Anoreksi – råd til pårørende

Det kan være utfordrende å være pårørende eller ha en venn med anoreksi. Det er lett å bli bekymret og føle seg hjelpeløs når den man er glad i sulter seg syk. Anoreksi går sjelden over av seg selv, men med riktig behandling er det gode sjanser for å bli frisk.

Bilde om et par på tur

Illustration: Johnér Bildbyrå AB

Hva er anoreksi?

Anoreksi kjennetegnes av en intens frykt for å gå opp i vekt. Mange tror de er overvektige, selv når de er undervektige. Anoreksi handler også om selvfølelse. Mange føler skam og dårlig samvittighet. Å sulte seg kan gi en følelse av kontroll over vanskelige følelser og stress.

Anoreksi kan gi medisinske komplikasjoner som beinskjørhet, tap av menstruasjon, fertilitetsproblemer (problemer med å bli gravid/økt risiko for spontanabort), hodepine og synsvansker. Varer sykdommen over tid kan underernæringen gi alvorlige hjerteproblemer i form av unormal hjerterytme og hjertesvikt, i verste fall død.

Symptomer du bør se etter

Personer som sliter med en spiseforstyrrelse prøver ofte å skjule sykdommen. Her er noen tegn som kan tyde på anoreksi eller en annen spiseforstyrrelse:

  • Spiser små porsjoner mat og hopper over måltider
  • Unngår kaloririk mat som kjøtt og sukkerholdig mat
  • Oppfører seg annerledes ved måltider. De kan skjære maten i små biter, smuldre den opp og bruke lang tid på å spise
  • Ønsker å spise alene
  • Tilbereder store måltider for familie og venner, men spiser ikke selv, eller spiser bare en liten porsjon med kalorifattig mat
  • Angir metthet etter å ha spist bare en liten porsjon mat
  • Er irritabel og stresset, særlig rundt måltidene
  • Forlater bordet under eller like etter et måltid, ofte for å gå på toalettet
  • Lyver om mat og er hemmelighetsfulle. Forteller gjerne at de har spist for å unngå et måltid
  • Hamstrer mat eller samler mengder av oppskrifter
  • Snakker stadig om mat
  • Sier de føler seg veldig tykke, mens de er veldig tynne
  • Klager over at de hater deler av kroppen sin
  • Bruker mye tid på trening
  • Har fine dunhår i ansiktet
  • Fryser ofte og bruker masse klær for å holde seg varm og for å skjule avmagring
  • Drikker mye vann eller kullsyreholdig, kalorifattig drikke
  • Har høyt skole- eller jobbfravær

Mange barn og tenåringer er kresne til tider. Kresenheten er ikke nødvendigvis et tegn på spiseforstyrrelse. Men hvis barnet ditt har en spiseforstyrrelse, er det viktig å huske at dette er en sykdom som barnet ikke kan hjelpe for. Barnet ditt kan være redd eller skamfull og trenger din støtte.

Hvordan støtte?

Å snakke med noen om at de har en spiseforstyrrelse kan være vanskelig. Du kan bli møtt med sinne, tårer eller beskyldninger. Sykdommen kan gi et bestemt adferdsmønster med benektelse og manipulasjon.

Som pårørende er det viktig å:

  • Være rolig og lytte med empati og respekt
  • Være åpen om at du er bekymret
  • Ikke avvise eller overse ham eller henne
  • Ikke forsøke å lage enkle løsninger
  • Tilby å bestille legetime og være med som støtte

Er du overbevist om at barnet ditt har en spiseforstyrrelse eller er i faresonen for å utvikle en, må du forvente motstand mot å oppsøke hjelp. Da er det viktig at du holder fast på at han/hun trenger profesjonell behandling.

Behandling

For å bli bedre av anoreksi er det viktig å få profesjonell hjelp. Forskning viser at tidlig behandling gir best prognose. Det er likevel viktig å søke hjelp selv om personen har hatt anoreksi i flere år. Jo lengre man sulter seg, desto mer helseskadelig er det.

Behandling hjelper pasienten å gå opp i vekt på en kontrollert måte, og noen vil trenge vitamin- og mineraltilskudd.

Samtalebehandling (psykoterapi og kognitiv atferdsterapi) kan være nyttig i behandlingen av både ungdommer og voksne med anoreksi. Disse tilnærmingene ser på hvordan tanker og forestillinger påvirker både symptomer og atferd. Familieterapi viser også gode resultater for barn og ungdom. Legemidler (antidepressiva) brukes mot samtidig depresjon.

Hvor kan jeg få hjelp?

​Ønsker du mer informasjon om spiseforstyrrelser kan du lese mer på disse nettsidene: