Adenomyose

Oppsummering

Adenomyose er en relativt hyppig og godartet tilstand hvor livmorslimhinnekjertler sitter i livmorveggen. Sykdommen er hyppigst hos kvinner i alderen 34 og oppover, men forekommer i alle aldersgrupper. Symptomer kan tidligst oppstå etter første menstruasjon. Adenomyose kan oppstå hos alle som har en livmor, uavhengig av juridisk kjønn.

Adenomyose gir ikke symptomer hos alle, men kan gi plager i form av sterke menstruasjonsblødninger og smerter. Hos noen kan adenomyose bidra til vansker med å få barn. Den best dokumenterte behandlingen for adenomyose er med en hormonspiral, som plasseres i livmorhulen.

Adenomyose er beslektet med endometriose, men regnes som egen sykdom. Adenomyose er ufarlig og gir ikke økt risiko for kreftutvikling, men kan påvirke livskvaliteten til personer som er rammet.

Symptomer på adenomyose

Adenomyose kan gi følgende symptomer:

• Kraftige smerter under menstruasjonen (hos cirka 70-80%). Mange beskriver også at det er samtidig vondt i korsryggen eller iler ned langs lårene.
• Svært kraftige menstruasjonsblødninger, spesielt de første to til tre dagene (hos cirka 50-70%). Må du skifte store bind eller store tamponger annenhver time, defineres det som kraftig blødning.
• Hyppig vannlatning og irritasjon i urinveier (hos cirka 30%).
• Smerter under samleie (dype støtsmerter), bekkensmerter og oppblåsthet kan også forekomme. Disse symptomene kan imidlertid også forårsakes av en rekke andre tilstander og er ikke spesifikke for adenomyose.

Symptomene forverres hos mange med årene, dersom de ikke blir behandlet. Det er også typisk at symptomene blir verre eller starter etter svangerskap og fødsel. De kan vedvare hos noen år inn i overgangsalder, men hos de fleste er symptomene bedre når de slutter å ha menstruasjonen.

Komplikasjoner forårsaket av adenomyose

Adenomyose er et relativt hyppig funn hos ufrivillig barnløse. Derfor antar forskerne at det bidrar til infertilitet, men de har hittil ikke funnet ut hvor stor risikoen for dette er.

Adenomyose øker også risiko for å ha spontanabort, for tidlig fødsel og svangerskapsforgiftning. Det er viktig å vite at en økt risiko ikke betyr at dette nødvendigvis kommer til å skje deg. Hittil har forskerne ikke lyktes med å finne ut hvem som har størst risiko, og de fleste vil heldigvis ikke oppleve komplikasjoner. Men sammenlignet med kvinner som ikke har tilstanden, vil kvinner med adenomyose oppleve slike komplikasjoner oftere samlet sett.

Det er dessverre ingen behandling for å minske den adenomyose-spesifikke risikoen for svangerskapskomplikasjoner. En sunn livsstil vil imidlertid minske risiko som hos alle, og kan derfor anbefales.

Årsaker

Det er ikke nøyaktig kjent hvordan adenomyose oppstår. Det finnes flere teorier, men mer forskning trengs fremdeles.

Hovedteorien kalles «skade-og-reparasjons»-teori. Den beskriver at mikroskopiske skader i overgangen mellom livmorslimhinnen og livmorveggen gjør det mulig for slimhinnekjertlene å invadere inn i veggen. Skadene kan for eksempel komme av ukoordinerte og alt for kraftige livmorsammentrekninger under menstruasjonen. Men også helt vanlige fødsler eller utskrapninger av livmoren kan føre til disse småskadene.

Kroppen prøver så å lege de små riftene i overgangssonen med å øke lokale hormoner (østrogen), men dette stimulerer uheldigvis og utilsiktet til enda mer sammentrekninger, noe som forverrer skadene og dermed adenomyose ytterlige. Denne teorien forklarer godt hvorfor adenomyose blir verre og verre med årene og etter fødsler.

En annen teori er at livmorslimhinneceller havner på feil sted i livmorveggen allerede under organutviklingen i fosterstadiet, for å så vokse når puberteten nås.

En tredje mulighet er at stamceller, som finnes flere steder i kroppen og som har potensialet til å bli til nesten hver vevstype de vil, utvikler seg til livmorslimhinne etter de har forflyttet seg langs lymfebanene inn i livmorveggen.

Tilstanden forekommer hyppigere i noen familier, og det er sannsynlig at det er en viss arvelig komponent, men det ser ut som at det arvelige kanskje ikke spiller den viktigste rollen. Det er ikke klart hvilken rolle livstil, som for eksempel røyking, lite fysisk aktivitet eller overvekt, spiller i utviklingen av adenomyose.

Utredning og diagnose

I første omgang diagnostiseres adenomyose med en gynekologisk undersøkelse og en innvendig (vaginal) ultralyd.

MR-undersøkelse (magnetresonansundersøkelse) av livmoren kan i noen tilfeller være til hjelp for å utelukke eller bekrefte diagnosen. Dette vil være aktuelt kun dersom ultralyd ikke gir tilfredsstillende resultat, og det vil påvirke hvilken behandling du får. Det er varierende kompetanse for å tolke gynekologiske MR-bilder blant røngeninstituttene og det anbefales at MR tas og leses av eksperter på gynekologisk MR.

I motsetning til ved endometriose, er en kikkehullsoperasjon ikke nyttig for å diagnostisere adenomyose. Forandringene sitter inne i livmorveggen og er dermed ikke synlige ved en slik operasjon.

Lenge var vevsundersøkelse (histologi) av livmoren, etter den ble fjernet, «gullstandard» for å stille diagnosen. Dette har helsevesenet gått bort ifra siden ultralyd og MR gir god diagnostisk nøyaktighet, samtidig som vevsundersøkelsen for adenomyose også viser stor variasjon mellom avdelinger. Vevsundersøkelse vil derfor kun brukes for å bekrefte en allerede mistenkt diagnose etter man har fjernet livmoren, eller i forskningen.

Hvordan behandles adenomyose?

Det finnes ingen preparater som har «adenomyose» som offisiell indikasjon, det vil si behandlingsgrunn. Likevel har forskjellige medisiner blitt prøvd ut i studier med god effekt.

Vi er alle forskjellige og reagerer forskjellig på medikamenter. Noen kan få plagsomme bivirkninger, mens andre ikke opplever det overhodet. For enkelte er det utenkelig å la seg operere, mens andre ser frem til å fjerne sin livmor. Behandlingen tilpasses derfor den enkelte. Har du plager så anbefaler vi deg å ta det opp med legen din og be om henvisning til gynekolog ved behov.

Hormonspiral

Hormonspiral er første valg i behandlingen av adenomyose. Den har lavt hormoninnhold og få bivirkninger. I studier vises det at den er svært effektivt mot smerter, kraftige blødninger, irritasjon i urinveier og lav blodprosent.
Spiralen inneholder et hormon som gjør at livmorslimhinneceller blir små og inaktive. Dermed «skrumper» også adenomyosen.

Hormonspiral lindrer symptomene hos mange, og kan også stoppe videre forverring av sykdommen. Hormonspiral er et preparat som generelt tolereres godt, men det kan ta 3-6 måneder hos noen før det virker Hormonspiralen kan også brukes av unge som ikke har født barn.

Andre hormonpreparater

P-piller har man mye forskning på, men for behandling av adenomyose er det kun to, mindre studier. P-piller har vist seg å væreeffektive, men ikke like effektivt som hormonspiral. Likevel fungerer den godt nok for mange. Det er også et fåtall studier som viser at preparat som inneholder virkestoffet dienogest er effektivt mot blødninger og smerter. Dette dekkes imidlertid ikke av blåresept-ordningen og må betales selv.

Sprøyter som skaper forbigående, kunstig overgangsalder er også svært effektive. Disse vil imidlertid kun brukes unntaksvis i noen situasjoner, da bivirkningene kan være kraftige og langtidsbruk er forbundet med benskjørhet og langtidsbivirkninger.

Ikke-hormonell behandling

Traneksamsyre kommer som tabletter og har veldig få bivirkninger. Det demper kraftige blødninger og forhindrer at du får lav blodprosent, men det er viktig å forstå at det er ikke en behandling for selve adenomyosen. Likevel er dette preparatet ofte en viktig del av behandlingen, da det forebygger lav blodprosent.

Det samme gjelder medisiner som inneholder virkestoffene paracetamol og naproxen, som er viktig i å behandle menstruasjonssmerter. Du skal alltid snakke med legen din om hvor mye av disse medisinene det er greit å bruke, og om du trenger en magebeskyttelse for å unngå bivirkninger.

Ved barneønske og ufrivillig barnløshet

Hormonpreparater kan dessverre ikke brukes mens en prøver å bli gravid, men traneksamsyre og paracetamol er trygge valg.
Dersom du sliter med å bli gravid, kan en kunstig befruktning være til hjelp, men dette er ikke en behandling av selve adenomyosen. Dersom man ikke har blitt gravid etter et år regelmessig samleie, anbefales det å oppsøke fertilitetsspesialist (henvisning i det offentlige via fastlegen).

Fjerning av livmoren

Hvis du ikke har noe ønske om å bli gravid i fremtiden og hormonspiralen ikke virker, er det å fjerne livmoren, en så kalt hysterektomi og en effektiv og endelig behandling. Det er ikke mulig å få barn etter man har fjernet livmor.
Du vil etter denne operasjonen miste menstruasjonen fordi livmoren er borte, men du kommer ikke i overgangsalder da eggstokkene (ovariene) ikke fjernes.

Det er også beskrevet livmorbevarende operasjon for adenomyose. Hos de fleste sitter imidlertid adenomyosen spredt i livmorveggen. Det er derfor vanskelig å fjerne adenomyoseceller med kirurgi uten å etterlate en god del og det er vanlig at symptomene kommer tilbake etter en stund Samtidig innebærer et slikt inngrep et høyt risiko for komplikasjoner i en påfølgende graviditet. Da nytte-risiko balansen er ugunstig for dette inngrepet, anbefales dette kun svært unntaksvis.

I enkelte tilfeller kan det være områder med så høy tetthet av adenomyose at vi snakker om et «adenomyom». I disse tilfeller kan det overveies om adenomyomet fjernes med kirurgi. Denne operasjonen medfører også en stor risiko for komplikasjoner i graviditet og fødsel og en forløsning med planlagt keisersnitt vil vanligvis bli anbefalt etter et slikt inngrep. En slik operasjon skalgjennomføres av svært erfarne operatører og vil kun unntaksvis, og kun når det er viktig å bevare livmoren. Det å fjerne deler av livmoren på grunn av adenomyose har ikke vist å forbedre fertiliteten.

Intervensjonsbehandling

Man ser nå også på flere ikke-kirurgiske alternativer for behandling av adenomyose, blant annet «embolisering» og høy-intensitet-fokusert-ultralyd (HIFU). Embolisering brukes også for å behandle muskelknuter og den kan dempe blødninger, men det er ikke anbefalt hvis du har et fremtidig barneønske.

HIFU er dessverre ennå ikke helt etablert i Norge og egner seg ikke for alle typer adenomyose. Men det er ellers en effektiv metode for å dempe kraftige blødninger og smerter forårsaket av adenomyose. Det er ikke vist at HIFU øker risiko ved påfølgende graviditeter og fødsler, men det mangler data om det kan bedre infertilitet.

Prognose

Dersom adenomyose ikke behandles, kan tilstanden forverres med tiden, men ikke hos alle. Mange opplever at symptomene blir verre etter hver fødsel og i tiden fra slutten av 30-årene frem til overgangsalderen (menopause).

Etter overgangsalderen vil plagene bli gradvis bedre og så forsvinne.
Adenomyose er en godartet sykdom, og den er ikke forbundet med økt kreftfare. Det er ikke behov for regelmessige kontroller av adenomyose med ultralyd, dersom du har god kontroll over symptomene.

Adenomyose er en godartet sykdom, og den er ikke forbundet med økt kreftfare.

Å leve med

Det anbefales å behandle adenomyose, for å unngå lav blodprosent (anemi) og kronifisering av smerter. Det er vist at begge deler fører til kronisk utmattelse, depresjon og bidrar til dårligere immunforsvar.

Kroniske smerter medfører ofte at du har lite energi og overskudd. Inaktivitet som følge av dette kan føre til nye smerter i muskler og skjelett. Regelmessig fysisk aktivitet og en generell sunn livsstil kan hjelpe med noen av symptomene. Dette kan være vanskelig å få til helt selv, men fastlegen har muligheten til å støtte dette gjennom bruk av «grønn resept».

Kroniske smertetilstander kan skape følelsesmessige utfordringer, for eksempel tanker om å ikke strekke til på jobben, på hjemmebane og i parforholdet. Noen ganger kan det være klokt å oppsøke psykolog for å «sortere» disse følelsene. En samtale med sexolog oppleves også som svært nyttig av mange med store underlivssmerter.