Alternativ behandling

Alternativ behandling er helserelatert behandling som i hovedsak blir gitt utenfor helsevesenet. Mange i Norge setter sammen sitt eget «helsevesen» ved å bruke ulike former for alternativ behandling.

Hva er alternativ behandling?

Alternativ behandling er helserelatert behandling som i hovedsak gis utenfor helsevesenet. 

Eksempler på alternativ behandling er: 

  • akupunktur
  • aromaterapi
  • homøopati
  • soneterapi 

Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) har en liste over alternative behandlingsformer (nafkam.no).

Det er lov om alternativ behandling av sykdom som regulerer hva som er regnet som alternativ behandling eller ikke. 

I utgangspunktet er ikke religiøs virksomhet regnet som en form for alternativ behandling.  I noen tilfeller kan behandlinger med et religiøst preg allikevel bli regnet som alternativ behandling. Dette gjelder for eksempel om behandlingen: 

  • blir markedsført
  • gir løfte om helbredelse 
  • er en betalingstjeneste 

Skjønnhetspleie og velvære regnes som oftest ikke som alternativ behandling. 

Andre ord som blir brukt om alternativ behandling

Alternativ medisin

Lov om alternativ behandling av sykdom kom i 2004. Da ble det offisielle begrepet endret fra alternativ medisin til alternativ behandling. I dagligtale blir uttrykket alternativ medisin fortsatt brukt. 

Naturmedisin

I dagligtale bruker flere naturmedisin som en betegnelse på alternativ behandling. Noen ganger blir naturmedisin brukt om alternativ bruk av midler fra naturen, mens andre ganger brukes ordet om alternativ behandling generelt.

Komplementær behandling

Begrepet komplementær behandling blir brukt når pasienten benytter alternative former for behandling, i tillegg til behandling i helsevesenet. Dette er ikke et offisielt begrep, og endrer ikke de juridiske forholdene rundt den alternative behandlingen som blir gitt. 

Integrativ behandling

Integrativ behandling blir brukt når alternative behandlingsformer er en del av behandlingstilbudet i helsevesenet. Eksempler på integrativ behandling er sykehus som tilbyr akupunktur eller kunstterapi, i tillegg til standard behandling. 

Hva har alternative behandlere lov til? 

En alternativ behandler er en person som ikke har helsefaglig autorisasjon, og som tilbyr og utøver helserelatert behandling utenfor helse- og omsorgstjenesten.

Alternative behandlere kan gi behandling til alvorlig syke dersom målet ikke er å behandle selve sykdommen. 

De har for eksempel lov til å gi behandling som skal:

  • dempe symptomer som følger av sykdommen
  • styrke immunforsvaret
  • dempe bivirkninger av medisinsk behandling 

Alternative behandlere kan stille diagnoser og behandle ut fra egne teorier. Deres forståelse av helse og sykdom, trenger ikke å samsvare med kunnskap fra helsevitenskapen. 

Hva har alternative behandlere ikke lov til? 

Lovverket setter grenser for hva alternative behandlere har lov til.  

De har ikke lov til å:

  • utføre inngrep eller gi behandling som kan medføre alvorlig helserisiko
  • behandle allmennfarlige smittsomme sykdommer, som for eksempel smittsom hjernehinnebetennelse
  • behandle alvorlige sykdommer og lidelser, som for eksempel 
    • kreft
    • multippel sklerose (MS)
    • alvorlig depresjon
    • schizofreni

Unntaket er hvis behandlende lege går med på at pasienten kan få alternativ behandling for sykdommen. Når helsepersonell utøver alternativ behandling, er de også underlagt helsepersonelloven.

Hvor mange bruker alternativ behandling?

Det er anslått at om lag 25 prosent av den norske befolkningen fikk behandling av en alternativ behandler i 2022. 

Om naturprodukter (som ginseng, hvitløk og ingefær) og selvhjelpsteknikker for terapeutiske formål (som yoga og meditasjon) også regnes med, brukte om lag 40 prosent alternativ behandling i 2022.

Dine rettigheter ved alternativ behandling

Alternative behandlere har taushetsplikt, og du har rett til innsyn i journalen din. 

Pasient- og brukerrettighetsloven gjelder i utgangspunktet helsehjelp fra den offentlige helsetjenesten, ikke ved bruk av alternativ behandling. Det betyr at du ikke kan kreve at det offentlige skal legge til rette for bruk av alternativ behandling.

Du kan heller ikke kreve at det offentlige kan bistå deg hvis er misfornøyd og vil klage på behandlingen. 

Betaling for alternativ behandling

Når du bruker alternativ behandling utenfor det offentlige helsevesenet, må du selv betale for det. Det er de alternative behandlerne som bestemmer hvor mye det koster.  

Om behandlingen er en del av det offentlige helsetilbudet kan du få dekket dine utgifter. Noen forsikringsselskap dekker også utgiftene dine til behandling med for eksempel akupunktur, massasjeterapi eller lignende. Vanligvis må du i slike tilfeller betale en egenandel. Les mer om betaling for helsetjenester

Bivirkninger etter alternativ behandling

All helsebehandling har risiko for bivirkninger, også alternativ behandling. 

Direkte risiko for bivirkninger

Risikoen for direkte bivirkninger av alternativ behandling varierer stort, etter hvilken behandlingsmetode som blir brukt. Rapporterte bivirkninger varierer fra:

  • Milde og ufarlige bivirkninger som forbigående kvalme og hodepine.
  • Mer alvorlige bivirkninger som infeksjoner og symptomer på forgiftning. 

Indirekte risiko for bivirkninger

Hvis du utsetter nødvendig behandling hos lege ved å heller bruke alternativ behandling, kan dette føre til at helsetilstanden din blir forverret. 

Risiko for feilbehandling 

Det er i tillegg en viss risiko for feilbehandling. Det finnes for eksempel tilfeller der akupunkturnåler er satt feil og resultert i punktert lunge og hull på hjertet.

Hva bør du tenke på i forkant?

Du bør aldri erstatte nødvendig behandling fra lege, sykehus eller andre offentlige helsetjenester med alternativ behandling.

Snakk med legen din om all behandling du bruker.  Medisiner, kosttilskudd og naturprodukter kan gi bivirkninger når de blir brukt alene. De kan også påvirke effekten av hverandre hvis du bruker dem samtidig. Om legen din er usikker på om din bruk av helseprodukter er trygg eller ikke, er det mulig å kontakte RELIS (regionale legemiddelinformasjonssentre). Du kan også selv søke i databasen til RELIS.

Snakk med den alternative behandleren om helseproblemene du søker hjelp for.

Spør om hvordan metodene hen bruker skal kunne hjelpe deg, hvor mange behandlinger det vil ta, og om det er sider ved behandlingen du bør være oppmerksom på. 

Bruk upartiske kilder når du skal ta helsevalg. På NAFKAM sine nettsider finnes et nettleksikon med en A-Å liste over vanlige alternative behandlinger. Der kan du lese om: 

  • hva behandlingen går ut på
  • hva forskningen sier om effekten av behandlingen
  • risikoen for bivirkninger

Kan jeg klage på behandlingen? 

Hvis behandleren tilhører en utøverorganisasjon, kan du prøve å klage til organisasjonen. De fleste organiserte behandlere opplyser hvilken organisasjon de tilhører, for eksempel på nettsidene sine. Du kan også prøve å finne ut hvilken utøverorganisasjon behandleren din tilhører i Brønnøysundregisterets register for utøvere av alternativ behandling

Det finnes ingen offentlig instans du kan klage til på den alternative behandlingen du har mottatt. Det er fordi alternative behandlere ikke er underlagt helsefaglig tilsyn fra det offentlige. 

Unntaket er dersom behandlingen ble gitt av helsepersonell, eller innenfor helse- og omsorgstjenesten. Du har da rett til å klage hvis du mener at du ikke har fått oppfylt dine rettigheter, eller at du ikke har mottatt de helsetjenestene du har krav på. 

Tilsyn

Selv om det ikke finnes en offentlig instans du kan klage til på selve behandlingen, finnes det offentlige tilsynsordninger som berører andre aspekter av alternativ behandling:

Alternativ behandling i utlandet

Lovverket som regulerer alternativ behandling gjelder bare i Norge. I andre land er det andre lover som gjelder. Det varierer i ulike land hva som blir regnet som alternativ behandling og hvordan slik behandling er regulert. 

Hvis du vurderer å reise til utlandet for behandling, bør du alltid undersøke hva som gjelder i det landet du skal til. Undersøk:

  • hvilke lover som gjelder
  • hvilke rettigheter du har  

NAFKAM Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin. NAFKAM-undersøkelsen 2022 [Internett]. [Oppdatert 10.01.2023; hentet 11.04.2023]. Tilgjengelig fra: https://nafkam.no/nafkam-undersokelsen-2022 

Innholdet er levert av Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin - NAFKAM

Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin - NAFKAM . Alternativ behandling . [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert onsdag 8. mai 2024 [hentet torsdag 23. mai 2024]. Tilgjengelig fra: https://www.helsenorge.no/behandlere/alternativ-behandling/

Sist oppdatert onsdag 8. mai 2024