Mat og drikke gravide bør unngå

I svangerskapet bør du unngå enkelte matvarer som kan inneholde mikroorganismer, fremmedstoffer eller miljøgifter som kan være skadelig for fosteret.

De aller viktigste rådene for å unngå smittestoffer via mat er å sørge for god hygiene ved håndtering av mat, samt å spise mat som er gjennomstekt eller kokt og serveres rykende varm.

Det beste rådet for å unngå for mye fremmedstoffer eller miljøgifter fra maten er å spise variert og hovedsakelig plantebasert.

Fisk, sushi og annen sjømat

Fisk og sjømat inneholder flere viktige næringsstoffer. Helsedirektoratet gir kostråd om fisk og annen sjømat. Fisk og sjømat kan imidlertid også inneholde mikroorganismer eller fremmedstoffer som kan være skadelig for fosteret. Derfor gis det noen spesielle råd for gravide.

  • Unngå rakfisk når du er gravid, på grunn av skadelige bakterier.
  • Du kan spise gravet og røkt fisk, men slik fisk bør spises godt innenfor holdbarhetsdato.
  • Du kan spise sushi når du er gravid, så sant den er laget av fersk fisk, men unngå fiskeslagene på listen under.

Fisk og sjømat du bør unngå på grunn av fremmedstoffer/miljøgifter:

  • selkjøtt
  • blåkveite over tre kilo
  • ferskvannsfisk av typen: All gjedde, abbor over 25 cm, ørret over en kilo, røye over en kilo
  • all ferskvannsfisk fra selvfangst
  • eksotisk fisk som: Hai, sverdfisk, skater og fersk tunfisk. Tunfisk på boks er trygt
  • fiskelever og produkter med fiskelever, som for eksempel rognleverpostei
  • brunmat i krabbe, fordøyelseskjertelen i kamskjell og nyren i o-skjell

Kjøtt og spekemat

Det anbefales alle å begrense inntaket av rødt kjøtt, og særlig bearbeidede kjøttprodukter (som pølse- og farseprodukter). Helsedirektoratet gir kostråd om kjøtt og kjøttprodukter.

Spis kun kjøtt som er gjennomkokt eller gjennomstekt. Kjøttet skal ikke være rosa og kjøttkraften skal være klar.

Unngå rått kjøtt som

  • spekemat/spekepølse
  • gravet kjøtt
  • biff tartar
  • roastbeef

Oppskåret vakuumpakket kjøttpålegg bør spises godt innenfor holdbarhetsdato.

Viltkjøtt

Vilt skutt med blyholdig ammunisjon kan inneholde rester av bly. Hvis du er gravid eller planlegger å bli gravid, bør du unngå viltkjøtt hvor det er risiko for blyrester fra jaktammunisjonen

Ost og andre meieriprodukter

Ost og meieriprodukter kan inneholde listeriabakterier. I noen oster trives listeriabakterien og kan vokse, mens i andre oster trives den ikke. Listeriabakterier kan føre til alvorlig sykdom og i verste fall død hos personer med underliggende sykdommer og nyfødte . For gravide kan bakterien medføre abort. Sannsynligheten for å bli smittet av listeriabakterien er svært lav, men fordi følgene av smitte kan være svært alvorlige, bør du være forsiktige med noen oster og andre melkeprodukter når du er gravid.

Du bør unngå upasteurisert (rå) melk og produkter laget av slik melk. Pasteurisering betyr at produktet er varmebehandlet, slik at skadelige bakterier er drept. Osteprodusentene i Norge og EU er pålagt å merke oster laget av upasteurisert melk.

Alle oster som er varmebehandlet, for eksempel på pizza, i varme sauser og så videre er trygge når de er varmebehandlet til over 70 grader. Listeriabakterien drepes ved varmebehandling.

Oster og andre melkeprodukter du bør unngå:

  • myke oster og muggost som brie, camembert, gorgonzola, chèvre og roquefort. Dette gjelder både for oster av upasteurisert og pasteurisert melk
  • halvfaste oster av upasteurisert melk
  • kittost som Vacherol, taleggio, mmunster, Saint Albray, Livarot, Pont-l'Evêque, Le Vieux Pané. Dette gjelder både for oster av upasteurisert og pasteurisert melk
  • ferskoster og andre myke oster av upasteurisert melk
  • upasteurisert (rå) melk) og produkter laget av slik melk som ikke er varmebehandlet. Upasteurisert melk og produkter av slik melk bør varmebehandles

Oster som er trygge å spise:

  • fast ost av pasteurisert eller upasteurisert melk, f.eks. parmesan, grana padano, gruyère og emmentaler
  • halvfaste oster av pasteurisert melk som gaudaost og sveitserost, inkludert for eksempel Norvegia og Jarlsberg (alle vanlige guloster)
  • smelteost, som baconost og skinkeost
  • smøreoster av pasteurisert melk, som er nyåpnet
  • konservert fetaost og tilsvarende salatoster av pasteurisert melk, f.eks. på glass i olje, og som er nyåpnet
  • brunost og prim

Alkohol, koffeinholdige drikker, urtete, lakris og ingefær

Alkohol

Alle rusmidler du får i deg når du er gravid, går over til barnet via morkaken. Hvis du inntar alkohol når du er gravid vil barnet få den samme promillen som deg.

Barnets organer er umodne og under utvikling, og alkohol kan hemme og skade danning av celler og organer. Hjernen er særlig sårbar fordi den utvikler seg gjennom hele svangerskapet.

Det er ikke kjent noen nedre grense for mengden alkohol som kan være skadelig for fosteret. Ingen mengde er altså trygg, og det anbefales totalavhold fra alkohol gjennom hele svangerskapet.

Koffeinholdige drikker

Koffein kan påvirke barnet når du er gravid. Koffein kan øke risikoen for spontanabort og risikoen for veksthemming av fosteret. Du bør derfor være forsiktig med kaffe, te og andre drikker som inneholder koffein, som cola og energidrikk.

Drikk maksimum én til to kopper kaffe eller tre til fire kopper svart te per dag. Maksimal anbefalt mengde under graviditeten er 200 mg daglig. Verdens helseorganisasjon angir at inntak over 300 mg per dag er forbundet med økt risiko for abort og lav fødselsvekt.

Koffeininnhold i ulike typer kaffedrikker er (per dl drikke):

  • koke- og filterkaffe: 50-60 mg.
  • pulverkaffe: 40 mg.
  • espresso: 120 mg.
  • te: 26 mg.
  • Coca Cola: 13 mg.
  • energidrikk: 12-32 mg (avhengig av produkt)

Sjekk koffeininnholdet i det du drikker ved å lese på flasken/emballasjen dersom du er usikker. Koffeininnholdet kan variere mellom ulike typer drikkevarer.

Urtete

Urteteer, rooiboste, kamillete, peppermyntete, grønn te og ammeteer kan inneholde plantegifter (pyrrolizidinalkaloider) som kan ha helseskadelige effekter. Barnet i magen og barnet som ammes er særlig sårbare, og gravide og ammende bør derfor være ekstra forsiktige.

For å redusere mulig helserisiko, anbefales det å begrense inntaket av denne type teer og variere mellom ulike produkter. Det finnes ikke en nedre grense for når mulig helserisiko oppstår. Det tryggeste er derfor å unngå denne typen teer mest mulig og heller velge nypete eller te av rene fruktuttrekk.

Lakris og ingefær

Gravide bør ikke spise mye lakris på grunn av fare for skadelige effekter av glycyrrhizinsyre på fosteret under graviditeten. Glycyrrhizinsyre er et hormonforstyrrende stoff som finnes i lakrisplanten. Det er stor usikkerhet knyttet til hvor mye lakris som kan spises før det blir helseskadelig for fosteret. Det er derfor ikke mulig å fastsette et nivå for hvor mye lakris gravide trygt kan spise.

Gravide og kvinner som planlegger å bli gravide bør unngå ingefærshots og kosttilskudd med ingefær. Bakgrunnen er dyreforsøk som viser at store mengder ingefær kan gi økt risiko for abort.

Sopplukking, fisking og plukking av bær og fugleegg

Måkeegg har et høyt innhold av miljøgifter og bør unngås av gravide. Egg fra andre ville fugler er ikke undersøkt, men egg fra andre typer fiskespisende fugl har mest sannsynlig også høyt nivå av miljøgifter (for eksempel ærfuglegg).

Mattilsynet advarer om å begrense eller ikke spise fisk og annen sjømat fra visse forurensede områder (Matportalen.no)

På grunn av forurensning etter Tsjernobyl-ulykken i 1986 kan reinsdyrkjøtt fra enkelte områder i Norge fortsatt inneholde noe radioaktivitet. Gravide bør unngå høyt inntak av slikt kjøtt.

Toxoplasma og listeria

Parasitten toxoplasma og bakterien listeria kan gi infeksjoner (henholdsvis toxoplasmose og listeriose) som i verste fall fører til abort eller skader på fosteret.

Toxoplasma (T. gondii) er en parasitt som kan overføres via katter og katteavføring. Du kan bli smittet ved å klappe katter eller gjennom mat og drikke som har vært i kontakt med katteavføring, som uvasket frukt eller grønnsaker. Du kan også bli smittet ved å spise rått kjøtt fra dyr som er smittet med toxoplasma.

Listeria (L. monocytogenes) er en bakterie som finnes naturlig i vann, jord og råvarer og som kan smitte gjennom matvarer som spises uten oppvarming og matvarer som oppbevares lenge i kjøleskapet, som

  • skivet kjøtt- og fiskepålegg på slutten av (eller etter) holdbarhetstiden
  • røkelaks
  • upasteurisert melk (Se avsnittet om Ost og andre meieriprodukter)
  • myke og halvfaste oster av upasteurisert melk eller rå melk (Se avsnittet om Ost og andre meieriprodukter)
  • muggoster
  • spekemat

Kostråd på reise utenlands

Mange land har en høyere forekomst av skadelige bakterier og parasitter enn vi har i Norge. Det er derfor klokt av deg som gravid å være ekstra forsiktig med mat i utlandet. Du bør være enda mer nøye på hygiene i utlandet enn i Norge.

  • Unngå spesielt rått kjøtt og rå fisk.
  • Vask eller skrell rå grønnsaker, frukt og bær.
  • Ha rådene i bakhodet også når du er på restaurant.
  • Snakk gjerne med helsepersonell før du reiser.

Trygg mammamedisin

Få råd frå fagfolk om trygg medisinbruk ved graviditet og amming. Tenesta er gratis. 

Zanzu

Informasjon om graviditet, fødsel og barseltid på arabisk, engelsk, farsi, fransk, norsk, polsk, somali, tigrinja og tyrkisk retta mot innvandrarar og andre med kort butid.

Innhaldet er levert av Helsedirektoratet

Helsedirektoratet. Mat og drikke gravide bør unngå. [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert onsdag 2. august 2023 [henta fredag 1. mars 2024]. Tilgjengeleg frå: https://www.helsenorge.no/nn/gravid/mat-og-drikke-som-gravide-ikke-bor-spise/

Sist oppdatert onsdag 2. august 2023