
Flass
Alle flassar frå tid til anna, men nokon er meir plaga enn andre. Flass kan ein i dei fleste tilfella behandle med enkle middel.
Illustration: Johnér Bildbyrå AB
Det finnes forskjellige varianter av eksem. En variant kalles seboreisk eksem (sebore). Denne hudsykdommen oppstår som oftest i hudfolder, rundt munn og nese eller der det er hår, for eksempel i hodebunnen.
Illustration: iStockphoto
Seboreisk eksem gir betent og skjellende hud. Den betente huden finner du oftest på kroppsdeler med hår eller hudfolder, hvor det er mest talgkjertler. Disse kjertlene lager talg som smører huden.
Hovedsymptomet ved seboreisk eksem er skjellende hud som kan være fet og ofte rød og irritert. Betente hudområder ligner solbrenthet.
Det er vanlig å ha utslett i ansiktet, spesielt rundt nesen, ved øyenbrynene og i munnvikene. I tillegg er det vanlig med flassende eksem på brystet, i ørene, armhulene og i lyskene. Seboreisk eksem i hodebunnen kan føre til mye flass.
Huden klør ofte. Det er viktig å unngå å klø da det kan føre til små sår som igjen kan bli betente.
Alle flassar frå tid til anna, men nokon er meir plaga enn andre. Flass kan ein i dei fleste tilfella behandle med enkle middel.
Illustration: Johnér Bildbyrå AB
Vi vet ikke sikkert hva som er årsaken til eksemet. En mulig grunn er en gjærsopp som heter malassezia furfur, som finnes naturlig på kroppen. Enkelte mennesker har trolig et immunforsvar (kroppens forsvarssystem) som overreagerer på soppen og dermed skaper betennelse.
Seboreisk eksem er ikke farlig, men kan oppleves som skjemmende. De to vanligste behandlingene er soppdrepende krem og kortisonkrem. Disse brukes ofte hver for seg, men ved behov kan legen forskrive en kombinasjonsbehandling.
Et enkelt kjerringråd er å bruke desinfeksjonssprit på området to-tre ganger daglig. Alkohol dreper sopp og bakterier. Dersom huden blir tørr, kan du ta på litt fuktighetskrem.
Soppdrepende kremer kan bedre eksemet ved å drepe gjærsoppen som vokser på huden. Ett legemiddel er ketokonazol krem, et annet er ketokonazolsjampo som noen leger anbefaler til ansiktsvask. Opplever du at legemiddelet irriterer huden, kan du spørre legen om du kan bytte til et annet. Unngå å få kremen i øynene.
Ved alvorligere betennelse kan legen anbefale bruk av en kortisonkrem eller -salve, gjerne i tillegg til et soppmiddel. Hydrokortisonkrem er et mildt kortisonprodukt som ofte anbefales til ansiktet. Sterkere kortisonkremer kan brukes på kroppen.
Kortisonkrem kan ha bivirkninger, men ikke ved bruk i korte perioder. Mulige bivirkninger ved lang tids bruk er tynnere hud og små endringer i hudfargen. Kortisonkrem frarådes å bruke rundt øynene, neseborene og munnen.
Kalsinevrinhemmere er en annen type legemiddel som kan brukes i lokalbehandling av seboreisk eksem. Legemiddelet tynner ikke ut huden, og kan derfor være et alternativ for pasienter som har fått tynnet ut huden av kortinsonkrem. Langtidsbruk av kalsinevrinhemmere har vært knyttet til kreft, så noen leger kan derfor være tilbakeholdne med forskrivning.
Hvis eksemet er på store deler av kroppen og kremene ikke virker, kan soppdrepende legemidler i tablettform ha effekt. Behandlingen anbefales derimot sjelden på grunn av potensielt alvorlige bivirkninger.
For mange er seboreisk eksem noe som kommer og går over tid. Behandling kan hjelpe, men må ofte gjentas ved nye utbrudd av utslett. Noen legemidler kan brukes jevnlig for å forhindre at utslettet blusser opp igjen. Drøft varighet av behandlingen med legen din.
Noen opplever at eksemet blir verre i perioder med mye stress eller dårlig søvn. Det kan også bli verre om vinteren eller ved bruk av antibiotika. Sollyset om sommeren gir bedring hos mange.
Content provided by Helsebiblioteket/BMJ
Last updated Tuesday, February 25, 2020