Norsk Sarkoidose Forening
Forening for deg som har sarkoidose og dine pårørende.
Sarkoidose er en sykdom der det oppstår betennelser (granulomer) i ulike organer i kroppen. Lungene er det organet som oftest blir rammet.
Ikke alle får symptomer på sarkoidose. Sykdommen kan oppdages tilfeldig ved typiske funn på røntgenbilder av lungene.
Det finnes en akutt form for sarkoidose (Löfgrens syndrom) og en form med mer smygende sykdomsforløp.
Årsaken til sarkoidose er fremdeles ukjent. Både arv og miljø ser ut til å ha betydning for utvikling av sykdommen og familiær opphopning forekommer.
Sykdommen er litt mer vanlig hos menn enn kvinner (56 %). Sykdomsdebut hos menn er normalt i aldersspennet 30-50 år, og hos kvinner 50-60 år.
I de tilfeller der sykdommen oppstår plutselig, kan symptomene forsvinne av seg selv i løpet av noen måneder. Akutt sarkoidose kalles også Löfgrens syndrom. Vanlige symptomer ved Löfgrens syndrom er
Når sykdomsdebuten for sarkoidose er mer snikende, er det vanligere med følgende symptomer:
Sarkoidose kan ramme flere organer. Blant de vanligste er
Symptomer fra øynene kan være irritasjon og rødme, og synet kan bli uklart. Disse symptomene skyldes oftest regnbuehinnebetennelse.
Den hyppigste forandringen i huden er ømme røde knuter på bein og armer (såkalt «knuterosen»). Ofte kommer dette sammen med feber og ømhet i leddene.
I sjeldnere tilfeller kan det også være symptomer fra nervesystemet, hjerte, nyrer og lever.
Funn på røntgenbildene og symptombilde kan også gi mistanke om kreft eller tuberkulose.
I over 100 år har forskere fra hele verden forsøkt å finne årsaken til sarkoidose. Så langt har de ikke lyktes, men mye tyder på at de nærmer seg svaret. Finner vi årsaken vil vi trolig også få mulighet til å behandle sykdommen på en helt annen måte enn vi gjør i dag.
Sarkoidose forekommer hyppigst i alderen 20-60 år, hos kvinner og personer av nord-europeisk eller afrikansk opprinnelse. En del gentyper har betydning for prognose og hvordan sykdommen arter seg hos den enkelte.
Sykdommen kan så langt ikke forebygges, da betydningen av gener og miljø ennå ikke er kartlagt.
Sarkoidose kan oppdages tilfeldig ved funn på røntgen av lungene eller det oppdages ved utredning av symptomer som gir mistanke.
Utredning innebærer ofte:
Behandlingen avhenger av graden av sykdom og symptomer.
Noen trenger ingen form for behandling, men sykdommen følges opp med kontroller hos fastlege eller lungespesialist.
Ved svært plagsomme eller alvorlige symptomer kan astmamedisiner eller tabletter med steroider (prednisolon) forsøkes. I sjeldnere tilfeller brukes biologiske medikamenter eller cellegift.
Sarkoidose er en sykdom som kan gå over av seg selv. Det skjer hos cirka 2/3 av pasientene, og som oftest innen to år. Hos de øvrige kan sarkoidose har et mer kronisk forløp.
Forening for deg som har sarkoidose og dine pårørende.
Medlemsorganisasjonen LHL jobber for mennesker med hjerte-, kar- og lungesykdom, allergi, hjerneslag, afasi, og deres pårørende.
Norsk Sarkoidose Forening. Faglige retningslinjer for sarkoidose. Oversatt fra Svensk Lungmedicinsk Förenings Vårdprogram för Sarkoidos 2014 (0ppdatert 2018) [Internett]. 2019 [hentet 2020-06-12]. Tilgjengelig fra: https://sarkoidose.no/hva-er-sarkoidose/faglige-retningslinjer-for-sarkoidose/
Felleskatalogen. Sarkoidose [Internett]. 2017 [hentet 2020-06-12]. Tilgjengelig fra: https://www.felleskatalogen.no/medisin/sykdom/sarkoidose
Content provided by Helse Nord-Trøndelag
Last updated Friday, June 12, 2020