Hjernesvulst gir ulike symptomer avhengig av størrelse, beliggenhet og hvor raskt svulsten vokser. I starten kan symptomene være vage, og de kan komme og gå, noe som gjør det vanskelig å stille en diagnose.
Hjernesvulst kan også få vevet rundt til å hovne opp (ødem). Det kan føre til økt trykk i hjernen og ulike symptomer.
Symptomene over kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Vårt råd er at man bør ta kontakt med lege dersom symptomene varer i over tre uker.
Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft. For den som får kreft, vil det å være i god form gjøre at man tåler behandlingen bedre.
Ioniserende stråling (stråling fra verdensrommet, radioaktive bergarter eller stråling i yrkesmessig sammenheng) er en av få kjente miljøfaktorer som er forbundet med utvikling av hjernesvulster. Det er derfor lite den enkelte kan gjøre for å minske risikoen for hjernesvulst. Men noen få faktorer kan påvirke risikoen.
I rundt 5 prosent av tilfellene av hjernesvulst spiller arvelige faktorer inn. Informer derfor legen din om krefttilfeller eller hjernesvulsttilfeller i nærmeste familie, spesielt hvis det er flere nære pårørende med kreftsykdom. For flertallet av hjernesvulster spiller ikke arvelige faktorer en rolle.
Klinisk, nevrologisk undersøkelse vil kunne gi holdepunkter for hvor i nervesystemet svulsten ligger. Det betyr undersøkelser som: kartlegging av om pasienten er orientert om tid, sted og egen situasjon, hjernenerveundersøkelse for å se om syn, hørsel, lukt, smak og øyebevegelser/pupillereaksjon og ansiktsbevegelser er påvirket. Bevegelse, balanse og koordinering, følsomhet – berøring, smerte og temperatur, reflekser og om det er utfordringer i stående stilling og ved gange.
Blodprøver kan være av stor betydning. Spesielt for å se på hormonnivå i blodet og ved enkelte svulsttyper kan enkelte tumormarkører være av interesse.
MR (magnetisk resonans) er særlig velegnet i diagnostikk av hjernesvulster fordi de gir detaljerte bilder av hjernestrukturene. Ved noen tilfeller blir det gitt kontrastvæske i forbindelse med undersøkelsen, noe som kan gi enda tydeligere bilde av svulsten.
CT (computer tomografi) kan brukes, men har større begrensninger enn MR.
PET (positron-emisjon-tomografi) kan brukes etter strålebehandling mot svulster i hjernen, kan det være vanskelig å se forskjell på forandringer som normalt følger med behandlingen (for eksempel arrvev) eller om det er en oppblussing av den opprinnelige svulsten. PET/CT kan i mange tilfeller bedre skille mellom dette.
Celleprøver og vevsprøver kan være nyttige enkelte ganger. Dette er viktigst hvis billeddiagnostikken viser at det ikke kan opereres. Svarene her er med på å bestemme ståledose og eventuell cytostatika.
Både godartede og ondartede svulster i hjernen kan være alvorlige og vanskelige å behandle. Årsaken er at en en godartet svulst kan sitte på et sted som er vanskelig å operere, den kan ha vokst inn i normalt vev og den kan komme tilbake igjen. Skader på grunn av en godartede svulster, eller operasjonen, kan være like alvorlige som ved ondartede svulster.
Det finnes mange typer hjernesvulster med forskjellig klassifisering og stadieinndeling. Disse svulstene – som utgår fra hjernen, hjernehinner, hypofysen eller hjernenerver – sprer seg nesten aldri til andre organer.
Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:
Pakkeforløp for hjernekreft (helsedirektoratet.no) har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.
If there is sufficient evidence to indicate that you may have cancer, your doctor will refer you to a cancer patient pathway, which is intended to provide predictability and security for you and your next of kin.
Illustration: Katja Kircher/Mostphotos
Hvis du får ein kreftdiagnose, blir du inkludert i Pakkeforløp heim for pasientar med kreft, som skal avdekke dei individuelle behova dine for tenester og oppfølging utover sjølve kreftbehandlinga.
Illustration: Mostphotos / Wavebreakmedia
Hvilken behandling som velges bestemmes blant annet av svulstcellenes hissighet, beliggenhet og størrelse samt pasientens alder og allmenntilstand. Kirurgi, strålebehandling og cellegift er det vanlige behandlingsformene.
Kirurgi vil i stor grad ta sikte på å fjerne hele svulsten. Der hvor dette ikke er mulig, forsøker man å fjerne så mye som mulig. Målet er å fjerne nok uten at viktige funksjoner går tapt.
Ved en del svulsttyper er pasientens prognose avhengig av en så total svulstfjerning som mulig. I slike tilfeller gjøres derfor ny MR-undersøkelse umiddelbart etter operasjonen, for å vurdere om hele svulsten er fjernet og for å vurdere om det er behov for ny operasjon.
Det er ofte nødvendig å begrense inngrepet når svulsten utgår fra og vokser inn i hjernevevet. Målet er å forsøke å fjerne tilstrekkelig, og samtidig ikke for mye, slik at pasienten bevarer hjernefunksjon.
Strålebehandling kan inngå i et helbredende behandlingsopplegg .(medulloblastom, germinom og lymfomer). I andre tilfeller er målsetningen livsforlengende eller lindrende behandling.
I tilfeller der kirurgisk behandling er umulig på grunn av svulstens beliggenhet, og der kirurgi er forbundet med uakseptabel høy risiko for funksjonsskader, kan strålebehandling erstatte kirurgi. Dette gjelder særlig små svulster (under 3 cm i diameter) med begrenset innvekst i omgivende vev. I slike tilfeller kan stereotaktisk stråleteknikk benyttes for å gi nøyaktig bestråling mot et begrenset område.
Behandlingsområde, antall behandlinger, totaldose og dose per behandling tilpasses hver enkelt pasient ut fra alder, svulsttype, hvor svulsten befinner seg og normalvevets toleranse for stråling.
Blod-hjernebarrieren (en barriere som gjør at en rekke stoffer ikke kan passere direkte fra blodet over i hjerne-ryggmargsvæsken) gjør at de fleste cellegifter ikke når frem i normalt hjernevev.
I svulstvev er denne barrieren ofte brutt, og slike svulster kan dermed i varierende grad være følsomme for cellegift. Dette gjelder også ved spredningssvulster til hjernen fra andre organer. Ved lymfomer og germinomer har cellegiftbehandling en sentral plass i behandlingen.Cellegift kan gis både intravenøst (rett i blodåren) og i tablettform til behandling av hjernesvulst.
Kreftpasienter er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, særlig ved cellegiftbehandling. Sepsis er en alvorlig infeksjon som kan gjøre pasienter svært syke. Det er derfor viktig å kjenne symptomene på sepsis og vite hva man skal gjøre.
Strålebehandling og operasjon kan gi hevelse (ødem) i hjernen. Glukokortikoider (steroider) er medikamenter som reduserer hevelse i hjernen.
Medikamenter mot epilepsi kan også være aktuelt for noen.
Oppfølging etter avsluttet behandling blir ofte tilpasset den enkelte. Det er legen som har hatt ansvar for behandlingen på sykehuset som skal skissere et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant. Det er viktig å avklare hvor ofte du skal inn til kontroll, hva kontrollen innebærer og hvor kontrollen skal gjøres.
Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkningen av nye medisiner og behandlingsmetoder.
Livet endrer seg når kreft blir en del av det. Mange opplever uvisshet og bekymring. Kreftforeningen har samlet noen råd og forslag til teknikker som kanskje kan hjelpe.
Å være pårørende er utfordrende, og det er mange måter å reagere på. Her er noen råd fra Kreftforeningen spesielt til pårørende.
Kreftkoordinator i kommunen (kreftforeningen.no) har oversikt over tilbud i nærheten og kan hjelpe til med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende.
Kreftforeningen har en rekke tilbud som kan være til hjelp, blant annet gratis rådgivning og rettshjelp, mulighet for økonomisk støtte samt møteplasser, arrangementer og kurs.
Rehabilitering skal gi deg mulighet til å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig – og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. Det vil variere hva slags rehabilitering den enkelte trenger. Rehabiliteringsbehovet kan også endre seg etter hvor i sykdomsforløpet man er. Spør legen om råd.
Ved behov for langvarige og koordinerte helse- og/eller sosiale tjenester, har man rett til å få utarbeidet en individuell plan. Planen skal inneholde en oversikt over mål, ressurser og behov for tjenester, og du har rett til å delta i prosessen med å lage planen. Helsepersonell i kommunen skal hjelpe til med å lage en slik plan.
Flere opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert, og noen får senskader. De fleste vil ikke få alvorlige senskader, men mange vil oppleve noen plager.
Epilepsi er en samlebetegnelse på ulike tilstander. Felles for disse er at de gir anfall fordi kreftsvulsten, eller operasjonen, forstyrrer hjernens elektriske aktivitet. Du kan lese mer på epilepsi.no.
Svulsten og behandlingen for hjernesvulst kan føre til kognitive vansker. Kognitive vansker er en samlebetegnelse på vansker i en rekke funksjoner vi bruker hver eneste dag. Blant dem er forskjellige typer hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og planlegging. Selv en mild svikt i disse funksjonene kan få alvorlige konsekvenser. Noen ganger er dette forbigående, andre ganger er det skader som fører til varige endringer.
Å være pårørende til en med hjernesvulst kan derfor være ekstra utfordrende. Det er viktig at pårørende ber om den hjelp og avlastning de trenger.
I 2021 fikk 988 mennesker kreft i hjernen/sentralnervesystemet i Norge, 444 menn og 544 kvinner.
Hjernesvulster hos voksne deles inn i godartede og ondartede (kreft). Om svulsten er godartet eller ondartet har stor betydning for prognosen.
Fem år etter at pasienten har fått diagnosen er det totalt 57 prosent av mennene og 74,5 prosent av kvinnene som fortsatt lever.
Når svulsten er godartet er det cirka 97 prosent av mennene og 75 prosent av kvinnene som fortsatt lever etter fem år.
Når svulsten er ondartet (kreft) er det cirka 29 prosent av mennene og 30 prosent av kvinnene som fortsatt lever etter fem år.
Årsaken til at både godartede og ondartede svulster registreres i Kreftregisteret er at disse svulstene har en del felles trekk.
Tallene er hentet fra Kreftregisteret.
Ved behov for langvarige og koordinerte helse- og/eller sosiale tjenester, har du rett til å få utarbeidet en individuell plan. Planen skal inneholde en oversikt over mål, ressurser og behov for tjenester, og du har rett til å delta i prosessen med å lage planen. Helsepersonell i kommunen skal hjelpe til med å lage en slik plan.
Monday-Friday from 09:00 to 15:45
Både de som har fått diagnosen og deres pårørende kan bli medlemmer.
På KreftTegn finner du en rekke filmer med informasjon om kreft rettet mot døve.
Kreftlex illustrerer organer, kroppsfunksjoner og sykdomsutvikling ved hjelp av 3D-graf, foto, tegninger og video.
Content provided by Kreftforeningen
Last updated Wednesday, June 9, 2021