Når bør du ta en gynekologisk undersøkelse?
Når og hvor ofte du skal ta en gynekologisk undersøkelse avhenger av plager og alder.
Så lenge du ikke har noen plager i underlivet, er det ikke nødvendig med undersøkelse, utover det som anbefales av Livmorhalsprogrammet.
Gynekologiske plager du kan prate med fastlegen din om
Ta kontakt med fastlegen din ved underlivsplager som varer over tid, for eksempel:
• endret utflod og blødningsmønster
• kløe eller svie i underlivet
• smerter eller ubehag ved samleie
• smerter eller ubehag i underliv eller nedre del av magen
• mistanke om seksuelt overførbar sykdom
• blødning etter overgangsalder, om du har vært uten blødninger i over 1 år
Fastlegen kan hjelpe deg å finne ut om du trenger en gynekologisk undersøkelse.
Hvem kan gjennomføre en gynekologisk undersøkelse?
Fastlegen din
Hvis du har behov for å ta en gynekologisk undersøkelse, kan du kontakte fastlegen din.
Fastlegen kartlegger plagene dine og konsekvensene de har for deg i hverdagen. Ofte innebærer kartleggingen også at legen gjennomfører en gynekologisk undersøkelse. Noen ganger tar legen også prøver fra underlivet, fra urin eller blodprøver.
Fastlegen kan også gi deg prevensjonsveiledning, og kan vanligvis sette inn spiral ved en gynekologisk undersøkelse.
Fastlegen kan henvise deg videre til en gynekolog ved behov. Det er ofte viktig at fastlegen undersøker underlivet ditt før du henvises til gynekolog. En slik undersøkelse gir informasjon som gjør det enklere for gynekologen å vurdere henvisningen, spesielt hvis det haster å gi deg time.
Gynekologen
Ved behov henviser fastlegen deg videre til gynekolog. En gynekolog er spesialist innen fødselshjelp og kvinnesykdommer, som kan gjøre en grundig vurdering av dine plager i underlivet. Gynekologen kan også ta prøver og har mulighet å gjøre undersøkelse med ultralyd.
Ved henvisning fra fastlege, får du time hos gynekolog ved et sykehus eller en gynekolog med offentlig avtale. Da betaler du vanlig egenandel og det koster mindre enn å gå privat.
Hvis du velger å gå til privat gynekolog uten offentlig avtale, trenger du ikke henvisning. Da må du betale for timen og undersøkelsen selv.
Jordmor
Jordmødre er utdannet til å gjøre enkle gynekologiske undersøkelser og ta livmorhalsprøver. Jordmødre gir prevensjonsveiledning og du får hjelp til å finne hvilken prevensjon som kan passe for deg.
Hvis du er ungdom, kan jordmor ved Helsestasjon for ungdom (HFU) gjøre en gynekologisk undersøkelse og hjelpe deg å velge prevensjon. Du får også sjekket deg for seksuelt overførbare sykdommer der.
Hva skjer på en gynekologisk undersøkelse?
Hvis du skal ta en gynekologisk undersøkelse, er det vanlig at timen varer i 15 til 30 minutter. Den fysiske undersøkelsen tar vanligvis bare mellom 5 til 15 minutter.
En gynekologisk undersøkelse kan bestå av flere deler:
Samtale
Timen starter gjerne med at legen spør deg om sykehistorie, menstruasjonssyklus, prevensjon, overgangsalder, seksuell helse og eventuelle underlivsplager.
Hvis du gruer deg eller du tidligere har opplevd gynekologiske undersøkelser som vanskelige eller opplevd seksuelle overgrep, kan du si fra til legen. At legen vet litt om deg, gjør ofte samarbeidet og undersøkelsen lettere.
Fysisk undersøkelse
For at legen skal kunne gjøre en fysisk undersøkelse av underlivet ditt, blir du bedt om å kle av deg nedentil (truse og bukse/skjørt). Noen ganger får du et lite håndkle eller papir du kan ha foran deg så du ikke føler deg så naken. Dette kan også brukes til å fjerne gelé fra undersøkelsen etterpå.
Undersøkelsen skjer mens du sitter i en gynekologisk stol, der bena hviler i benholdere og ryggen er litt hevet, slik at du ikke ligger helt flatt. Din oppgave er å prøve å være tung i rumpe og lår, og huske på å puste. Det er lurt å ake rumpa langt ut på benken. Legen bruker hansker under undersøkelsen.
Vanligvis forklarer legen hva som skal skje, før og når undersøkelsen pågår. Hvis du ikke ønsker dette, kan du si fra. Du kan alltid si stopp når du vil, både før og underveis i undersøkelsen. Da tar legen en pause eller avbryter.
Undersøkelsen skal vanligvis ikke gjøre vondt om du ikke har spesifikke plager som gjør at du allerede har smerter i området. Noen opplever ubehag. Særlig hvis det er første gangen du gjør en slik undersøkelse eller ikke har hatt samleie før.
Undersøkelse av vulva
Vulva er den synlige, ytre delen av det kvinnelige kjønnsorganet, bestående av kjønnslepper, klitoris, urinrørsåpning og skjedeåpning. Legen ser først på ytre og indre kjønnslepper og skjedeinngangen for å se etter tegn på sår, hevelser, fargeendringer og utslett.
Undersøkelse av skjeden og livmorhalsen
Etter å ha sett på vulva kikker legen inn i skjeden ved hjelp av et spekel med en géle. Det finnes ulike størrelser på spekel, og legen gjør en vurdering på hva som passer til deg.
Legen vurderer slimhinnen i skjeden, utfloden og livmorhalsen. For å teste seksuelt overførbare infeksjoner (som klamydia og gonoré) eller teste pH på utfloden bruker legen en bomullspinne. Noen tilbyr test for seksuelt overførbare infeksjoner som en selvtest du selv kan ta på toalettet. Noen ganger tar legen prøver og kan undersøke utfloden i mikroskopet for å se etter bakterier og celler.
Livmorhalsprøve
En livmorhalsprøve (celleprøve) tas mens spekelet er inne i skjeden. Legen fører en liten børste opp til livmorhalstappen for å samle opp celler. Det skal ikke gjøre vondt, men kan være litt ubehagelig. Det er normalt å blø litt etter denne prøven.
Her kan du lese mer om hva som skjer når du skal ta en livmorhalsprøve.
Undersøkelse av livmor og eggstokker
Legen undersøker også ofte størrelsen og plasseringen av livmoren og eggstokkene.
Legen bruker hansker, oftest med gelé. Deretter bruker legen hendene til å kjenne etter unormale funn i underlivet ditt, med en hånd på magen og oftest to fingre inn i skjeden mot livmortappen, livmoren og eggstokkene. Dette er for å oppdage smerter og/eller forandringer.
Det er viktig at du sier ifra til legen hvis noe av dette føles vondt.
Noen ganger kan legen anbefale at du tar prøver fra underlivet, blodprøver, urinprøver eller en ultralydundersøkelse. Ultralydundersøkelsen er oftest vaginal (innvendig), og gjennomføres ved at legen fører en ultralyd-probe inn i skjeden. Dette gjør vanligvis ikke vondt, men for noen kan det kjennes ubehagelig.
Utstyret legen bruker under en gynekologisk undersøkelse
Utstyret som blir brukt i en gynekologisk undersøkelse er vanligvis spekel, undersøkelsesgelé, prøvetakningsutstyr og ultralyd.
Spekel er et medisinsk instrument som brukes for å holde skjedeåpningen åpen. Legen bruker spekelet til å se på skjedevegg, livmorhals, utflod og blødninger. Det finnes ulike størrelser av spekel. Oftest er de laget av metall eller plast.
Det blir brukt en bomullspinne og/eller børste til å ta prøver i underlivet. bomullspinnen er en liten pinne med bomull på enden. Bomullspinner brukes til å ta prøver eller stryke over slimhinnene. Børsten brukes til å ta celleprøve fra livmorhalsen.
Ultralyd er et apparat som brukes til å kunne se hvordan kroppen din ser ut innvendig. Ultralyd kan brukes til å se livmor, eggstokker og foster. Undersøkelsen gjøres oftest innvendig med en ultralyd-probe, et rørformet instrument som føres inn i skjeden. Utvendig ultralyd på magen brukes i noen tilfeller, men er mest vanlig ved svangerskapsundersøkelser.
Forberedelser og gode tips til undersøkelsen
- Tenk gjennom og skriv ned symptomer og plager før timen, og ta med listen til legen.
- Du trenger ikke å fjerne hår i underlivet før en gynekologisk undersøkelse.
- Ha på klær som er lett å ta av.
- Fokuser på å være tung i rumpe og lår slik at du spenner deg minst mulig i bekkenet.
- Pust godt inn med magen, og konsentrer deg gjerne om å puste rolig gjennom undersøkelsen.
Har du opplevd noe ubehagelig hos legen?
Snakk med noen hvis du opplever en undersøkelse som annerledes enn forventet eller ubehagelig.
Du kan snakke om det med en annen lege eller annet helsepersonell. Helsepersonellet vil lytte til det du har å si og har taushetsplikt, så det du sier blir mellom dere. De kan gi deg informasjon og eventuelle råd om hva du bør gjøre videre.
Du kan også ta kontakt med Pasient- og brukerombudet (pasientogbrukerombudet.no) for råd og veiledning hvis du er usikker på det du har opplevd. Pasient- og brukerombodet har taushetsplikt og du er anonym om du ønsker det.