Barn og unge med psykisk sykdom i familien

Barn og unge påvirkes på ulike måter når noen i familien har psykiske problemer eller en psykisk sykdom. Åpenhet og forutsigbarhet er viktig for at barn som er pårørende får mulighet til å leve gode liv.

Vær åpen om det som skjer

Det er lettere for barn og unge å mestre psykisk sykdom i familien når familien er åpne med hverandre.

Åpenhet betyr at dere snakker sammen om det som skjer og ikke holder noen utenfor. Barna må være trygge på at det er lov å spørre om det de lurer på. De må kunne stole på at de voksne svarer ærlig.

Det er bra for barn å få delta i det som skjer i familien. De fleste barn ønsker å si sin mening, hjelpe til, og å bli regnet med som del av fellesskapet. Det gir trygghet.

Det er viktig at dere finner ut av hva som skal sies til barna. Hvis dere er usikre på hva dere skal si eller hvordan barna skal involveres, kan dere snakke med helsepersonell.

Hjelp barna med å forstå

Barn og unge trenger å forstå hva som skjer med den som er syk, med seg selv og familien. Du kan fortelle hva som gjøres for at den som er syk skal bli bedre. Det hjelper barnet. Barn trenger også hjelp til å finne ut hva de skal si til venner og andre om det som skjer.

Ha rutiner og skap forutsigbarhet

Å vite hva som skjer fremover gir trygghet og mindre bekymring. Behold rutiner som fungerer eller lag nye. Det er nyttig med rutiner på måltider, lekser og leggetider. Snakk om hva som skal skje fremover og planlegg hva som skal skje ved merkedager, ferier og høytider. Sørg for at barn og unge vet hvem som kjenner situasjonen og hvem de kan ta kontakt med hvis sykdommen blir verre.

Oppfordre de til å leve sine egne liv

Barn og unge trenger å gjøre helt vanlige ting utenfor familien. Det gir trivsel, utvikling og kontakt med både jevnaldrende barn og trygge voksne. Gode arenaer kan være venner, nabolag, fritidsaktiviteter, barnehage eller skole. For ungdom er det spesielt viktig at voksne oppfordrer til å ha kontakt med venner.

Barn trenger å vite at de kan ha det bra og gjøre ting de liker selv om noen i familien er syk. Det gir dem pauser fra det som er vanskelig.

Hvordan påvirkes barna av psykisk sykdom i familien?

Vanlige reaksjoner

Barn tenker og gjør ting for å føle seg trygge, tilpasse seg eller finne egne forklaringer på det som er vanskelig. Et eksempel er at små barn kan tenke at mor ble syk på grunn av noe de gjorde. Noen blir redde eller sinte, mens andre skammer seg eller opplever ensomhet.

For mange barn er det lettere å vise hvordan de har det med å endre adferd, enn å fortelle om det med ord. Noen blir urolige og aktive, noen blir stille og ekstra hjelpsomme, mens andre søker seg bort fra det som skjer. De minste barna kan bli urolige, ekstra oppmerksomhetssøkende eller gi opp å få kontakt med foreldre.

Alt dette er vanlige og normale reaksjoner på en vanskelig situasjon.

Noen barn får egne problemer

Mange barn og unge opplever psykiske problemer eller psykisk sykdom i familien i løpet av oppveksten. De fleste mestrer det de opplever, men noen barn får egne problemer. Vi vet ikke på forhånd hvem som får problemer, men barnets personlighet, alvorlighetsgrad og varighet på de psykiske problemene kan påvirke hvordan barna får det senere i livet. Hvordan familien ivaretar barnets behov kan også ha betydning.

Barn som pårørende kan oppleve problemer som mobbing, atferds- og konsentrasjonsproblemer, frafall fra skole og fysiske og psykiske plager. Det er ofte fornuftig å søke hjelp og støtte fra andre hvis du opplever at barna dine har slike problemer eller du er bekymret for barna av andre grunner.

Hvor kan du få hjelp og støtte?

Familie og nettverk

De fleste barn får den støtten de trenger i egen familie, hos venner eller i nærmiljøet sitt.

Mange barn forteller også om «den ene», den spesielle voksenpersonen som alltid stiller opp og har tid. Slike personer finnes oftest i familien, vennekretsen, nærmiljøet, idrettslaget eller på skolen.

Familie og venner ønsker ofte å bidra når de ser at noen har det vanskelig. Det kan være praktiske ting som husarbeid, leksehjelp, barnepass eller aktiviteter. Et godt tips er å takke ja til hjelp selv om du ikke trenger det så veldig.

Takk også ja til invitasjoner. Å gjøre hyggelige ting sammen med andre er viktig for barn som pårørende.

Barnehage og skole

For barn og unge er det trygt at de voksne som de tilbringer dagene med, kjenner til sykdommen i familien. Da kan de tilrettelegge og tilby ekstra støtte ved behov.
Barnehagen og skolen har egne rutiner og ansatte for å følge opp barn som trenger det. Tar du kontakt med barnehagen eller skolen kan du få vite hva de kan hjelpe til med og dere kan avtale oppfølging av barna dine.

Helsetjenester for barn og unge

Barnets fastlege vet hva som kan være god hjelp for barn som er pårørende, og har god oversikt over aktuelle hjelpetjenester. Det er lurt at fastlegen er informert om familiens og barnets situasjon.

Kommunen du bor i har helsestasjon og skolehelsetjeneste, og ofte egne familie- og oppveksttjenester. Se din kommunes nettside for å finne ut hva slags tilbud som finnes.

Sykehusene har egne tjenester for barn og unges psykiske helse. De hjelper barn som står i fare for å utvikle egne problemer, eller som har utviklet egne problemer. Barnet må ha henvisning fra fastlegen sin for å få hjelp på sykehuset.

Barneverntjenesten

Barneverntjenesten kan tilby barn, unge og familier hjelp og støtte. De samarbeider tett med familien, og de aller fleste hjelpetiltakene er frivillige. De fleste familiene er godt fornøyd med hjelpen de får hos barneverntjenesten.
Eksempler på hjelp og støtte fra barneverntjenesten er

  • råd og veiledning
  • støtte til fritidsaktiviteter
  • støttekontakt
  • besøkshjem

Frivillige organisasjoner

Mange pasient- og brukerorganisasjoner og frivillige organisasjoner har tilbud til familier som opplever psykiske problemer eller psykisk sykdom. Sjekk ut hvilke organisasjoner som finnes der du bor og om de gir et tilbud som passer din familie.

Flere organisasjoner tilbyr også tjenester på internett i form av chatter, telefontjenester og informasjon

PIO-Pårørendesenteret

22 49 19 22

Mandag kl. 10:00 - 15:00

Tirsdag kl. 11:00 - 19:00

Onsdag kl. 10:00 - 15:00

Torsdag kl. 10:00 - 15:00

Fredag kl. 10:00 - 15:00

Landsdekkende rådgivningstelefon for pårørende uavhengig av diagnose.

Unge pårørende

90 90 48 48

Mandag kl. 10:00 - 19:00

Tirsdag kl. 10:00 - 15:00

Onsdag kl. 10:00 - 19:00

Torsdag kl. 10:00 - 15:00

Fredag kl. 10:00 - 15:00

UngePårørende.no er et nettsted som er laget for (og med) barn som er pårørende.

Innholdet er levert av BarnsBeste

Sist oppdatert onsdag 22. juni 2022

Fant du det du lette etter?