Soppinfeksjon i underlivet
Den mest vanlege plaga ved soppinfeksjon i underlivet er endra utflod frå skjeden. Du kan òg klø og kjenne deg sår. Soppen er vanlegvis enkel å behandle, men hos enkelte kvinner kjem han stadig tilbake.
Bakteriell vaginose er en infeksjon i skjeden (skjedekatarr). Infeksjonen kan være plagsom, men er ikke farlig. Bakteriell vaginose behandles med antibiotika.
Bakteriell vaginose skyldes en ubalanse i bakteriefloraen i skjeden. Vi vet ikke sikkert hva som forårsaker tilstanden, men risikoen øker med ny partner eller ved hyppig partnerbytte.
Bakteriell vaginose er i utgangspunktet en uskyldig infeksjon som ofte forsvinner av seg selv, men den er blitt knyttet til alvorlige komplikasjoner dersom man får det under graviditet.
Bakteriell vaginose under svangerskapet kan øke risikoen for:
Vanlige symptomer er tyntflytende grå eller hvit utflod fra skjeden. Denne kan ha ubehagelig fiskeaktig lukt som blir mer markert etter sex.
Ved mistanke om bakteriell vaginose kan legen ta en penselprøve fra utfloden fra skjeden til pH testing/sniff-test og se på et utstryk under et mikroskop.
Bakteriell vaginose behandles med antibiotika. Antibiotika er legemidler som dreper bakterier, og behandlingen er vellykket hos de aller fleste. Antibiotikabehandlingen kan tas i tablettform som svelges, i form av en gel, krem eller kapsler (kalt vagitorier) som innføres i skjeden.
Legemiddelet metronidazol gis vanligvis som standard behandling. Tabletter eller gel fungerer omtrent like bra, men gelen gir sannsynligvis mindre bivirkninger. Andre ganger forskriver legen klindamycin gel eller krem. Behandlingen varer fra tre til syv dager.
Dersom man stadig får tilbakefall kan legen anbefale metronidazol gel to ganger i uken i opptil seks måneder.
Antibiotika kan gi bivirkninger som kvalme og soppinfeksjon i skjeden. Tablettene kan blant annet gi en metallsmak i munnen.
Du bør unngå å kombinere metronidazol med alkohol. Kombinasjonen kan gjøre deg svært syk med symptomer som rødme i ansiktet, hodepine, pustevansker, kvalme og oppkast. Du bør også unngå å drikke alkohol i 24 timer etter at du har tatt siste dose med antibiotika.
Clindamycin krem og vagitorier er oljebaserte, og skal ikke kombineres med latexpessar/kondom. Er du usikker på om du bruker prevensjon som inneholder latex kan du spørre om dette på apoteket. Prevensjon som er laget av lateks kan bli svekket av oljebaserte legemidler.
Et alternativ til antibiotikabehandling er antiseptisk behandling (Dekvalin vaginaltabletter 10 mg x1) i 6 dager.
Den mest vanlege plaga ved soppinfeksjon i underlivet er endra utflod frå skjeden. Du kan òg klø og kjenne deg sår. Soppen er vanlegvis enkel å behandle, men hos enkelte kvinner kjem han stadig tilbake.
Hvis du er gravid og har symptomer på bakteriell vaginose vil du vanligvis behandles med metronidazol-tabletter.
Rutinemessig behandles ikke partnere, men noen leger anbefaler å avstå fra sex under behandlingen.
Hos noen kvinner går bakteriell vaginose vekk uten behandling, mens andre kvinner har vanskeligheter med å bli kvitt det. Selv etter behandling, vil om lag en tredjedel av kvinner få tilbakefall. Ved hyppig tilbakefall bør du unngå sterke såper og boblebad.
Bakteriell vaginose kan gjøre det lettere å bli smittet av andre kjønnssykdommer, og du bør derfor sjekke deg for dette.
Bakteriell vaginose (Skjedekatarr). Helsebiblioteket.no, 2021.
Bacterial vaginosis (PDF). Originalbrosjyre fra BMJ Best Practice, 2020.