Leukemi (blodkreft) hos voksne

Ved leukemi skjer det en ukontrollert vekst av de hvite blodcellene og/-eller forstadiene til disse.

Symptomer på leukemi hos voksne

Symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at du bør ta kontakt med lege dersom symptomene varer i over tre uker.

Ved blodkreft vil leukemicellene ta opp plassen eller hemme veksten av de normale blodcellene (røde blodlegemer og blodplater) i benmargen, slik at benmargen ikke får produsert nok normale blodceller.

Symptomer ved akutte leukemier forverres ofte raskt og behandlingen må starte nesten med en gang. Kronisk leukemi utvikler seg saktere og symptomene er vagere.

Slapphet, tung pust, hjertebank, svimmelhet og hodepine

Slapphet, tung pust, hjertebank, svimmelhet og hodepine er symptomer ved mangel på røde blodlegemer som fører til lav blodprosent.

Feber og infeksjoner

Feber og infeksjoner hvor behandling med antibiotika ofte ikke virker like godt som man forventer, eller hvor infeksjonen kommer raskt tilbake etter for eksempel en eller flere antibiotika-kurer. Dette skyldes mangel på hvite blodlegemer.

Blåmerker, hudblødninger eller blødninger fra tannkjøtt, nese og underliv

Blåmerker, hudblødninger eller blødninger fra tannkjøtt, nese og underliv er et symptom når det ikke er nok blodplater som virker som de skal. Da kan blødningene bli vanskelig å stanse og du kan få blødninger fra hud og slimhinner uten noen spesiell årsak.

Andre symptomer er:

  • Vekttap
  • Nattesvette
  • Hevelser i lymfeknuter, milt og lever

Undersøkelse og diagnose

Blodprøver

Blodprøver er viktig ved mistanke om leukemi. Blodprøver vil ofte vise lav blodprosent, lave blodplater og lave normale hvite blodlegemer, mens det vil være mange kreftceller i blodet – det omtales ofte som umodne, hvite blodlegemer.

Benmargsprøve

Benmargsprøve er alltid nødvendig for å stille diagnosen leukemi. En benmargsprøve (kreftlex.no) kan tas både fra brystbenet og hoftekammen. Benmargsprøver tas også mens du er under behandling for å se om behandlingen virker som den skal.

Kromosom- og immunologisk undersøkelse

Kromosom- og immunologisk undersøkelse er en rutineundersøkelse for å undersøke kromosomene som inneholder cellenes arvemateriale (DNA). Det er forandringene i arvematerialet i kreftcellene som kjennetegner de ulike formene for leukemi. Det er også mulig å gjøre en immunfenotype-undersøkelse. Med disse metodene kan legen fastsette hvilken type leukemi du har, si noe om prognosen og bestemme hvordan sykdommen skal behandles.

Røntgen av lungene

Røntgen av lungene tas rutinemessig for å se om det er forandringer der.

Ulike typer leukemi

Leukemi deles inn i akutte og kroniske former. Ved akutte former for leukemi utvikler sykdommen seg raskt og det er viktig å komme i gang med behandling fort. Kronisk leukemi utvikler seg saktere, og det er ikke alltid nødvendig med behandling.

Både akutte og kroniske former for leukemi deles inn i myelogen og lymfatisk form, alt ettersom hvilken celletype som er utgangspunktet for kreftcellene.

Til sammen gir dette fire hovedtyper leukemi:

  • Akutt myelogen leukemi (AML)
  • Akutt lymfatisk leukemi (ALL)
  • Kronisk myelogen leukemi (KML)
  • Kronisk lymfatisk leukemi (KLL)

Møte med legen

Det er lurt å forberede seg til møtet med legen. ​

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen - det er lett å glemme mye av det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan ev. misforståelser korrigeres.
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp for leukemi

Pakkeforløp for akutt leukemi (helsedirektoratet.no)  og pakkeforløp for kronisk lymfatisk leukemi (helsedirektoratet.no) har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.

Kliniske studier

​​Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkningen av nye medisiner og behandlingsmetoder.

Behandling av leukemi hos voksne

Behandling av leukemi avhenger av hvilken type leukemi det dreier seg om, og om målet er å gjøre deg frisk eller få kontroll på sykdommen. 

Akutte former for leukemi må behandles raskt. Det er ikke alltid tilfellet med kroniske former for leukemi.

Viktig å vite om sepsis (blodforgiftning)

Blodforgiftning (sepsis) er en alvorlig infeksjon der pasienter kan bli svært syke. Kreftpasienter er blant dem som er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, spesielt når de får cellegiftbehandling. Det er derfor viktig å kjenne symptomene og vite hva man skal gjøre ved mistanke om sepsis.

Etter behandling

Oppfølging etter avsluttet behandling blir ofte tilpasset den enkelte. Det er legen som har hatt ansvar for behandlingen på sykehuset som skal skissere et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant. Det er viktig å avklare hvor ofte pasienten skal inn til kontroll, hva kontrollen innebærer og hvor kontrollen skal gjøres.

Akutte leukemier

Oppfølging under og etter behandling vd akutt leukemi tilpasses deg og dine behov. Vanligvis tas det blodprøver og en benmargsundersøkelse ved hver kontroll. I tillegg blir allmenntilstanden din og eventuelle senskader vurdert. Sjansen for tilbakefall blir mindre med tiden, og kontrollene avsluttes vanligvis etter fem år.

Kroniske leukemier

Ved kronisk leukemi er du til regelmessige kontroller for å følge med på om sykdommen holder seg i ro. Det tas blodprøver, benmargsprøver og i noen tilfeller også røntgen eller ultralydundersøkelser. Hos noen kan disse kontrollene gjøres av fastlegen.

Å leve med kreft

Psykiske reaksjoner

Livet endrer seg når kreft blir en del av det. Mange opplever uvisshet og bekymring. Kreftforeningen har samlet noen råd og forslag til teknikker som kanskje kan hjelpe.

Å være pårørende er utfordrende, og det er mange måter å reagere på. Her er noen råd fra Kreftforeningen spesielt til pårørende.

Hjelp, støtte og møteplasser

Kreftkoordinator i kommunen (kreftforeningen.no) har oversikt over tilbud i nærheten og kan hjelpe til med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende.

Kreftforeningen har en rekke tilbud som kan være til hjelp, blant annet gratis rådgivning og rettshjelp, mulighet for økonomisk støtte samt møteplasser, arrangementer og kurs.

Rehabilitering

Rehabilitering skal gi pasienten mulighet til å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig – og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. Det vil variere hva slags rehabilitering den enkelte trenger. Rehabiliteringsbehovet kan også endre seg etter hvor i sykdomsforløpet man er. Spør legen om råd.

Senskader

Flere opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert, og noen får senskader. De fleste vil ikke få alvorlige senskader, men mange vil oppleve noen plager.

Senskader etter behandling er individuelt. Det er alltid et mål å unngå eller redusere de cellegiftene som man vet kan gi langvarige plager. Likevel er det noen av dagens cellegifter som er så viktige for å lykkes med behandlingen, at de må brukes.

Dette gjelder blant annet cellegiftgruppen antracykliner som kan påvirke hjertemuskelen både under selve behandlingen og opptil 30 år senere. Antracyklinene kan gjøre deg mer utsatt for å utvikle hjertesvikt. Dette følges det nøye med på under hele behandlingsperioden, og på etterkontrollene.

Muligheten til å få barn (fertilitet)

De aller fleste som får leukemi kan fortsatt få barn etter at de er ferdig med behandling. Det er likevel en risiko for at kjønnsceller kan skades av behandlingen og derfor er det viktig at du snakker med legen din om tiltak for å bevare evnen til å få barn. 

Menn kan fryse ned sæd (sædbanking) som senere kan brukes til behandling med assistert befruktning. Sædbanking er avhengig av guttens alder og om han er kjønnsmoden.

Kvinner kan fryse ned befruktede-, eller ubefruktede egg, men fordi dette krever en hormonstimulering på to uker, er det ofte ikke tid til å vente på dette. Nedfrysing av eggstokkvev (ovarievev) krever ikke hormonstimulering i forkant, men er ikke anbefalt ved leukemi, fordi det er en økt risiko for at kreftceller kan følge med når eggstokkvevet settes tilbake.

Tretthet eller fatigue

Tretthet eller fatigue beskrives som en følelse av å være trøtt og sliten og mangle energi. Problemer med å konsentrere seg og redusert hukommelse kan være en følge av dette. Mange opplever å gå raskt tom for krefter når de anstrenger seg og at det tar tid å få kreftene tilbake igjen. Dette er en trøtthet som ikke blir noe bedre etter søvn og hvile. Hvis trøttheten kommer samtidig med cellegiftbehandlingen, vil de fleste bli bedre når behandlingen er avsluttet. Hos noen vedvarer trøttheten i måneder eller år og kalles da kronisk fatigue.

Det er flere tiltak som kan redusere følelsen av trøtthet. Fysisk aktivitet er det som virker best. Kondisjonstrening som sykling, svømming, gå tur og styrketrening har vist seg å være effektivt. Utfordringen er å lære og kjenne kroppen på nytt for å finne et aktivitetsnivå med god ballense mellom aktivitet og hvile. Opprettholdelse av en normal døgnrytme, et sunt kosthold, samtaler, psykisk støtte, og en tilpasset arbeidssituasjon, er også viktig. 

Forebygging og risiko

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at du kan påvirke dem. Du kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen (kreftforeningen.no), selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft. 

Faktorer som kan gi økt risiko

  • Behandling med cellegift og/eller stråling kan øke risikoen for skade på arvestoffet (DNA).
  • Ved kronisk myelogen leukemi har de fleste en karakteristisk kromosomforandring kjent som Philadelphiakromosomet (snl.no).
  • Risikoen for å få kronisk lymfatisk leukemi kan være høyere dersom nære slektninger også har sykdommen. Det er ikke typisk ved andre leukemier.
  • Benzen i trafikkforurensning kan gi økt risiko.

Utbredelse og overlevelse

I 2023 fikk 1373 personer diagnosen leukemi i Norge. Av disse var 759 menn og 614 kvinner.

Vanligst er kronisk lymfatisk leukemi (KLL) 300-380 per år, deretter akutt myelogen leukemi (AML) 150-200 per år, så akutt lymfatisk leukemi (ALL) og kronisk myelogen leukemi (KML) begge 60-80 per år.

Leukemi kan ramme i alle aldre. Akutt lymfatisk leukemi (ALL) er vanligst hos barn, mens de andre er vanligere jo eldre man blir.

For kronisk lymfatisk leukemi (KLL) og kronisk myelogen leukemi (KML) er prognosen god, og man kan regne med normale leveutsikter. Cirka 65-75 prosent av yngre voksne med akutt myelogen leukemi (AML) og akutt lymfatisk leukemi (ALL) kureres.

Kurasjonsratene faller med alder for begge disse gruppene og ved alder over 70 år, er det få som blir helbredet.

Tallene er hentet fra Kreftregisteret.

Norwegian Cancer Society

21 49 49 21

Monday-Friday from 09:00 to 15:45

Lymfekreftforeningen

Lymfekreftforeningen er en landsomfattende organisasjon for overlevere, pasienter og pårørende.

Blodkreftforeningen

En pasientforening for pasienter som har eller har hatt leukemi, benmargskreft, annen blodrelatert sykdom eller som er stamcelletransplantert, og deres pårørende.

Informasjon om kreft på tegnspråk

På KreftTegn finner du en rekke filmer med informasjon om kreft rettet mot døve.

Oppslagsverk om kreft (kreftlex.no)

Kreftlex illustrerer organer, kroppsfunksjoner og sykdomsutvikling ved hjelp av 3D-graf, foto, tegninger og video.

Leukemi hos voksne. Kreftforeningen, 2023.

Content provided by Kreftforeningen

Kreftforeningen. Leukemi (blodkreft) hos voksne. [Internet]. Oslo: The Norwegian Directorate of Health; updated Friday, August 11, 2023 [retrieved Monday, July 22, 2024]. Available from: https://www.helsenorge.no/en/sykdom/kreft/leukemi-blodkreft/

Last updated Friday, August 11, 2023