Å leve med sykdom eller rusproblemer i familien kan være krevende. Som voksen kan du bidra til trygghet for barn som pårørende  gjennom åpenhet og støtte. 

Hvordan kan sykdom i familien påvirke barn og unge?

Barn reagerer forskjellig når noen de er glade i blir syke. Noen sykdommer går fort over, mens andre varer lenge og kan prege hele oppveksten.

For barn og unge er det spesielt viktig å

  • ha trygghet og forutsigbarhet i hverdagen
  • få ærlige og enkle forklaringer på det som skjer
  • bli inkludert og delta i familiens hverdag

Vanlige følelser hos barn som er pårørende

Det kan være vanskelig for barn å sette ord på tanker og følelser. Ofte viser de det gjennom oppførselen sin.

Mange barn og unge opplever

  • usikkerhet og bekymring
  • skyldfølelse
  • redsel
  • sinne
  • skam
  • ensomhet

Mange holder ting for seg selv, eller lager egne forklaringer på det de ser og opplever – særlig hvis  voksne ikke hjelper dem å forstå situasjonen. Det er også vanlig at barn og unge ønsker å bidra hjemme, og for mange gir det en følelse av mestring og styrke. Samtidig tar noen på seg mer ansvar enn det som passer for barn.

Vanlige problemer hos barn og unge som er pårørende

De fleste barn og unge klarer seg godt hvis de får vite hva som skjer og opplever trygghet – selv om noen i familien er syk. Likevel kan noen utvikle egne problemer. Det kan blant annet henge sammen med hvor alvorlig og langvarig sykdommen er, og hvilken støtte barnet får.

Vanlige problemer kan være

  • vansker med skole, venner eller fritid
  • utfordringer med konsentrasjon eller oppførsel fysiske plager (som vondt i magen, hodepine eller søvnvansker)
  • psykiske plager (som uro, stress eller nedstemthet)
  • mobbing eller utenforskap

Slike problemer og reaksjoner er vanlig når barn og unge lever med sykdom i familien, men hvis de varer over tid, kan det være lurt å søke hjelp.

Hvorfor åpenhet og rutiner er viktig

Vær åpen om det som skjer hjemme 

For barn og unge er det lettere å leve med sykdom i familien når dere er åpne. De trenger å forstå hva som skjer med den som er syk, og hvordan det påvirker dem selv og resten av familien.

Som voksen kan du bidra ved å

  • svare ærlig på spørsmål
  • bruke ord og begreper barnet kan forstå
  • la barnet få si sin mening og delta i familien
  • vise at det er lov å snakke om det som er vanskelig

Å vite hva som skjer gir barnet mer trygghet og reduserer bekymring.

Rutiner gir forutsigbarhet

Å ha rutiner skaper trygghet, særlig i perioder der mye er uforutsigbart. Behold de rutinene som fungerer, eller lag nye.

Det kan handle om

  • morgen- og leggetider
  • måltider og lekser
  • fritidsaktiviteter eller tid sammen
  • planlegging av bursdager, ferier eller høytider

Snakk med barnet om hva som skal skje fremover. Det er også bra for barn og unge å vite hvem utenfor familien som kjenner til situasjonen og hvem de kan kontakte hvis de trenger støtte.

Gi rom for eget liv

Barn og unge trenger også pauser fra det som er vanskelig hjemme. Oppmuntre til å gjøre vanlige ting som barnet liker, som å være med venner, drive med idrett eller delta på fritidsaktiviteter.

Det er viktig at barnet vet at det er lov å ha det bra, selv om noen i familien er syk. Gode opplevelser sammen med jevnaldrende og trygge voksne gir både trivsel og styrke.

Hvordan kan du snakke med barn om sykdom, psykisk helse eller rus?

Forbered deg før du snakker med barnet

  • Sørg for at dere har ro rundt dere og god tid. Samtalen kan vekke mange spørsmål, og barnet kan trenge ekstra kontakt etterpå.
  • Du kan gjerne bruke tegninger, bilder eller korte tekster som hjelp til å forklare.
  • Hvis det passer, kan en annen trygg og kjent person være med i samtalen.

Tilpass samtalen til barnet ditt

  • Barn og unge er forskjellige og har ulike behov. Bruk din kjennskap til barnet for å finne en måte å snakke på som passer.
  • Hvis du har flere barn, kan du starte med en felles samtale. Deretter kan du snakke mer med hvert enkelt barn hvis det er behov.

Vær konkret, tegn og fortell

  • Bruk enkle og tydelige ord. Si navnet på sykdommen.
  • Det er bedre å ha flere korte samtaler enn én lang.
  • Fortell konkret hvordan sykdommen påvirker den som er syk.
  • Hvis sykdommen er livstruende, si det rett ut. Unngå uttrykk som «sovne inn» – det kan skape frykt og misforståelser.
  • Følg med på hvordan barnet reagerer. Prøv å være opptatt av det barnet selv er opptatt av – da går praten lettere.

Hva trenger barn og unge å høre?

  • Det er lov å reagere forskjellig – å være redd, trist, stille eller sint.
  • Det er aldri barns skyld at voksne blir syke. Ingen barn kan gjøre andre friske.
  • Barnet er like verdifullt og elsket som før.  Dette kan du gjerne si flere ganger.
  • Fortell hva som skal skje fremover, både med sykdommen og med hverdagen til familien.
  • Vær ærlig. Barnet trenger ikke å få vite alt, men det du sier må være sant.

Støtte og hjelp utenfor familien

Den ene voksne

Mange barn og unge forteller om "den ene voksne" som alltid stiller opp og har tid. Det kan være en lærer, trener, nabo, tante eller en venns forelder. Slike personer kan bety mye for trygghet og støtte i hverdagen.

Barnehage og skole

Det er en fordel om barnehage og skole kjenner til familiens situasjon. Da kan de tilrettelegge og tilby ekstra støtte ved behov.

Snakk med barnehagen eller skolen og avtal hvordan barnet kan følges opp. Skole og barnehage har egne rutiner og ansatte som følger opp barn som trenger det.

Helsetjenester for barn og unge

Fastlegen kan vurdere behov og henvise videre.

Helsestasjon og skolehelsetjenesten er tilgjengelig i kommunen. Mange kommuner har også egne familie- og oppveksttjenester.

Sykehusene har tilbud innen barn og unges psykiske helse (BUP). For å få hjelp her trengs henvisning fra fastlege.

Barneverntjenesten

Barneverntjenesten kan gi støtte til barn og familier som har det vanskelig. De aller fleste tiltakene er frivillige. Eksempler kan være:

  • råd og veiledning
  • støttekontakt eller besøkshjem
  • støtte til fritidsaktiviteter

Mange familier forteller at hjelpen fra barnevernet er til stor nytte.

Frivillige organisasjoner

Flere organisasjoner har tilbud for barn og familier som opplever sykdom, psykisk helse eller rusproblemer.

Sjekk hva som finnes i ditt nærmiljø. Mange organisasjoner tilbyr også samtaler på nett eller telefon.

På ung.no finner du en oversikt over ulike hjelpetjenester og steder du kan ta kontakt.

Trenger du noen å snakke med?

Det finnes flere hjelpetelefoner, chat-tjenester og støttegrupper der du kan dele tanker og følelser helt anonymt, og få støtte, råd og veiledning.

Her finner du flere hjelpetelefoner og chat-tjenester som kan være til hjelp når du har det vanskelig.

For barn og unge: 

Hjelpepodden om barn og sykdom i familien.

I podkasten Hjelpepodden tar sosionomene Line og Anita opp det vanskelige temaet "hva sier vi til barna?" når noen i familien blir alvorlig syke.

Lytt til episoden "Sykdom i familien. Hva med barna?" hos Hjelpepodden.

Innholdet er levert av BarnsBeste

BarnsBeste. Når barn lever med sykdom eller rus i familien. [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert mandag 6. oktober 2025 [hentet tirsdag 7. oktober 2025]. Tilgjengelig fra: https://www.helsenorge.no/parorende/barn-som-parorende/

Sist oppdatert mandag 6. oktober 2025