvinner mottagelige for smitte. Kun 0,2 % av de som er mottagelige, smittes med toksoplasmose under svangerskapet. En påvist smitte av mor trenger ikke å bety at fosteret er smittet.

Risikofaktorer og forebygging

Forebyggende råd mot toksoplasmose under svangerskapet:

  • Ikke anskaff katt hvis du er gravid
  • Unngå fysisk kontakt med fremmede katter
  • Unngå rått eller dårlig stekt/kokt kjøtt
  • Rens og vask frukt og grønnsaker godt før inntak
  • Vask alt utstyr som har vært i kontakt med rått kjøtt og uvaskede grønnsaker og frukt
  • Bruk hansker når du arbeider ute og vask hendene godt etterpå

Hvis du har katt:

  • Unngå å gjøre rent etter den, la noen andre ta seg av denne oppgaven. Må du gjøre rent, bør du bruke hansker. Vask deretter hendene grundig.
  • Kattekassen må rengjøres daglig. Det tar flere dager før katteavføringen blir smittsom.
  • Hold katten innendørs
  • La eventuelt noen andre passe den mens du er gravid

Utredning og diagnose

Dersom du er gravid og lurer på om du kan være smittet, kan en blodprøve gi svar.

I Norge anbefales imidlertid ikke denne blodprøven som en del av rutineprøvene for gravide. Grunnen er at man risikerer å påføre gravide og fostrene mer skade enn nytte, og at prøvene i tillegg er kostbare for samfunnet.

Mange kvinner blir naturligvis engstelige for fosteret dersom de blir smittet under svangerskapet. Sammen med legen kan kvinnen vurdere om det er verdt å ta en fostervannsprøve (amniocentese) etter uke 15.

Ved fostervannsprøve tar man ut litt væske som omgir fosteret med en tynn nål. Ved å analysere denne væsken får man en ganske god test på om fosteret er smittet. Selve testen kan i sjeldne tilfeller medføre en abort, og dette er et dilemma som må drøftes med lege. Dersom du ikke tar testen, kan barnet undersøkes for toksoplasmose etter at det er født.

En påvist smitte i fostervannsprøven vil ikke kunne fortelle oss hvordan og om barnet er rammet. Legen vil derfor gjøre ultralydundersøkelse for å se etter sykdomstegn. Noen ganger påvises forandringer.

Behandling

Dersom blodprøven er positiv for nylig smitte mens fostervannsprøven er normal, kan det være aktuelt å behandle den gravide med legemiddelet spiramycin. Behandlingen gis for å redusere sjansen for at fosteret skal smittes.

Om fostervannsprøven er positiv, vil du bli tilbudt en annen behandling. Før graviditeten har nådd uke 20 vil man tilby sulfadiazin. Senere i graviditeten brukes en kombinasjon med sulfadiazin og pyrimetamin i en måned, mens man tar spiramycin i neste måned.

Pyrimetamin hemmer opptaket hos fosteret av et B vitamin (folinsyre). Derfor må den gravide ta tilskudd med kalsiumfolinat under behandlingen. Behandlingen varer frem til fødselen. Etter fødselen fortsetter ofte behandlingen av barnet med pyrimetamin, kalsiumfolinat og sulfadiazin det første året.

Prognose

Hvis du har fått påvist toksoplasmose under svangerskapet, vil legen ta blodprøver av barnet når det er født for å se om det er blitt smittet i løpet av svangerskapet.

Ca 90 av 100 av de smittede spedbarna virker helt friske når de fødes, men mange kan få påvist helseproblemer når det er gått noen måneder, noen ganger år. Barnet vil derfor bli fulgt opp for å avdekke eventuelle skader som øyeinfeksjon i netthinnen (chorioretinitt), hørselsvansker, epileptiske anfall, lærevansker eller veksthemming.

Ca 10 av 100 barn har imidlertid tydelige tegn på infeksjon når de fødes. De kan ha øyeinfeksjon, forstørret lever og milt, gulsott og lungebetennelse. Hardt rammede barn står i fare for å bli blinde og døve. De kan også få epilepsi. Noen har hjerneskader. Dessverre er noen av barna dødfødte eller dør noen dager etter fødselen.

Øyeinfeksjonen chorioretinitt er den vanligste langvarige komplikasjonen av toksoplasmose. Den kan skade barnets syn permanent. Hvis barnet får øyeproblemer, må det behandles av en øyelege. Barnet kan få nye øyeinfeksjoner gjennom barndommen og senere i livet. Ved legekontroller er det vanlig å sjekke både hørsel og syn.

Parasitten er aldri funnet i morsmelk, så du kan trygt amme selv om du har toksoplasmose.

En kvinne som er smittet i første graviditet vil normalt være immun i den neste graviditeten. Det betyr at den andre graviditeten er trygg for toksoplasmose.