Sliter du med angst?
Det finnes ulike typer angst. Felles for de fleste angstlidelser er at du unngår steder eller situasjoner du tror vil fremkalle angsten.
En fobi er en intens redsel mot én spesiell ting, for eksempel dyr og insekter, små rom eller sprøyter. Det finnes behandlinger som kan hjelpe.
Det er vanlig å kjenne frykt i enkelte situasjoner, men en fobi kan skape en så intens frykt at det kan påvirke livskvaliteten. Mange forsøker å kontrollere frykten ved å unngå situasjoner som utløser den. Noen fobier er lettere å unngå enn andre, som for eksempel en fobi mot slanger, mens andre fobier kan gjøre det vanskelig å leve et normalt liv.
Omtrent 10 av 100 mennesker har hatt en fobi på et eller annet tidspunkt i livet. Fobier er vanligere blant kvinner enn menn. Fobier er vanligst i tenårene og mindre vanlige blant barn og eldre. Mange har mer enn én fobi.
Eksempler på vanlige fobier:
Symptomene på en fobi starter ofte i 6-12 årsalderen, men kan ramme personer i alle aldre. Noen husker en bestemt hendelse som utløste fobien, men mange kjenner ikke årsaken.
Noen prøver å håndtere frykten med alkohol eller andre rusmidler.
Behandling er kun nødvendig dersom fobien går ut over din livskvalitet. Det finnes flere behandlinger for fobier som har vist god effekt.
Den vanligste behandlingen for fobier er en type samtalebehandling kalt kognitiv atferdsterapi. Mange opplever god bedring av terapien, som ofte består av ukentlige konsultasjoner hos terapeuten.
I terapien vil du gradvis lære deg å endre negative tankemønstre du har om fobien, ofte ved å lære mer om den. Den mest effektive delen av terapien er eksponeringsterapi, det vil så at du på en kontrollert og trygg måte blir utsatt for det du er redd for.
Hvis du for eksempel har en fobi om edderkopper, kan terapien starte med at du og terapeuten bare prater om edderkopper. Det neste trinnet kan være en rask titt på et bilde av en edderkopp, for senere å bruke lenger tid på bildet. Når du føler deg trygg nok, kan du kanskje klare å se på edderkoppen i et glass.
Gradvis eksponeringsterapi kan gjøres sammen med en terapeut, men det finnes også nettbasert behandling som kan hjelpe. Noen fobibehandlinger kan nå også gjøres med VR-briller i et datarom. Mange kan også ha god nytte av avslapningsteknikker.
En teknikk som kalles anvendt spenningsterapi kan bidra til at du ikke besvimer i møte med fobien. Teknikken består i å spenne musklene i armene, magen og bena gjentatte ganger. Dette øker blodtrykket slik at besvimelse er mindre sannsynlig. Det er for eksempel mange med sprøytefobi som besvimer når de skal ta en blodprøve. Etter at du har praktisert denne teknikken i en uke eller mer, kan du bruke den like før du får en sprøyte.
Legen kan gi deg mer detaljerte råd om hvordan og i hvilke situasjoner du kan anvende denne teknikken.
Det finnes også støttegrupper og selvhjelpskurs på internett. Dette kurset er gratis.
Legemidler har ofte liten virkning i behandling av fobier og brukes derfor sjelden. Men det er noen få situasjoner de kan ha effekt, som for eksempel:
Alle legemidler kan gi bivirkninger, så snakk gjerne med legen om dette. Noen legemidler mot uro og søvnløshet kan også være avhengighetsdannende og bør helst brukes i korte perioder.
Det er vanlig at barn er redde for ting, for eksempel mot mørket eller enkelte dyr. Men frykten går ofte over med tiden og utvikler seg sjelden til fobier.
Når barn utvikler fobier, er behandlingen den samme som for voksne. Men terapitimene kan også involvere barnets foreldre.
Mange klarer fint å leve med en fobi uten behandling, men for andre kan den føre til unngåelsesatferd, dårligere livskvalitet eller i verste fall depresjon. Behandlingen kan utgjøre en stor forskjell hos de som er rammet.
Content provided by Helsebiblioteket/BMJ
Last updated Friday, October 30, 2020