Nøkkelhullet er myndighetenes merkeordning som skal gjøre det enklere å ta sunnere valg. Velger du nøkkelhullmerkede matvarer spiser du mindre fett, sukker og salt, og mer fiber og fullkorn. Det er bra for helsen.
Illustrasjon: Kasto08/Mostphotos/Mattilsynet
Hvorfor velge Nøkkelhullet
Hvilke matvarer kan få Nøkkelhullet?
Myndighetene står bak Nøkkelhullet
Nøkkelhullmerket finner du på emballasjen på matvarene. Du kan også finne merket på brød, kjøtt og ost som ikke er innpakket. All fersk fisk, frukt, bær, grønnsaker og poteter er nøkkelhullprodukter, selv om de ikke er merket med Nøkkelhullet.
Nøkkelhullet skal hjelpe deg med å ta de små, sunnere grepene i hverdagen.
Sammenlignet med matvarer uten Nøkkelhullet, inneholder lignende matvarer merket med Nøkkelhullet:
Mer fiber og fullkorn
Mindre mettet fett, sukker og salt
Noen matvarer inneholder også mer grønnsaker, frukt og bær.
Det finnes mange matvarer som er merket med Nøkkelhullet. Du trenger ikke endre mye på hva du spiser til hvert måltid, bare bytt til Nøkkelhullprodukter i samme kategori. Her får du noen eksempler på hvilken forskjell det kan ha om du bytter ut vanlige matvarer med nøkkelhullmerkede varer i noen måltider. Eksemplene tar utgangspunkt i kriteriene i Nøkkelhullsforskriften (lovdata.no).
Eksempler på bytte av vanlige matvarer med nøkkelhullmerkede varer
Spiser du 1 porsjon müsli med lettmelk (1% fett) til frokost hver dag, kan du bytte til nøkkelhullmerket müsli og nøkkelhullmerket lettmelk (0,5% fett). Da vil du spare kroppen for:
i løpet av 1 år: 4 kg sukker* og 0,37 kg fett, hvorav 0,22 kg er mettet fett.
i løpet av 10 år: 40 kg sukker* og 3,7 kg fett, hvorav 2,2 kg er mettet fett.
Beregningsgrunnlag: 1 porsjon: 100 g müsli og 2 dl lettmelk. *Sukker = sukkerarter.
Spiser du to skiver fint brød med gulost og leverpostei til lunsj hver dag, kan du bytte til nøkkelhullmerket brød, gulost og leverpostei. Da vil du:
i løpet av 1 år: få i deg 0,86 kg mer fiber og spare kroppen for 1,6 kg fett
i løpet av 10 år: få i deg 8,6 kg mer fiber og spare kroppen for 16 kg fett
Beregningsgrunnlag: 1 brødskive 45 g, gulost 20 g og leverpostei 20 g.
Hvis du én dag i uken bytter ut kjøttdeig av storfe (14 % fett) med nøkkelhullmerket kjøttdeig eller karbonadedeig av storfe (5 % fett), sparer du kroppen for:
i løpet av 1 år: 0,7 kg fett
i løpet av 10 år: 7 kg fett
Bytter du ut pasta med nøkkelhullmerket pasta (fullkornspasta) til middag en dag i uken, får du i deg:
i løpet av 1 år: nesten 0,2 kg mer fiber
i løpet av 10 år: nesten 2 kg mer fiber
Beregningsgrunnlag: 1 porsjon kjøttdeig = 150 g og 1 porsjon pasta = 85 g tørr pasta.
Variasjon i kostholdet er viktig
Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk. De anbefaler å begrense mengden bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. Energibalanse er også viktig.
Det er fortsatt du som må sette sammen et variert kosthold. Det er mange måter å gjøre det på, men Nøkkelhullet kan hjelpe deg med å ta riktige valg når du handler.
Hvilke matvarer kan få Nøkkelhullet?
For å få Nøkkelhullet er det satt ett eller flere krav for innholdet av fett, mettet fett, sukker, salt, fiber og fullkorn innenfor ulike matvaregrupper. Kriteriene varierer etter hva som er relevant for de forskjellige gruppene.
Velger du for eksempel en nøkkelhullmerket frokostblanding, fremfor en frokostblanding uten Nøkkelhullet, får du i deg mer fiber og fullkorn og mindre sukker.
For kjøttprodukter er det mengden fett og salt som vektlegges. Et nøkkelhullmerket brød må oppfylle kriterier til fiber og fullkorn, fett, sukker og salt. I noen matvaregrupper er det også krav til mengde grønnsaker, frukt og bær.
Disse matvarene kan få Nøkkelhullet:
Grønnsaker, frukt, bær og nøtter
Mel, gryn og ris
Grøt, brød og pasta
Melk, syrnede melkeprodukter og vegetabilske alternativer
Ost og vegetabilske alternativer
Matfett og oljer
Fisk, skalldyr og produkter av disse
Kjøtt, pålegg, pølser etc.
Vegetabilske produkter
Ferdigretter
Dressinger og sauser
Matvarer som brus, godteri, kaker og kjeks kan ikke få Nøkkelhullet.
Myndighetene står bak Nøkkelhullet
Nøkkelhullet er en felles nordisk merkeordning. Hvilke grupper matvarer som kan få Nøkkelhullet og hvilke kriterier de må oppfylle, er bestemt i fellesskap av norske, svenske, danske og islandske myndigheter.
I Norge har Helsedirektoratet og Mattilsynet ansvar for merkeordningen. Det er frivillig å bruke Nøkkelhullet, og det er produsentenes ansvar å følge myndighetenes regler. Mattilsynet fører tilsyn for å kontrollere at reglene for bruk av merket blir fulgt.
