Hjelp til deg med rusproblemer

Rusproblemer kan ramme alle, i alle aldre. Det finnes ulike tilbud som kan hjelpe deg. Hva slags hjelp du bør søke, kommer blant annet an på hvor alvorlig rusproblemet er.

Mestring og reduksjon

Mange klarer å mestre rusproblemer ved egen innsats og med støtte fra familie, nettverk, frivillige organisasjoner eller selvhjelpstilbud. Noen trenger mer hjelp og hvis du eller noen du kjenner trenger bistand, kan fastlegen være god støtte.  

Test deg selv: Verktøy for å kartlegge egne rusproblemer

Tester som Audit og Dudit, Alcohol E, Dudit E eller andre verktøy kan gi deg en pekepinn på om du har milde, moderate eller alvorlige rusproblemer. Bruk verktøyene for å følge med på eget rusbruk, eller for å finne ut om du bør ta grep eller søke hjelp.

Hjelp til deg med lette til moderate rusproblemer

Hjelp for rusproblemer fra kommunen

Alle kommuner/bydeler har ansatte med ansvar for å følge opp personer med rusproblemer som søker hjelp. De kan gi råd, veiledning og terapeutiske samtaler. De har taushetsplikt og kan henvise til spesialisthelsetjenesten. Du finner informasjon om tjenestene på kommunens nettside. 

Tjenester kan være organisert forskjellig i ulike kommuner. I noen kommuner er hjelpen organisert i NAV, andre steder i egen rustjeneste eller i en felles enhet for rus og psykisk helse. 

Eksempler på kommunale tjenester er: 

  • råd og veiledning gjennom ruskonsulent og fastlege 
  • praktisk støtte og opplæring 
  • hjelp med å søke videre hjelp 
  • Hjelp til å komme i eller stå i arbeid 
  • Hjelp til å finne et midlertidig sted å bo 
  • Hjelp til å skaffe bolig  

Det er ikke et krav om at du er rusfri for å få kommunale tjenester. Kommunen vil også være ansvarlig for å følge deg opp etter en eventuell innleggelse i spesialisthelsetjenesten, tilbudet tilpasses det du har behov for.  

Kommunen skal ha tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til mennesker med behov for øyeblikkelig hjelp. Dette tilbudet heter ofte kommunale akutte døgnplasser (KAD), Tilbudet gjelder også mennesker med rusproblemer.  

Hjelp for rusproblemer i spesialisthelsetjenesten

Hvis du trenger mer hjelp for rusproblemene, kan du bli henvist til spesialisthelsetjenesten – tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Både kommunens sosialtjeneste, helse- og omsorgstjeneste og lege kan henvise deg til TSB. Her blir henvisningen vurdert og innen 10 dager får du svar på om du har rett til spesialisthelsetjeneste og i så fall hva slags tilbud, poliklinisk eller døgnbehandling. 

Behandling i TSB kan omfatte avrusning, kartlegging/utredning, poliklinisk behandling, dagbehandling, døgnbehandling og ambulerende oppfølging/behandling.

Behandlingstilbudet i spesialisthelsetjenesten

Hvis du får rett til behandling, vil den som oftest starte i poliklinikk ved ditt lokale sykehus. Behandlingen begynner med en kartlegging av dine rusproblemer og hvordan du fungerer på forskjellige områder i livet. Dere vil også kartlegge eventuelt andre psykiske eller fysiske utfordringer. Videre behandling blir tilpasset din situasjon og de målene du ønsker å oppnå. Eksempler på behandlingstilnærminger er motiverende intervju og kognitiv terapi. I døgnbehandling er miljøterapi, gruppebehandling, fysisk aktivitet og arbeidsrettede tiltak vanlig.  

Tverrfaglig spesialisert rus- og avhengighetsbehandling er tverrfaglig, det vil si at behandlingen involverer ulike yrkesgrupper som samarbeider: lege, psykolog og sosialarbeidere. Behandlingen inneholder blant annet teknikker for mestring som hjelper deg med å øke motivasjonen for å slutte med rusmidler eller kontrollere bruken.  

Behandlingen inkluderer også hjelp for å forebygge tilbakefall og andre utfordringer i livet.  

Har du både rusproblemer og psykisk lidelse, må du få behandling som ser disse to problemene i sammenheng. 

Nasjonal faglig retningslinje for rusbehandling gir anbefalinger om behandling og oppfølging av personer som har et rusmiddelproblem eller har avhengighet til spill eller doping.  

Avrusning 

Mange kan ha behov for avrusning i starten eller underveis i et behandlingsforløp. Avrusningen kan skje poliklinisk ved dagbehandling eller ved innleggelser i en avrusningsenhet.

Avrusning på institusjon innebærer medikamentelle, medisinske, miljøterapeutiske og sosiale tiltak for å hjelpe deg å komme igjennom avrusnings- og abstinensfasen ved rusmiddelavhengighet.

Du får tilbud om opphold i et skjermet miljø med individuelle tiltak for akkurat din tilstand. Din behandler vurderer ditt behov og har oversikt over de ulike tilbudene. 

Hjelp til deg med alvorlige rusproblemer

Alvorlige rusproblemer innebærer tvangsmessig bruk eller fortsatt bruk til tross for skadelige konsekvenser for deg. Avhengighet av rusmidler krever oftest profesjonell behandling. Har du samtidig psykiske lidelser  må du få behandling på begge områder samtidig.

Har du alvorlige rusproblemer, vil som regel tiden fra henvisning til tilbud om behandling være kort. Som pasient har du rett til å medvirke, og tjenestene har plikt til å involvere deg i undersøkelser og behandlingstilbud og tilgjengelige behandlingsvalg. Om behandlingen skal skje i poliklinikk eller døgnenhet er avhengig av hvor alvorlige problemene dine er. Behandlingstilbudet tilpasses deg, din tilstand og dine ønsker.  .

Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er spesialisthelsetjenestens tilbud til pasienter med opiatavhengighet som ønsker behandling ved hjelp av legemidler.

Velg behandlingssted

Hvis du får rett til døgnbehandling vil du få tilbud på et helseforetak eller privat virksomhet som har driftsavtale med det regionale helseforetaket. 

Du kan også finne opplysninger om behandlingstilbudet og i kartet over TSB i Norge på tsb.no.

Hvor mye koster rusbehandling? 

Du må betale egenandel for behandling på poliklinikk, denne teller med i opptjening til frikort for helsetjenester. For behandling ved en døgninstitusjon er det ikke egenandel. 

Bruker- og pårørendemedvirkning

Brukermedvirkning er både en rettighet og av betydning for et godt behandlingsresultat i TSB. Det vil si at du har rett til å medvirke når du mottar helse- og omsorgstjenester fra det offentlige.  

Personer med rusproblemer har rett til individuell plan (IP) og ansvarsgruppe for å sikre sammenhengende behandling og koordinert oppfølging. 

Er du pårørende til en med rusproblemer?

Involvering av pårørende i behandlingen øker sjansen for at behandlingen virker. Pårørende kan for eksempel få tilbud om å delta i terapi og felles samtaler.  

Pårørende kan ha behov for egen helsehjelp. Mange vil kunne få støttesamtaler hos sin fastlege, men ved behov for spesialisthelsetjeneste kan du henvises videre fra fastlegen. 

For de fleste er det å være pårørende til en med rusproblemer en stor belastning. Helseforetakene har plikt til å gi pårørende informasjon og opplæring slik at de kan mestre situasjonen bedre. Mestrings- og læringssentre i ditt helseforetak kan ha slike tilbud. Mange pårørendeorganisasjoner tilbyr støtte, veiledning, kurs og oppfølging av pårørende.

Involvering av pårørende i pasientbehandlingen bedrer prognosen. Dette kan skje direkte gjennom deltakelse i terapi, for eksempel gjennom felles samtaler, eller ved at pårørende på andre måter settes i stand til å støtte pasientens bedringsprosess.

Pårørende kan ha behov for egen helsehjelp. Mange vil kunne få støttesamtaler hos sin fastlege, men ved behov for spesialisthelsetjeneste kan du henvises videre fra fastlegen.

Pasient- og brukerrettigheter  

Som pasient har du rettigheter, du har også rett til å klage dersom du ikke mottar de helse- og/eller omsorgstjenestene som du har krav på. Det samme gjelder om du som pasient eller bruker ikke får oppfylt de rettighetene du har i forbindelse med mottak av tjenestene. Nærmeste pårørende har også klagerett. 

Mer fra Helsedirektoratet

Gravid med rusproblemer?

Hvis du er gravid og har rusproblemer, er det viktig at du tar dette opp med fastlege, jordmor eller andre kontaktpersoner i helsetjenesten. Alkohol er det mest skadelige rusmiddelet for fostret. Risikoen for misdannelser, hemmet vekst og skader i nervesystemet hos fosteret (føtalt alkoholsyndrom, FASD), øker proporsjonalt med mengde inntatt alkohol. Det er ingen sikker nedre grense for skadefri alkoholbruk under svangerskap. 

En henvisning vil sikre at du kommer raskt inn i behandling. Det er etablert eget pasientforløp for gravide med rusproblemer. Det finnes behandlingstilbud av gravide med rusproblemer i hver helseregion. 

I Norge finnes det mer enn 500 selvhjelpsgrupper av og med personer med rus- og avhengighetsproblemer. Formålet er å bruke egne og likemenns krefter og ressurser til å mestre eller komme ut av avhengighet til rusmidler eller spill.  

Mange blir kjent med hva egne problemer handler om og lærer seg å håndtere dem bedre gjennom selvhjelpsgrupper eller selvhjelpsprogram, der en kan støtte og oppmuntre hverandre. Selvhjelpsarbeid, både individuelt og i gruppe, handler om å gjøre skrittvise endringer i eget liv. 

Her er en liste over noen aktører innen bruker- og pårørende organisasjonene.  

proLAR Nett - Nasjonalt forbund for folk i LAR

Brukerorganisasjonen proLAR Nett er av og for brukere av LAR.

RUSinfo

915 08 588

Monday-Friday from 11:00 to 18:00

Ring eller chat med RUSinfo helt anonymt, og få svar på det du lurer på om rus.

Ivareta – pårørende berørt av rus

800 40 567

Trenger du råd eller noen å snakke med? Ring støttetelefonen for pårørende.

Content provided by Nasjonal kompetansetjeneste TSB

Nasjonal kompetansetjeneste TSB. Hjelp til deg med rusproblemer. [Internet]. Oslo: The Norwegian Directorate of Health; updated Wednesday, May 29, 2024 [retrieved Tuesday, July 23, 2024]. Available from: https://www.helsenorge.no/en/rus-og-avhengighet/hjelp-med-rusproblemer/

Last updated Wednesday, May 29, 2024