Fortell om dine ønsker og behov
Hvordan du opplever smerte kan ha sammenheng med blant annet hvordan fødselen forløper og tidligere opplevelser eller fødsler. Derfor er det viktig at du sier ifra om dine ønsker og behov, slik kan helsepersonellet ta hensyn til det du ønsker, så langt det er lar seg gjøre.
Dine ønsker og behov for smertelindring vil også være en del av dialogen med jordmor fortløpende under fødselen.
Smertelindring uten legemidler
I den første fasen av fødselen (latensfasen) endrer livmorhalsen seg fra å være lang, fast og lukket til å bli kort, myk og litt åpen. Dette kan ta mange timer, særlig for førstegangsfødende. Det er viktig at du får hvilt innimellom og får i deg mat og drikke.
Deretter starter den aktive delen av fødselen. Mormunnen blir mykere og åpner seg mer, og riene er ofte regelmessige.
Disse tiltakene er trygge å bruke gjennom hele fødselsforløpet, men kan ha varierende effekt fra person til person:
- Å bevege seg ved å gå eller bytte stilling kan lindre smertene, hjelpe fremgangen i fødselen, og minske behovet for medisinsk smertelindring.
- En gymball eller prekestol kan være god hjelp til å holde seg i bevegelse og få avlastning.
- Et varmt bad eller en varm dusj kan føles lindrende, Massasje kan gi lavere smerteintensitet. Du styrer hvor og hvordan du vil ha massasjen.
- Varmepakning, som rispose eller vannpose, på ryggen eller nederst på magen kan virke smertelindrende. Vannet må ikke være så varmt at huden tar skade av det. Skift heller vann oftere.
- Pusteteknikk og avslapping kan bidra til å lindre smerter.
- Steriltvannspapler er punktvise injeksjoner av små mengder sterilt vann under huden. Dette gir en sviende følelse, som ved et vepsestikk, i ca. 20 sekunder og kan etterpå gi smertelindrende effekt ved ryggsmerter.
- TENS (Transkutan elektrisk nervestimulering) er et apparat som gir svak elektrisk strøm gjennom gel-plater festet på ryggen. Du kontrollerer selv styrken på impulsene. Dette er tilgjengelig på mange fødeavdelinger, men det er lite dokumentasjon på effekt på fødselssmerter.
- Akupunktur er nåler som settes inn i huden. Den smertelindrende effekten ved fødselssmerter er usikker.
Epidural- og spinalbedøvelse
Regional bedøvelse, som epidural- og fødespinalbedøvelse, benyttes ved om lag en tredjedel av fødslene i Norge, og kan tilbys ved de fleste fødesteder. Mange kvinner opplever god effekt av slik smertelindring under fødsel. Den smertelindrende effekten av epiduralbedøvelsen kommer gradvis og har vanligvis god effekt 15-20 minutter etter den er satt.
Helsepersonell anbefaler særlig epidural hvis du:
- Skal føde et barn i seteleie
- skal føde tvillingfødsel
- har høyt blodtrykk
- har svangerskapsforgiftning
Det er anestesilege som setter bedøvelsen. Du får først lokalbedøvelse der bedøvelsen skal settes. Ved hjelp av en nål blir et kateter ført inn i epiduralrommet i ryggraden. Kateteret blir liggende til fødselen er over. Gjennom kateteret blir det kontinuerlig gitt smertestillende medisin som bedøver nerverøttene. Bevegelsesnervene blir lite påvirket av medisinen, men noen vil oppleve redusert bevegelsesevne så lenge medisinen tilføres og de første timene etter fødsel. Epiduralbedøvelse er særlig nyttig under åpningsfasen.
Epiduralbedøvelse er sjelden forbundet med alvorlige komplikasjoner. Mange kan få vanskeligheter med å tisse i starten. Noen få opplever hodepine etter fødselen, og enkelte får midlertidig nedsatt nervefunksjon i beina etter epidural. Hodepine kan skyldes lekkasje av spinalvæske. Slik spinal hodepine kan behandles av anestesilege.
Du kan få epiduralbedøvelse når som helst i aktiv fødsel, men hvis det er veldig kort tid igjen til barnet kommer, kan det være for sent til at den virker før barnet er født. I slike tilfeller er det ikke anbefalt med epiduralbedøvelse. Jordmor og anestesilege kan hjelpe deg å vurdere alternativer, som spinalbedøvelse.
Spinalbedøvelse virker raskere enn epiduralbedøvelsen, og varer i ca. to timer. Anestesilegen setter spinalbedøvelsen ved å gi deg et sprøytestikk i ryggen. Til forskjell fra epidural får du en engangsdose med medisin, og ikke et kateter i ryggen som gir medisinen jevnlig.
Det er sjelden du ikke kan få epidural som smertelindring. Dersom du bruker blodfortynnende medisiner eller har en blødningsforstyrrelse må epidural planlegges i forkant. En lav dose blodfortynnende trenger ikke å være til hinder for å få epiduralbedøvelse, men det er viktig at anestesilegen får beskjed dersom du bruker dette. Dersom du har infeksjon i området hvor epiduralen skal settes, kan du ikke få epidural.
Lystgass og andre legemidler
Lystgass
Enkelte fødeavdelinger tilbyr lystgass. Lystgass kan brukes gjennom store deler av fødselen. Du puster inn lystgassen via en maske og bruker det under hver ri. Det er viktig å bruke lystgassen under riene for å få best mulig effekt. Noen kan bli kvalme og svimle av lystgass, men det går raskt over når du slutter å bruke den.
Pudendalbedøvelse
Når det er full åpning og du er i utdrivningsfasen (trykkefasen) kan det hende du har behov for mer smertelindring. Da er pudendalbedøvelse et alternativ. Det kan hende du har behov for dette selv om du har epidural.
Jordmor eller fødselslege gir pudendalbedøvelsen med et stikk på hver side innvendig i skjeden eller fra utsiden gjennom huden ved siden av vagina. Den virker raskt og bedøver nervene i nedre del av skjeden. Bedøvelsen gir få bivirkninger, men for noen kan det bli litt vanskeligere å kjenne trykketrang. Da vil jordmor eller fødselslege veilede deg i trykkefasen.
Opioider
Opioider er morfin og morfinlignende medisiner. Det kan du få som tablett eller som sprøyte inn i en muskel. Opioider har en moderat smertelindrende effekt i fødsel. Noen blir kvalme og trøtte av opioider. Hvis opioider gis tett på fødselen kan det påvirke pusten til det nyfødte barnet, og derfor benyttes det som regel tidlig i fødselsforløpet ved behov.
Hvordan velge riktig smertelindring?
Med flere alternativer til smertelindring kan det være vanskelig å velge den behandlingen som passer best for deg. Det kan være lurt å legge en foreløpig plan for smertelindring før du kommer til fødselen, men også være forberedt på å lage endringer i denne planen hvis situasjonen endrer seg. Det er til syvende og sist du som skal føde som bestemmer hvilken behandling du ønsker å motta, men de fleste foretrekker å samarbeide med jordmor, fødselslege eller anestesilege om en plan for smertelindring.
