Om sykdommen covid-19
Covid-19 kan gi alt fra ingen symptomer til alvorlig sykdom, og i sjeldne tilfeller føre til dødsfall. Vanlige symptomer ved covid-19 er luftveissymptomer og mer generelle symptomer som sykdomsfølelse, feber og muskelsmerter.
De vanligste rapporterte symptomene er:
- rennende nese, hodepine, slapphet, nysing og sår hals.
- Andre vanlige symptomer er hoste, heshet og feber. Andre symptomer kan også forekomme, alene eller i kombinasjon med andre, som for eksempel tap av smak- og luktesans, magesmerter, oppkast og diaré. Særlig barn og eldre kan ha atypiske symptomer.
Symptomene covid-19 er de samme som ved en rekke andre luftveisinfeksjoner. Det er derfor ikke mulig å skille covid-19 fra andre luftveisinfeksjoner basert på symptombildet alene.
Les mer om sykdommen covid-19 hos fhi.no
Hvem bør ta koronavaksine?
- Beboere i omsorgsboliger og sykehjem
- Alle fra fylte 75 år
- Personer i alderen 18-74 år med:
- kronisk lungesykdom med nedsatt lungefunksjon, og astma
- kronisk hjerte-/karsykdom (med unntak av velregulert høyt blodtrykk), for eksempel hjertesvikt og hjerneslag
- diabetes, særlig pasienter med dårlig kontrollert sykdom eller senkomplikasjoner
- kronisk alvorlig leversykdom
- kronisk alvorlig nyresykdom
- kronisk alvorlig nevrologisk sykdom, spesielt personer med nedsatt funksjonsnivå, lungekapasitet og/eller hostekraft, for eksempel ved multippel sklerose, cerebral parese, Parkinsons sykdom eller ALS
- nedsatt immunforsvar grunnet sykdom og/eller immundempende behandling, ved for eksempel organtransplantasjon, kreft, autoimmune sykdommer
- fedme med kroppsmasseindeks (KMI) på 35 kg/m2 eller høyere
- annen alvorlig og/eller kronisk sykdom der covid-19 utgjør en alvorlig helserisiko, etter individuell vurdering av lege, som personer med medfødte kromosomavvik (for eksempel Downs syndrom) og genetiske syndromer.
- Personer som bor sammen med (eller er tilsvarende nære) immunsupprimerte.
Barn og unge
- Personer opp til 18 år med følgende alvorlige tilstander eller grunnsykdommer:
- Gjennomført organtransplantasjon
- Immunsvikt (eksempelvis medfødt immunsvikt eller bruk av medikamenter som gir betydelig systemisk immunsuppresjon)
- Hematologisk kreftsykdom (f.eks. leukemi, lymfom) siste fem år
- Annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet (innen siste seks måneder) behandling mot kreft - spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift
- Nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller nedsatt lungefunksjon
- Kronisk alvorlig leversykdom
- Kronisk alvorlig nyresykdom med betydelig nedsatt nyrefunksjon
- Alvorlig hjertesykdom (barn med hjertesvikt, alvorlig pulmonal hypertensjon, cyanose, ettkammer-sykdom/«Fontan-barn»)
- Alvorlig lungesykdom (f.eks. cystisk fibrose, svært alvorlig astma med forverringer som har behøvd akutt sykehusinnleggelse siste året)
- Annen alvorlig og/eller kronisk sykdom der covid-19 utgjør en alvorlig helserisiko, etter individuell vurdering av barnelege, for eksempel personer med medfødte kromosomavvik (for eksempel Downs syndrom) og genetiske syndromer.
- Friske barn i husstander (eller tilsvarende nære) med immunsupprimerte kan i enkelte tilfeller være aktuelt.
Hvorfor anbefales koronavaksine?
Koronavaksine beskytter mot alvorlig sykdom og død som følge av covid-19. Vaksinen gir også beskyttelse mot å bli smittet, men denne beskyttelsen er relativt kortvarig både fordi antistoffene som vaksinen gir avtar etter hvert og fordi viruset endrer seg. De som fortsatt anbefales vaksine i voksenvaksinasjonsprogrammet er mer utsatt for alvorlig covid-19 enn andre. Personer som omfattes av FHIs anbefalinger bør derfor ta oppfriskningsdose hvert år for å ha best mulig beskyttelse.
Hvor kan jeg ta koronavaksine?
Kommunene har ansvar for å tilby koronavaksine, og du finner informasjon om hvor du kan ta vaksinen på nettsiden til kommunen din. Fastlegen din vil også kunne tilby vaksine eller gi informasjon om hvor du kan få den. Koronavaksine skal være tilgjengelig hele året.
Vaksinasjonsplan
Vaksinen gis som sprøyte i armen.
Grunnvaksinasjon:
- Voksne og barn ned til og med 5 år: én dose
- Barn fra og med 6 måneder til og med 4 år skal ha 3 doser med tilpasset vaksine. Det anbefales at den andre dosen gis tidligst 3 uker etter den første dosen, etterfulgt av en tredje dose minst 8 uker etter den andre dosen.
Oppfriskningsdose:
- Én dose uansett alder
- Personer med svært svekket immunforsvar kan ha behov for flere doser. Behovet for flere doser må avgjøres i samråd med lege.
Du kan ta andre vaksiner samtidig, for eksempel vanlig influensavaksine og pneumokokkvaksine.
Det tar 7-14 dager fra vaksinen settes til du kan forvente effekt. For å få best mulig beskyttelse bør du ta vaksine fra oktober til desember, men du har nytte av vaksinering så lenge det er koronavirus i omløp.
Du kan ta vaksine selv om du har gjennomgått covid-19 nylig. Hvis du er syk og har feber over 38 grader, bør du vente med å ta vaksinen til du er feberfri.
Hvor ofte bør jeg ta koronavaksine?
Dersom du anbefales koronavaksine, bør du ta vaksine årlig, uavhengig av om du har vært koronasyk eller tatt vaksine tidligere. Effekten av vaksinen blir dårligere over tid, primært fordi viruset endrer seg, men også fordi antistoffene som vaksinen gir avtar over tid. Derfor vil årlig vaksinasjon med den siste oppdaterte vaksinen gi best mulig beskyttelse.
Hvor mye koster koronavaksinen?
Hvor mye koronavaksinen koster kommer an på om du er omfattet av voksenvaksinasjonsprogrammet eller ikke, og hvilken kommune du bor i.
Voksne og barn i risikogruppene får koronavaksinering til rabattert pris gjennom voksenvaksinasjonsprogrammet. Egenandelen (inkludert vaksine og vaksinering) er 110 kroner dersom vaksinen settes alene, eller 85 kroner dersom den settes samtidig med pneumokokkvaksine og/eller influensavaksine.
For de som ikke får rabattert vaksine gjennom voksenvaksinasjonsprogrammet vil kostnaden for vaksinen være over 1000 kroner. I tillegg tar vaksinasjonsstedet en sum for arbeidet de gjør, prisen varierer fra sted til sted.
Hvis du har rett på vaksine gjennom vaksinasjonsprogrammet, er det viktig at du får satt vaksinen gjennom kommunens tilbud, ellers kan du måtte betale mer.
Effekt av koronavaksinen
De aller fleste har noe beskyttelse mot covid-19 etter infeksjon og/eller vaksinasjon. Derfor beregnes vaksineeffekt av en årlig oppfriskningsdose ved å sammenlikne sykdomsforekomsten hos de som ikke har tatt oppfriskningsdose med sykdomsforekomsten hos de som har tatt en slik oppfriskningsvaksinasjon i løpet av et år.
Studier viser at oppfriskningsdosen gir økt beskyttelse på mellom ca. 50% prosent mot alvorlig covid-19 hos personer som er 65 år eller eldre. Dette betyr at uvaksinerte har nær dobbelt så stor sjans for å få alvorlig covid-19 enn de som har tatt en årlig oppfriskningsdose. De som blir alvorlig syke er i all hovedsak de eldste (75år+) og personer i risikogruppene.
Bivirkninger av koronavaksine
De aller fleste bivirkningene etter vaksinasjon med mRNA-vaksiner oppstår 1 – 2 dager etter vaksinasjon, er milde/moderate og går over etter noen dager. mRNA-vaksinene ser ut til å gi mer av de milde bivirkningene enn det man er vant til for andre vaksiner. De vanligste rapporterte bivirkningene for mRNA-vaksinene er:
- Smerter, hevelse og rødhet på injeksjonsstedet
- Tretthet, utmattelse, hodepine, diaré, muskelsmerter, frysninger, leddsmerter, feber, kvalme/oppkast og hevelse i lymfeknuter
Betennelse i hjertesekken (perikarditt) og hjertemuskelen (myokarditt) er sjeldne bivirkninger av mRNA-vaksinene. Som et føre-var-prinsipp bør personer som har fått myokarditt/perikarditt etter vaksinasjon mot koronasykdom og som også tilhører en risikogruppe vurdere videre vaksinasjon i samråd med lege.
Koronavaksinen
Koronavaksinene ble først tatt i bruk i forbindelse med koronapandemien i 2020-2022. Vaksinenes effekt og sikkerhet ble undersøkt i store kliniske studier med mer enn 30 000 deltagere før de ble godkjent. I Norge ble den første dosen satt 27.12.2020. Mer enn 95% av personer 65 år eller eldre vaksinert med doser, mens gruppen 18-64 år har 86% fått to doser.
Comirnaty som tilbys i vaksinasjonsprogrammet er en mRNA-vaksine. mRNAet i vaksinen inneholder informasjon som muskelcellene rundt injeksjonsstedet benytter til å produsere Spike-proteinet som er ett av overflateproteinene til koronaviruset.
Kroppens immunforsvar gjenkjenner Spike-proteinet som noe fremmed og aktiverer celler som produserer antistoffer (B-celler) og immunceller som bl.a. dreper virusinfiserte celler.
mRNA brytes lett ned. Derfor er det pakket inn i små fettblærer som beskytter det før det kommer inn i cellene.
Mengden mRNA i vaksinen er tilpasse ulike aldersgrupper og inneholder følgende mengder mRNA:
- Barn fra og med 12 år og voksne: 30 µg mRNA/dose
- Barn fra og med 5 år til og med 11 år: 10 µg mRNA/dose
- Barn fra og med 6 måneder til og med 4 år: 3µg mRNA/dose