Trykksår

Hva er trykksår?

Trykksår, også kalt liggesår, er skader i huden og underliggende vev.  

Når du sitter eller ligger, skifter du normalt stilling ganske ofte, også når du sover. Noen er for syke til å bevege seg, og kan derfor utvikle trykksår. Eldre, rullestolbrukere og personer med alvorlig sykdom er mest utsatt.

Trykksår dannes når kroppens vekt presser mot ett punkt over lang tid. Dette trykket kan redusere blodtilførselen i huden. Hudcellene får da for lite oksygen og næring, og det oppstår åpne sår. Det kan ta lang tid før et trykksår gror. 

Hudområdene på kroppen som får mye trykk er mest utsatt. Trykksår oppstår derfor ofte:  

• ved halebeinet 
• på hoftene 
• bak på hælene

Symptomer på trykksår

Trykksår kan være smertefulle, væske, blø og bli infisert av bakterier.  

Hvis du har omsorg for noen som står i fare for å få trykksår, bør du kjenne til symptomene. Si ifra til en lege eller sykepleier hvis du oppdager vanlige symptomer på trykksår: 

• misfarging i huden  
• hevelse 
• blemmer 
• hard eller sprukken hud 
• hudområder som føles uvanlig varme, kalde, glatte eller tørre

Årsaker til trykksår

Hovedårsaken til trykksår er vanligvis press eller trykk på et hudområde over tid, som fører til dårlig blodsirkulasjon 

Alle kan få trykksår hvis de blir liggende eller sittende for lenge uten å bevege seg, men risikoen øker hvis du:

• har høy alder  
• har lammelser eller ikke klarer å bevege deg 
• nylig har vært gjennom en større operasjon 
• er feilernært  
• har dårlig blodsirkulasjon  
• har redusert følelse i huden  
• har skadet hud eller har hatt trykksår tidligere

Råd for å forebygge trykksår

Det er flere ting du kan gjøre for å redusere risikoen for å få trykksår.  

Å endre sitte- eller liggestilling regelmessig, er den beste måten å forhindre trykksår på. Klarer du ikke dette selv, kan en helsearbeider eller pårørende hjelpe deg med dette. Huden bør være beskyttet under endringene av stilling. Den bør ikke gnis eller dras hardt over underlaget. 

Hvis du er i faresonen for å utvikle trykksår, bør du ligge på en spesialmadrass som fordeler vekten bedre. Slike spesialmadrasser er tilgjengelige på sykehus og sykehjem, og kan også brukes hjemme. 

Det er også viktig at du eller andre undersøker huden for tegn til begynnende trykksår. Du bør også drikke mye vann, spise godt og slutte å røyke. Røyking gir dårligere blodsirkulasjon og sårheling.

Behandling av trykksår

Forsiktig rengjøring, trykkavlasting og bandasjering av såret er vanligvis alt som trengs for å behandle trykksår. Ved infeksjon i såret må denne behandles. 

Har du hatt trykksår tidligere, kan du få råd av en lege eller sykepleier for å unngå at det skjer igjen. Hvis du har vansker med å få i deg riktig næring, kan du få hjelp til å sette opp en kostholdsplan. Et sunt kosthold er viktig for at trykksår skal gro.  

Gjør trykksåret vondt kan du prøve reseptfrie smertestillende som paracetamol og ibuprofen. Ved behov kan legen din skrive resept på sterkere smertestillende medisiner, antibiotika eller smertelindrende kremer som du kan bruke direkte rundt såret.

Ved alvorlige trykksår kan det være nødvendig å fjerne dødt vev (debridement) hos legen. Har du et dypt sår som ikke vil gro, kan du bli anbefalt kirurgisk behandling for å lukke såret.

Prognose

Jo tidligere trykksår oppdages, jo større er mulighetene for å hindre at de blir verre.  

De fleste trykksår gror etter hvert. Store trykksår kan gro saktere og være vanskelige å behandle. Noen sår må behandles i flere uker og måneder. 

Trykksår oppstår vanligvis i huden, men i sjeldne tilfeller kan også dypereliggende vev som muskler rammes.