Vulvakreft (kreft i de ytre kvinnelige kjønnsorganene)

Hva er vulvakreft?

Hos eldre kvinner er vulvakreft ofte forbundet med hudsykdommen lichen sclerosus et atroficus, som er en kronisk hudsykdom som angriper hud og slimhinner i området rundt kjønnsorganene.

Hos yngre kvinner er vulvakreft ofte relatert til infeksjon av humant papillomavirus (HPV) (kreftforeningen.no).

Symptomer ved vulvakreft

Symptomene på vulvakreft er ofte vage, men er lokalisert i relasjon til kjønnsleppene:

• kløe, svie, sårhet og smerte
• blødende sår
• tykkere hud, gjerne med pigmentforandring (hvite og mørke flekker)
• sår som ikke gror
• utslett
• en kul som ligner en knute

De ytre kvinnelige kjønnsorganer består av området omkring skjedeåpningen, de små og store kjønnsleppene, klitoris og mellomkjøttet (området mellom skjede og endetarm). Symptomene på vulvakreft kan være vage og kan forveksles med andre tilstander, som for eksempel soppinfeksjoner.

Kreft i indre kjønnsorganer, i skjeden, er en svært sjelden sykdom som rammer litt i overkant av 10 kvinner årlig. Dette er en sykdom som gjerne rammer litt eldre kvinner. Symptomer er blødning, utflod og smerter og er ikke helt ulike symptomene på kreft i ytre kjønnsorganer. Årsaken er ukjent, men man kan ikke utelukke at HPV – infeksjon kan ha en betydning av utvikling av kreft i skjeden.

Symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at du bør ta kontakt med lege hvis symptomene varer i over tre uker.

Undersøkelse og diagnose

Gynekologisk undersøkelse

Gynekologisk undersøkelse gjøres for å vurdere forandringene og kjenne på lymfeknuter i lyskeregionen. Det siste gjøres for å se om det kan være forstørrede lymfeknuter som kan gi en mistanke om at sykdommen har spredd seg.

Kolposkopi

Kolposkopi er en undersøkelse av skjeden ved hjelp av et spesielt mikroskop, kolposkop, som gir cirka 10 til 20 ganger forstørrelse. Apparatet ser ut som en kikkert.

Celleprøve/vevsprøve

Celleprøve eller vevsprøve (kreftforeningen.no) fra mistenkelig område gjøres i første omgang for å finne ut om det er kreft og så for å få en nøyaktig diagnose.

CT

CT tas av lunger og bukområdet. Dette gjøres for å se om sykdommen har spredd seg andre steder.

MR

MR tas for å kartlegge morsvulsten (primærtumor) best mulig.

Møte med legen

Det er lurt å forberede seg til møtet med legen.

• Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
• Skriv ned på forhånd det du lurer på.
• Ta med deg noen – det kan være lett å glemme det som blir sagt.
• Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
• Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløpet for kreft har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.

Behandling ved vulvakreft

Behandlingen avhenger av hvor utbredt sykdommen er. Ved forstadier til kreft, VIN, brukes laser for å fjerne overfladiske celleforandringer. Kirurgi, strålebehandling og cellegift er vanlige behandlingsformer.

Kirurgi

Ved bekreftet kreftdiagnose opereres hele området med kreft bort, samt noe av det friske vevet rundt. Det er alltid et mål å gjøre inngrepet mest mulig skånsomt, men noe av kjønnsleppene vil vanligvis bli fjernet, og i noen tilfeller må kjønnsleppene tas helt bort. Det kan i tillegg bli nødvendig å fjerne klitoris. 

Lymfeknutene i lysken undersøkes med en teknikk som heter vaktpostlymfeknute. Da injiseres et stoff inn i svulsten. Dette stoffet går med lymfebanen og lyser opp vaktpostlymfeknutene, som er de første lymfeknutene som kreftceller sannsynligvis sprer seg til fra en hovedsvulst (primær svulst). Hvis det ikke er tegn til kreft i vaktpostlymfeknutene, er det ikke nødvendig å fjerne flere lymfeknuter. Bivirkninger etter operasjonen vil være mindre hvis det ikke er nødvendig å fjerne flere lymfeknuter. 

Hvis kreftsvulsten er større enn fire cm, eller det er mistanke om spredning til lymfeknuter, opereres alle lymfeknutene i lysken ut.

Strålebehandling

Strålebehandling brukes i tillegg til operasjon der det er risiko for at det kan sitte noen kreftceller igjen etter operasjon.

Strålebehandling kan eventuelt brukes som alternativ til operasjon om du har en høy alder, andre tilleggssykdommer eller når en operasjon blir for omfattende. For eksempel dersom svulsten har vokst inn i urinrøret, skjeden eller endetarmen. Ved strålebehandling gis det ofte i tillegg en mindre dose cellegift en gang i uken.

Cellegift

Cellegift brukes sjeldent alene, men kan være aktuelt der det er spredning eller tilbakefall av sykdommen.

Viktig å vite om sepsis (blodforgiftning)

Kreftpasienter kan være utsatt for å utvikle sepsis, særlig ved cellegiftbehandling. Sepsis er en alvorlig infeksjon som kan gjøre pasienter svært syke. Det er derfor viktig å kjenne symptomene og vite hva du skal gjøre ved mistanke om sepsis (kreftforeningen.no).

Kliniske studier

​​Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkningen av nye medisiner og behandlingsmetoder.

Etter behandling

Oppfølging etter avsluttet behandling blir tilpasset den enkelte. Legen med ansvar for din behandling på sykehuset, skisserer et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant. Det er viktig å avklare hvor ofte du skal til kontroll, hva kontrollen innebærer og hvor kontrollen skal gjøres.

Rehabilitering

Rehabilitering skal gi pasienten mulighet til å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig – og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. Det vil variere hva slags rehabilitering den enkelte trenger. Rehabiliteringsbehovet kan også endre seg etter hvor i sykdomsforløpet man er. Spør legen eller sykepleieren om råd.

Senskader

Flere opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne, energinivå og seksualfunksjon kan bli redusert, og noen får senskader. De fleste vil ikke få alvorlige senskader, men mange vil oppleve noen plager.

Seksualitet

Behandlingen av kreftsykdommen kan gi store fysiske og psykiske utfordringer. For mange kan det ta tid å finne tilbake eller starte på et seksualliv (kreftforeningen.no). Ved vulvakreft kan operasjon føre til store endringene i de ytre kjønnsdelene.

Sårhet, hevelser og smerter kan prege den første tiden. Hvis klitoris blir fjernet, vil det bli vanskelig eller umulig å få orgasme. Følelsen i området vil endre seg. Under operasjonen er det et mål at selve inngangen til skjeden ikke blir for trang. Da vil det fortsatt være mulig å ha samleie.

Strålebehandling kan føre til at du opplever tørrhet, sårhet og sammenvoksninger i skjeden. Dette kan gi smerter under samleie. Før utskrivelse fra sykehuset, vil du få en glasstav og glidekrem for å holde skjeden åpen og for å tøye skjedeveggen.

Det er viktig å snakke om samliv og seksualitet etter den behandlingen du har fått, både før du skrives ut fra sykehuset og med en eventuell partner. Noen synes det er vanskelig og har god nytte av å snakke med en sexolog som jobber på sykehuset.

Lymfødem

Når lymfeknuter i bekkenet fjernes med kirurgi eller ødelegges av stråling, klarer ikke lymfesystemet å transportere vekk lymfevæske. Lymfevæske siver da ut i vevet og kan gi hovne ben og lår. Hevelsen kalles lymfødem. Du kan selv kontakte fysioterapeut med spesialkompetanse i lymfødembehandling.

En fysioterapeut med spesialkompetanse på lymfødem, vil kunne gi deg råd og hjelp til å lindre plagene. Det er fastlegen din som kan henvise deg. Der kan du også få hjelp med eventuelle støttestrømper.

Tretthet (fatigue)

Mange opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreft og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert. Arbeidsevne og arbeidsliv kan også bli påvirket. Dette kan vare i lang tid etter behandling er avsluttet.

Her kan du lese mer om fatigue (utmattelse).

Mage- og tarmproblemer

De vanligste plagene fra mage- og tarmsystemet er diaré og/eller mageknip. Noen ganger kan det blø fra tarmen på grunn av skader på slimhinnen etter strålebehandling. Mage- og tarmplagene kan komme både under og etter behandlingen. Ved å velge riktig mat og drikke og være litt fysisk aktiv, kan det bli lettere for deg å få næringen du trenger.

Psykiske reaksjoner

Livet endrer seg når kreft blir en del av det. Mange opplever uvisshet og bekymring. Kreftforeningen har samlet noen råd og forslag til teknikker som kanskje kan hjelpe.

Å være pårørende er utfordrende, og det er mange måter å reagere på. Her er Kreftforeningens råd spesielt til pårørende.

Hjelp, støtte og møteplasser

Kreftkoordinator i kommunen (kreftforeningen.no) har oversikt over tilbud i nærheten og kan hjelpe til med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende.

Kreftforeningen har en rekke tilbud som kan være til hjelp, blant annet gratis rådgivning og rettshjelp, mulighet for økonomisk støtte samt møteplasser, arrangementer og kurs.

Forebygging og risiko

• De som har eller har hatt livmorhalskreft har økt risiko grunn av tidligere HPV-infeksjon.
• Lichen sclerosus et atroficus er en kronisk hudsykdom som går til angrep på hud og slimhinner i underlivet. Huden kan bli stram, sår og hard og det kan utvikles kreft i disse hudforandringene. Dette er en sykdom som i all hovedsak rammer godt voksne kvinner og riktig behandling av sykdommen reduserer risiko for kreftutvikling.
• Nedsatt motstandskraft mot infeksjoner.

Enkelte faktorer kan øke risikoen for kreft uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen forebyggende livsstilsvalg som bidrar til å minske risikoen for kreft generelt, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft (kreftforeningen.no).

HPV og kreft i ytre kjønnsorgan

HPV-infeksjon gir økt risiko for flere kreftformer. For kreft i skjede skyldes cirka 75 prosent av tilfellene HPV-smitte (humant papillomavirus) og for kreft i kjønnslepper skyldes cirka 30 prosent av tilfellene HPV-smitte.

Barn får HPV-vaksine gratis gjennom vaksinasjonsprogrammet. Vaksinen kan også tas av voksne, men da må du betale for den selv. Vaksinen kan ikke behandle en infeksjon du allerede har, men kan forebygge fremtidig infeksjon.  

Overføring av HPV skjer ved seksuell kontakt, som samleie, oral- og analsex, og annen intim kontakt uten samleie. Det kan være nok med én seksualpartner for å bli smittet. Med mange partnere øker risikoen. HPV kan smitte fra hud som ikke er dekket av kondom, men bruk av kondom vil redusere risikoen for smitte.

Forekomst og overlevelse

I 2024 fikk 118 kvinner i Norge kreft i de ytre kjønnsorganene.

67 av kvinnene som ble rammet var over 70 år, og det var bare 7 kvinner under 50 år som fikk denne diagnosen i 2024.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen er det nå cirka 60 prosent som fortsatt lever (dette tallet er fra 2021).

Tallene er hentet fra Kreftregisteret.