Skolemat – mat og måltider for barn i skolen

Det er enklere å yte mer og holde konsentrasjonen, humøret og aktiviteten oppe hvis du spiser jevnlig. For barn og ungdom som vokser og utvikler seg, er det spesielt viktig å få i seg de næringsstoffene og den energien kroppen trenger for å fungere bra.

Spisevaner du får som barn, har en tendens til å vare lenge. Sunne spisevaner blant barn og unge har derfor stor betydning for helsen både på kort og lang sikt.

Tid til å spise

De fleste, og særlig barn, bør spise omtrent hver tredje til fjerde time for jevnlig å tilføre kroppen energi og næring.

Helsedirektoratet anbefaler at skolene setter av minst 20 minutter til å spise lunsj. Tid til håndvask, å stå i kø, opprydning og andre aktiviteter, skal komme utenom disse 20 minuttene. God nok tid til å spise og felles måltider bidrar positivt til både elevens helse og sosiale miljø på skolen. Opplagte elever er også viktig for et godt læringsmiljø.

Foreldre kan også bidra til at barna spiser nok og riktig mat ved å passe på at de spiser frokost, og at matpakken/skolematen inneholder nok sunn mat og drikke.

Skolematens innhold

Kostrådene gjelder også for skolematen. Måltider i skolen er en vesentlig del av de fleste elevers daglige inntak av mat og drikke. Uansett om maten er medbrakt eller servert, så har det mye å si for det totale kostholdet hva skolematen består av.

En godt sammensatt matpakke sørger for at barnet får i seg ulike næringsstoffer. For å sikre dette, bør matpakken inneholde matvarer fra tre ulike kategorier:

1. grove kornprodukter
2. grønnsaker, frukt eller bær
3. proteinkilde som fisk, vegetar (linser, bønner, erter), ost, egg eller kjøtt

Som basis i matpakken er det viktig å velge grove kornprodukter. Velg gjerne nøkkelhullsmerkede produkter, eller følg Brødskala'n. Velg brød med tre eller fire mørke felter på Brødskala'n, det betyr at brødet regnes som grovt og inneholder minst 50 prosent fullkorn. En matpakke kan bestå av brødskiver, men den kan også bestå av middagsrester, salater, kjøleskapsgrøt og mye annet.

Mange skoler tilbyr også mat og drikke fra kantine eller matbod.

Grønnsaker, frukt eller bær flere ganger daglig

Grønnsaker, frukt og bær er gode kilder til flere vitaminer og mineraler og kostfiber. De fleste barn og unge spiser mindre frukt, bær og grønnsaker enn det som er anbefalt. Helst bør du spise minst fem porsjoner hver dag. Én porsjon tilsvarer 100 gram for barn fra 10-årsalderen og voksne. Til barn under 10 år kan porsjonsstørrelsen være noe mindre, litt avhengig av alder. En god tommelfingerregel for barn under 10 år, er at barnets håndfull utgjør én porsjon.

Det er enklere å få til og spise fem porsjoner frukt, grønnsaker og bær om dagen dersom det spises til alle dagens måltider, også skolemåltidet.

Oppkuttet frukt og grønt i skolemat

Oppkuttet frukt og grønt gjør det også enklere å nå målet om fem om dagen. Et tips er å kutte opp grønnsaker og frukt til matboksen. Prøv for eksempel agurk, paprika, gulrot, salat, epler, nektarin eller bær. Følg gjerne med på sesongvariasjoner og pris.

Visste du at vitamin C øker opptaket av jern fra brød- og kornmåltider? Oppskåret frukt og grønnsaker eller bær med høyt innhold av vitamin C er derfor gode alternativer ved siden av brød- og kornmåltider. Eksempler på frukt, grønnsaker og bær som inneholder mye C-vitamin er appelsin, appelsinjuice, kiwi, paprika, jordbær, nype, solbær, kålrot, og blomkål.

Skolefruktordningen

For at barn og unge skal spise nok frukt og grønt er det viktig at det er lett å få tak i. Skolefrukt er en abonnementsordning som gir elevene mulighet til å få frukt og grønt på skolen hver dag. Alle barne- og ungdomsskoler har anledning til å være med i ordningen.

Kostråd om frukt og grønt

Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag.

Illustrasjon: Lisa Westgaard / Tinagent

Vann og skolemelk

Vann er den beste tørstedrikken. Vann er nødvendig for å opprettholde normale kroppsfunksjoner. Vanlig vann dekker væskebehovet uten å bidra med energi eller lav pH (syre). Smådrikking av sukker- eller syreholdig drikke mellom måltidene, er skadelig for tannhelsen. Saft, brus og iste er eksempler på sukkerholdig drikke. Eksempler på syreholdig drikke som kan gi syreskade på tennene er sukkerfri brus, juice og flaskevann med smak. Ved å innta drikke sammen med mat, reduserer du risikoen for syreskader.

Melk bidrar til å gi brødmåltidene god ernæringsmessig kvalitet. Mer enn 60 prosent av kalsium- og jodinntaket i kosten kommer fra melk og meieriprodukter. Et tilstrekkelig inntak av kalsium er viktig for å få et sterkt skjelett. Dersom du ikke drikker kumelk eller spiser andre meieriprodukter bør du drikke plantedrikk, fortrinnsvis av soya eller havre, tilsatt kalsium. Plantedrikker av soya inneholder mest protein, på linje med melk. Sjekk på pakningen at kalsium er tilsatt.

Alle elever på barne- og ungdomsskolen kan abonnere på melk gjennom Skolemelkordningen (skolelyst.no).

Billig, sunn mat i skolekantina

Å ta de sunne valgene når du velger hva du skal spise kan ha stor betydning for helsa. Helsedirektoratet anbefaler at de sunneste alternativene i kantiner og matboder bør være rimelige og lettest tilgjengelig.

Dersom dette ikke er tilfelle på din skole, kan det være en sak å ta opp med skolen, kantina eller elevrådet.

Råd om mat i skoler og SFO

Det finnes mange måter å organisere skolemåltidet på. I Helsedirektoratets retningslinje for mat og måltider i skolen er det gitt nærmere beskrivelse av god praksis for mat og måltider samt nyttige tips og råd til mattilbud i de skolene og SFO som har et mattilbud.

SFO kan også melde seg på Matjungelen som er utviklet på oppdrag for Helsedirektoratet. I Matjungelen kan barna i SFO oppdage og oppleve en jungel av mat som er bra for kroppen og kloden. Spør om din SFO kan melde seg på Matjungelen dersom det ikke allerede er gjort. Innmelding og alle aktiviteter er selvfølgelig helt gratis.