Sliter du med angst?
Det finnes ulike typer angst. Felles for de fleste angstlidelser er at du unngår steder eller situasjoner du tror vil fremkalle angsten.
Dersom du bekymrer deg så mye at det begrenser deg i hverdagen, kan du ha en angstlidelse. Det finnes ulike typer behandlinger som kan hjelpe.
De fleste bekymrer seg en gang i blant, men hos noen tar bekymringen overhånd og hindrer dem i å leve det livet de ønsker.
Et av de vanligste symptomene på angst er en overdreven, ofte irrasjonell bekymring om dagligdagse ting. Når du hele tiden bekymrer deg, er det vanskelig å utføre daglige aktiviteter og leve normalt. Mange får også problemer med søvnen.
For at du skal bli diagnostisert med en angstlidelse, må du i tillegg til vanlige angstsymptomer ha minst tre av disse plagene:
Noen kan oppleve symptomene som skremmende, men de er sjelden tegn på noe alvorlig galt.
Det finnes ulike typer angst. Felles for de fleste angstlidelser er at du unngår steder eller situasjoner du tror vil fremkalle angsten.
Både samtaleterapi og legemidler kan hjelpe mot generalisert angstlidelse, ofte i kombinasjon med hverandre. Hvilken behandling som passer best for den enkelte varierer fra person til person.
Samtalebehandling ser ut til å ha god effekt mot angst. En behandlingsmetode som ofte er brukt er kognitiv adferdsterapi, men mange har også nytte av psykoterapi.
Dersom behandlingen fungerer, vil symptomene avta etter hvert. Det kan ta litt tid før du blir bedre.
Behandlingen består vanligvis av å treffe terapeuten en gang i uken over en periode på flere uker. Avhengig av alvorlighetsgraden må du kanskje treffe terapeuten oftere. En terapitime varer normalt i 45-50 minutter.
Kognitiv atferdsterapi er en form for samtalebehandling hvor du lærer å endre negative tankemønstre til et mer konstruktivt tankesett.
Hvis du for eksempel bekymrer deg for at "sjefen min synes jeg er håpløs" kan du i samarbeid med terapeuten undersøke hvor sannsynlig disse tankene er.
Mange forsøker å kontrollere frykten ved å unngå situasjoner som utløser den. Kanskje tør du ikke å kjøre bil i frykt for å bli utsatt for en ulykke, eller du utsetter legebesøk i redsel for at du skal få en alvorlig diagnose? Sammen med terapeuten lærer du teknikker som hjelper deg å bryte ut av den negative sirkelen med unnvikende adferd.
Det er flere typer legemidler du kan bruke mot angst. Behandlingen avhenger av flere ting, som for eksempel:
Noen legemidler virker hurtig og gjør at du raskt føler deg bedre dersom angsten er svært ille. Andre brukes til å behandle angst på lengre sikt.
Antidepressiva kan bidra til å redusere angstsymptomene og gi deg bedre søvn.
Det kan ta opptil tre uker før antidepressiva begynner å virke, og du må vanligvis bruke legemidlene i minst seks måneder for å stabilisere situasjonen. Antidepressiva kan gi bivirkninger som tretthet, svimmelhet, kvalme og seksuell dysfunksjon.
Legemidlene benzodiazepiner (diazepam og oxazepam) gir rask virkning mot angst. De er sterkt avhengighetsdannende og skal derfor ikke brukes i mer enn 7-10 dager sammenhengende. Vanlige bivirkninger er døsighet, konsentrasjonsvansker og nedsatt hukommelse.
Epilepsimidler kan noen ganger bli brukt mot angst, men brukes langt sjeldnere enn antidepressiva. De brukes vanligvis for å forebygge epileptiske anfall og kan en sjelden gang gi alvorlige bivirkninger.
Antipsykotika brukes vanligvis ved psykoser, men legemiddelet kan noen ganger brukes mot angst og søvnløshet i lavere doser.
Enkelte behandlingsalternativer har blitt testet på barn. Vi vet at kognitiv atferdsterapi og noen antidepressiva har effekt. Antidepressiva kan ha alvorlige bivirkninger hos barn, og blir derfor sjelden brukt.
Det er ikke alle legemidler som er trygge å bruke under graviditeten, så snakk med legen din om dette dersom du planlegger å bli gravid.
Noen medisiner kan brukes av gravide fordi de ganske sikkert ikke skader fosteret. Se hvilke medisiner du kan og ikke kan bruke i graviditeten.
Illustration: Andrey Popov / Mostphotos
Opplever du at de negative tankemønstrene kommer tilbake, kan du forsøke å bruke teknikkene du lærte i terapi. Mange har også god nytte av fysisk aktivitet. Meditasjon og avslappingsteknikker kan også hjelpe. Har du et høyt alkoholinntak, kan du prøve å kutte ned på dette. Det samme gjelder for koffein.
God søvnhygiene kan hjelpe mot angst. Eksempler på god søvnhygiene er å:
Noen får god hjelp i lokal støttegruppe for personer med angst, eller i lignende grupper på nett. Å dele følelsene dine og høre andres historier kan bidra til at du håndterer angsten bedre og føler deg mindre alene.
Mange får god hjelp til å mestre angsten ved hjelp av terapi. Det betyr ikke at alle bekymringer blir borte, men de bør ikke hindre deg i livsutfoldelse i hverdagen.
Mental Health's telephone and online service is for everyone who needs someone to talk to or write to.
24-hour service.
Stiftelse med mål å spre erfaringsbasert kunnskap om angst og selvhjelp.
Angstlidelse – generalisert. Helsebiblioteket.no, 2021.
Anxiety: what is it? (PDF). Originalbrosjyre fra BMJ Best Practice, 2020.
Anxiety: what treatments work? (PDF). Originalbrosjyre fra BMJ Best Practice, 2020.
Content provided by Helsebiblioteket/BMJ
Last updated Sunday, January 31, 2021