Adenomyose

Hva er adenomyose?

Adenomyose er en relativt hyppig og godartet tilstand der livmorslimhinnekjertler sitter i livmorveggen. Sykdommen er hyppigst hos kvinner i alderen 34 og oppover, men forekommer i alle aldersgrupper. Adenomyose kan oppstå hos alle personer som har en livmor, uavhengig av juridisk kjønn. 

Hos noen kan adenomyose bidra til vansker med å få barn. Den best dokumenterte behandlingen for adenomyose er med en hormonspiral, som blir plassert i livmorhulen. 

Adenomyose er i slekt med endometriose, men regnes som en egen sykdom. Adenomyose er ufarlig og gir ikke økt risiko for kreftutvikling, men kan påvirke livskvaliteten til personer som er rammet.

Symptomer på adenomyose

Symptomer på adenomyose kan tidligst oppstå etter første menstruasjon. Adenomyose gir ikke symptomer hos alle. De vanligste plagene er kraftige menstruasjonsblødninger og mensensmerter, men noen opplever også en del mer diffuse plager.

Kraftige smerter under menstruasjonen  

Omkring 70 til 80 prosent opplever kraftige smerter under menstruasjonen. Mange beskriver også at det samtidig er vondt i korsryggen eller har smerter som stråler ned langs lårene. 

Svært kraftige menstruasjonsblødninger  

50 til 70 prosent opplever svært kraftige menstruasjonsblødninger, spesielt de første to til tre dagene. Dersom du må skifte store bind eller store tamponger annenhver time, eller det kommer klumper, defineres det som kraftig blødning. 

Hyppig vannlating og irritasjon i urinveier  

Omkring 30 prosent opplever irritasjon i urinveier og at de må tisse ofte.

Andre symptomer

Andre symptomer beskrevet i sammenheng med adenomyose er 

• smerter under samleie (dype støtsmerter)  
• kroniske bekkensmerter  
• blødning etter seksuell aktivitet  
• oppblåsthet 

Disse symptomene kan også skyldes en rekke andre tilstander og er ikke spesifikke for adenomyose. 

Symptomene kan forverres med årene. Det er også typisk at symptomene blir verre eller starter etter svangerskap og fødsel. De kan vedvare noen år inn i overgangsalderen, men hos de fleste blir symptomene bedre når de slutter å ha menstruasjon.

Adenomyose i seg selv er ikke farlig, men følgetilstander som lav blodprosent og langvarige kroniske smerter kan påvirke livskvaliteten negativt. Derfor er det anbefalt med behandling av symptomatisk adenomyose.

Kvinnehelse

Her finner du informasjon, råd og verktøy som dekker et bredt spekter av helsesituasjoner og som svarer på spørsmål du møter gjennom livet.

Illustrasjon: Helsenorge

Komplikasjoner som kan komme av adenomyose

Adenomyose er et relativt hyppig funn hos ufrivillig barnløse. Derfor antar forskerne at det bidrar til infertilitet, men de har så langt ikke funnet ut hvor stor risikoen for dette er. Det betyr altså at mange med adenomyose ikke vil oppleve problemer med fertilitet. 

Adenomyose øker også risikoen for å ha spontanabort, for tidlig fødsel og svangerskapsforgiftning. Det er viktig å vite at en økt risiko ikke betyr at dette nødvendigvis vil skje deg. Så langt har forskerne ikke lyktes med å finne ut hvem som har størst risiko, og de fleste vil heldigvis ikke oppleve komplikasjoner. Men sammenlignet med kvinner som ikke har tilstanden, vil kvinner med adenomyose oppleve slike komplikasjoner oftere samlet sett. 

Det er dessverre ingen behandling for å redusere den adenomyose-spesifikke risikoen for svangerskapskomplikasjoner. En sunn livsstil vil likevel redusere risikoen som hos alle, og kan derfor anbefales.

Utredning og diagnose

Adenomyose diagnostiseres med en gynekologisk undersøkelse og en innvendig (vaginal) ultralyd. Hos noen er de tegnene av adenomyose som legen ser på ultralyd veldig tydelig og opplagt, hos andre er de mindre sikre. Det gjelder også om du bruker noen typer hormonbehandling, som kan føre til at adenomyose-tegn blir mindre utpreget.  

MR av livmoren kan i noen tilfeller være til hjelp for å utelukke eller stadfeste diagnosen. Dette vil bare være aktuelt hvis ultralyd ikke gir tilfredsstillende resultat, og det vil påvirke hvilken behandling du får.  

I motsetning til endometriose, er kikkhullsoperasjon ikke egnet for å diagnostisere adenomyose. Forandringene sitter inne i livmorveggen og er dermed ikke synlige ved en slik operasjon. 

Lenge var vevsundersøkelse (histologi) av livmoren, etter at den var fjernet, «gullstandarden» for å stille diagnosen. Dette har helsevesenet gått bort fra siden ultralyd og MR gir god diagnostisk nøyaktighet. Vevsundersøkelse brukes derfor bare for å stadfeste en diagnose som allerede er mistenkt, etter fjerning av livmoren, eller i forskningen. 

Behandling av adenomyose

Det finnes ingen legemidler som har "adenomyose" som offisiell indikasjon, altså behandlingsgrunn. Likevel er ulike medisiner prøvd ut i studier med god effekt.  

Vi er alle forskjellige og reagerer forskjellig på medisiner. Noen kan få plagsomme bivirkninger, mens andre ikke opplever det. For enkelte er det utenkelig å la seg operere, mens andre ser frem til å fjerne livmoren sin. Behandlingen blir derfor tilpasset den enkelte.  

Hvis du har plager, bør du snakke med legen din og be om henvisning til gynekolog ved behov.

Årsaker til adenomyose

Det er ikke nøyaktig kjent hvordan adenomyose oppstår. Det finnes flere teorier, men det er fortsatt behov for mer forskning.  

Hovedteorien er «skade-og-reparasjons»-teorien. Den beskriver at mikroskopiske skader i overgangen mellom livmorslimhinnen og livmorveggen gjør det mulig for slimhinnekjertlene å invadere inn i veggen. Skadene kan for eksempel komme av ukoordinerte og kraftige sammentrekninger av livmoren under menstruasjonen. Også helt vanlige fødsler eller utskrapninger av livmoren kan føre til disse småskadene. 

Kroppen prøver så å lege de små riftene i overgangssonen. Dette kan igjen stimulere til enda mer sammentrekninger som forverrer skadene ytterligere. Denne teorien forklarer hvorfor adenomyose blir verre og verre med årene og etter fødsler. 

En annen teori er at livmorslimhinneceller havner på feil sted i livmorveggen allerede under organutviklingen i fosterstadiet, for så å vokse når du når puberteten. 

Et tredje alternativ er at stamceller, som finnes flere steder i kroppen og som har potensialet til å bli til nesten hvilken vevstype de vil, utvikler seg til livmorslimhinne etter at de har forflyttet seg langs lymfebanene inn i livmorveggen. 

Tilstanden forekommer hyppigere i noen familier, og det er sannsynlig at det er en viss arvelig komponent. Det er ikke klart hvilken rolle livsstil, som for eksempel røyking, lite fysisk aktivitet eller overvekt, spiller i utviklingen av adenomyose.

Å leve med adenomyose

Hos de som har symptomer, anbefales det å behandle adenomyose for å unngå lav blodprosent (anemi) og utvikling av kroniske smerter. Det er vist at begge deler kan føre til kronisk utmattelse og depresjon, og kan bidra til dårligere immunforsvar. 

Kroniske smerter fører ofte til at du har lite energi og overskudd. Inaktivitet som følge av dette kan føre til nye smerter i muskler og skjelett. Regelmessig fysisk aktivitet og en generelt sunn livsstil kan hjelpe med noen av symptomene. Dette kan det være vanskelig å få til helt selv, men fastlegen kan hjelpe deg.  

Kroniske smertetilstander kan skape følelsesmessige utfordringer, for eksempel tanker om ikke å strekke til på jobben, hjemme eller i parforholdet. Noen ganger kan det være klokt å oppsøke psykolog for å sortere disse følelsene. En samtale med sexolog blir også opplevd som svært nyttig av mange med store underlivssmerter.

Prognose

Hos noen vil adenomyose bli forverret med tiden, men ikke hos alle. Har du det bra trenger du ikke være bekymret selv om du har fått diagnosen.  

Mange opplever at symptomene blir verre etter hver fødsel og i tiden fra slutten av 30-årene fram til overgangsalderen. Etter overgangsalderen vil plagene bli gradvis bedre og så forsvinne. 

Adenomyose er en godartet sykdom, og den er ikke forbundet med økt kreftfare. Det er ikke behov for regelmessige kontroller av adenomyose med ultralyd hvis du har god kontroll over symptomene.