Fotsår og pleie av føtter ved diabetes

Godt stell av føttene er viktig for å unngå infeksjoner og i verste fall amputasjon, om du har diabetes. Her finner du råd om fotpleie og behandling av fotsår om du har diabetes.

Barnebeinte føtter illusterer fotsår og fotpleie ved diabetes

Risiko for fotskader ved diabetes

Diabetes kan skade nerver og blodkar og kan påvirke følelsen (sensibiliteten) og blodomløpet i føttene. Risikoen for dette øker hvis du har høyt langtidsblodsukker over tid. Når følsomheten i føttene blir nedsatt, kan det bli vanskeligere å oppdage skader og sår under føttene, og å oppdage økt trykk eller slitasje på en del av foten på grunn av feilstillinger. Det er derfor viktig at du får føttene undersøkt hvert år av en lege, diabetessykepleier eller fotterapeut med kunnskap om diabetes.

Dette gir økt risiko for fotsår:

  • tidligere fotsår
  • nerveskader (nevropati)
  • nedsatt blodsirkulasjon i føttene (perifer karsykdom)
  • høyt langtidsblodsukker (HbA1c)
  • røyking
  • misdannelser eller feilstillinger i føttene
  • nedsatt syn
  • langvarig diabetes
  • høy alder
  • psykiske problemer
  • leddproblemer

Behandling av fotsår

Det er veldig viktig at fotsår (selv om såret ikke gjør vondt) får rask og riktig behandling. Da kan du unngå infeksjoner, som i verste fall kan føre til amputasjon.

Utredning og behandling av andre tilstander som kan gi fotsår

Riktig behandling av fotsår krever at du går til legen. Der vil du få en grundig utredning, for å finne ut hva slags type fotsår du har. I tillegg vil legen vurdere om andre tilstander kan ha forårsaket eller bidratt til at du har fått fotsår. Andre tilstander kan være:

  • Trange blodårer til beina (åreforkalkning)
  • Sykdommer i blodårene som fører blodet vekk fra beina (venene)
  • Sykdommer som kan gi hevelser (for eksempel hjertesvikt eller nyresvikt)
  • Nerveskader i føttene på grunn av andre forhold enn diabetes (som overforbruk av alkohol, lavt stoffskifte, mangel på vitamin B12, bivirkning av medisiner)

Både hovedårsaken til fotsåret og eventuelle andre tilstander bør behandles. Behandlingen kan for eksempel være:

  • tiltak for å bedre langtidsblodsukkeret
  • åpning av trange pulsårer til beina (utblokking)
  • tiltak for å redusere hevelser i beina

Behandling av selve fotsåret

Det finnes en rekke ulike behandlinger og hjelpemidler du kan benytte ved ulike typer sår. Behandlingen av selve fotsåret kan bestå av:

  • å avlaste såret (ikke tråkke, sitte eller ligge på det)
  • korrekt sårstell av helsepersonell med erfaring med diabetes
  • å behandle infeksjoner
  • å tilpasse sko

Noen ganger kan det være behov for antibiotika eller kirurgisk behandling (kirurgisk rensing av såret).

Ulike typer sår krever ulik type sårstell. For eksempel må sårstellet tilpasses hvor mye såret væsker og om det er infeksjon i det eller ikke. Det er derfor viktig at du følges opp av noen med nok kunnskap og erfaring.

Det er viktig at du (eller familie eller hjemmesykepleie) undersøker føttene som avtalt med legen når du har fotsår, at du har fått opplæring i hva du skal se etter, og at du vet når du skal ta kontakt med helsepersonell.

Du bør ta kontakt med helsepersonell dersom du opplever tegn på infeksjon i foten, som:

  • hevelse
  • unormal varme
  • rødhet
  • smerte
  • nedsatt bevegelighet (funksjon)

Forebygging av nytt fotsår

Har du hatt fotsår tidligere bør du bruke fuktighetskrem når du har tørr hud under føttene. Du bør også gå jevnlig til fotterapeut for å klippe negler og fjerne død hud.

Har du hatt fotsår bør du få en vurdering av behov for spesialtilpassede såler, fottøy og eventuelle andre hjelpemidler for å forhindre nye sår. Etter et tidligere fotsår bør du bli fulgt opp på sykehuset av et diabetes-fotteam.

Slik kan du forebygge fotsår

Fotsår kan oppstå hvis du har blemmer eller sprekker i huden. Det er derfor viktig at du forebygger sår ved å stelle føttene godt, kontrollerer at innsiden av skoene er hele og jevne og sjekker at det ikke er kommet småstein i skoene dine. Du bør se etter hard hud, sprekker i huden, små sår eller sopp mellom tærne. Bruk speil hvis det er vanskelig å se, eller spør dine nærmeste eller helsepersonell om hjelp.

Du kan gjøre mye for å forebygge nerveskader (polynevropati) i føttene og trange blodårer til beina som kan gi fotsår. Blant annet kan du:

  • sørge for å ha godt regulert diabetes
  • la være å røyke
  • ha gunstige verdier på fettstoffene i blodet
  • ha normalt blodtrykk
  • unngå overvekt og fedme
  • være i fysisk aktivitet

Hard hud kan du behandle hos fotterapeut

Det kan danne seg sår under hard hud. Hard hud behandles hos fotterapeut. Du bør helst behandles av en som er spesialist på diabetesføtter, en såkalt IFID-fotterapeut. Spør fotterapeuten direkte eller sjekk hos Fotterapeutforbundet, som har liste over alle IFID-fotterapeutene i Norge.

Er risikoen for sår lav, kan du selv stelle den harde huden etter opplæring hos fotterapeut.

Ikke bruk uegnet verktøy til egenbehandling

Liktornplaster, vortemidler, elektriske filer og lignende skal ikke brukes av personer med diabetes.

Stell neglene etter opplæring hos fotterapeut

Hold neglene korte, slik at de ikke lager sår i nabotær. Om du har en inngrodd tånegl skal den behandles av fotterapeut eller lege.

Ta småsår på alvor

Har du utviklet nerveskader (nevropati), og oppdager sår nedenfor ankelen eller fotsopp, må du oppsøke lege. Selv små sår kan utvikle seg til alvorlige sår med infeksjoner. Ikke bruk sårpudder, antibiotikaholdig salve eller grønnsåpebad i behandling av diabetiske fotsår.

Vask føttene daglig

Vask føttene daglig med lunkent vann i tre til fem minutter. Om du har lite følelse i føttene på grunn av nerveskader, bør du måle vanntemperaturen (den bør være under 37 grader).

Bruk en mild og nøytral såpe. Ikke bruk grønnsåpe, den tørker ut huden. Tørk føttene dine godt, spesielt mellom tærne, men ikke gni hvis huden er tynn eller skjør og lett skades.

Ikke bruk fotbad dersom du har sår på føttene.

Bruk en fet fotkrem morgen og kveld

Du bør bruke en fet fotkrem. Unngå å smøre mellom tærne. Kremen skal bidra til å bevare fuktigheten. Den bør ikke inneholde parfyme eller konserveringsmidler. Både fotterapeut og apotek kan gi deg råd om hvilken fotkrem du bør kjøpe.

Råd om sko og sokker

Velg stødige skinnsko eller joggesko med god støtte rundt hælen og god plass til tærne. Ikke bruk smale sko som gjør at tærne klemmes sammen. Hælen skal helst ikke være mer enn 1,5 cm høyere enn den fremre del av skoen.

Kjøp skoene midt på dagen, når en eventuell hevelse i føttene fortsatt er liten.

Skoene skal gi foten din mulighet til å «puste» og forhindre sår. Derfor bør du unngå gummistøvler, sandaler og tresko hvis du har fått nerveskade eller diabetessår. Fotterapeuter og ortopediske verksteder kan hjelpe deg med å skaffe egnet skotøy.

Høyrisikopasienter får spesialskotøy og innleggssåler rekvirert av lege og laget ved et ortopedisk verksted. For å få dette må søknaden sendes inn av en spesialist i ortopedi eller indremedisin.

Bruk ull- eller bomullssokker. Det finnes også spesialsokker som gir lite friksjon mot huden og dermed liten risiko for sår. Sørg for at strømpene ikke har stram strikk som hemmer blodsirkulasjonen. Harde sømmer kan føre til gnagsår.