Sorgreaksjoner når noen dør

Hva er sorg?

Sorg er en helt normal reaksjon når du mister noen som er viktig for deg. Sorg oppleves og bearbeides forskjellig fra person til person, og det er ingen riktig eller gal måte å sørge på.

For de fleste vil de første dagene etter dødsfallet føles uvirkelige. Som om det ikke kan være sant det som har skjedd. Når den uvirkelige følelsen etter hvert slipper taket, kan følelser som savn og lengsel bli sterke. Med tiden blir disse reaksjonene vanligvis mildere. 

Sorgen kommer ofte i bølger, og kan ta tid. Å sørge handler ikke om å "komme over det", men om å lære seg å leve med savnet av den du har mistet. 

Selv om vi håndterer sorg forskjellig, vil de fleste veksle mellom å nærme seg det som har skjedd, gradvis akseptere og venne seg til det, og deretter bevege seg videre i livet. 

Sorg påvirkes av mange forhold

Hvordan vi sørger avhenger av flere ting som 

• hvem vi har mistet
• hvor forberedt vi er
• hvordan dødsfallet skjedde
• hvor dramatiske omstendighetene var
• våre tidligere erfaringer
• vår personlighet
• støtten og hjelpen vi får fra vårt nettverk

Vanlige sorgreaksjoner 

• Savn, lengsel og smerte
• Gjenopplevelser av det som skjedde
• Søvnforstyrrelser
• Selvbebreidelse og skyldfølelse
• Engstelse og sårbarhet
• Irritasjon og sinne
• Tretthet og andre kroppslige reaksjoner
• Opplevelse av manglende støtte fra omgivelsene
• Konsentrasjons- og hukommelsesvansker

Savn, lengsel og smerte

Savn, lengsel og smerte kan ofte kjennes sterkere etter begravelsen, når hverdagen kommer og det blir mindre oppmerksomhet rundt dødsfallet. For mange er perioden fra tre til ni måneder den tyngste. Du omgis av minner om den som har gått bort, og går for første gang gjennom høytider, bursdager og andre merkedager uten den døde. Det daglige savnet og lengselen kan føles uutholdelig, samtidig som du kan kjenne på ensomhet fordi få forstår hvordan du virkelig har det.

Når du savner noen veldig mye, kan det føles som om den avdøde er til stede i rommet. Følelsen av nærhet kan gi trøst, men kan også virke skremmende. Tidlig etter dødsfallet kan nærheten gjøre lengselen mindre intens. Hvis du holder den avdøde like nær i tankene måned etter måned, kan det hindre at du venner deg til livet uten den døde.

Gjenopplevelser av dødsfallet

Enten dødsfallet var ventet eller plutselig, kan det føre til såkalte traumereaksjoner. Du kan få uønskede minner eller fantasier om hendelsen. Minnene kan trigges av ting som ligner på det som skjedde, eller du tror skjedde, under sykdommen eller dødsfallet. Det kan være ting du ser, hører eller lukter, personer, situasjoner eller dine egne tanker og følelser. Å oppleve disse minnene eller fantasiene igjen kan være ubehagelig og vanskelig å kontrollere. Det kan også føre til søvnproblemer eller plagsomme mareritt.

Selvbebreidelse og skyldfølelse

Selv om det ikke er noe grunnlag for det, kan du få skyldfølelse eller bebreide deg selv etter dødsfallet. Eksempler på vanlig tenkning, spesielt etter selvmord og ulykker, er “hva kunne jeg ha gjort for å hindre det som skjedde?” og “hvis bare …”

Mange angrer også på ting de har sagt, gjort eller tenkt i forhold til den døde, eller de tenker på ting de gjerne skulle rukket å si. Mange leter etter en hensikt og mening med det som har skjedd. Hvis disse tankene og følelsene ikke gir seg over tid, kan du trenge faglig hjelp for å komme deg videre. 

Engstelse og sårbarhet

Engstelse er en vanlig reaksjon når en nær deg går bort. Engstelsen kan være knyttet til alt som minner om det du har opplevd. Bekymring og frykt for at noe annet skal skje med familien din eller deg selv, er spesielt vanlig. Et dødsfall kan gjøre tilværelsen mer utrygg. Sammen med økt engstelse kan du oppleve kroppslige plager som anspenthet, hodepine, problemer med mage og tarm, uro og lite energi.

Irritasjon og utålmodighet

Å bli irritabel eller utålmodig er vanlige reaksjoner i sorg. Noen får et mer anspent forhold til familien den første tiden, og kan oppleve at familien i liten grad forstår hvordan en har det. Det er viktig å forsøke å være åpen om sine reaksjoner med de nærmeste, og ta imot støtte.

Problemer med konsentrasjon og hukommelse

Konsentrasjons- og hukommelsesvansker er vanlige ettervirkninger i sorgen. Det kan ta tid før tankekapasiteten er tilbake der den var. Samtidig har mange godt av å ta opp igjen arbeid, skole og utdanning. Det gir deg noe annet å tenke på, forhindrer at du blir gående alene med tankene, samtidig som du kan få støtte fra arbeidskolleger eller medelever.

Råd for å bearbeide sorg

Sorg tar tid og krefter. Ofte trenger du støtte fra andre. En sorgprosess handler om å finne en balanse mellom sorgen og det nye livet. Her er noen råd for deg som er i sorg:

• Vær ærlig om hvordan du har det, og hva du trenger. Snakk åpent med familien om det som har skjedd og hvordan dere opplever situasjonen. Slik vil det bli lettere å forstå og støtte hverandre.
• Pass på å få nok mat og søvn, selv om alt kan føles likegyldig. Hvis du har problemer med å sove flere netter på rad, kan det være lurt å prøve å lære seg noen søvnteknikker. Får du store søvnproblemer, bør du ta kontakt med fastlegen.
• Hvis du ikke var til stede da personen døde, kan det være lurt å få informasjon fra noen som var der. Noen føler behov for å besøke stedet der det skjedde. Andre ønsker å se gjennom rapporter som gir mer informasjon, som en obduksjonsrapport eller en ulykkesrapport.  Å få en oversikt over hva som skjedde kan hjelpe deg med å få orden i tankene dine. 
• Noen synes det kan være fint å være med å rydde bort den avdødes personlige ting. Ryddearbeidet kan være tungt, men det kan også være en viktig del av å håndtere sorgen.  Hvis du kjenner at du står litt fast, er rydding en aktivitet som kan hjelpe deg videre i sorgen.
• Rutiner og daglige aktiviteter er viktig. Gå på skole eller jobb, delta i fritidsaktiviteter og vær sosial. Da får du en pause fra de tunge tankene og følelsene. Du kan også snakke med læreren eller sjefen din om hvordan du har det.
• Å skrive ned dine innerste tanker og følelser kan være en måte å bearbeide sorgen på. Det kan være lurt å sette av en fast tid du kan utsette sorgen til, når tankene dukker opp. Du kan si til deg selv: «Det tar jeg i sorgtiden min».  
• Hvis alt etter den døde er som det var mange måneder etter tapet, kan det være et tegn på at du bør gjøre noen endringer, som å søke hjelp. Det samme gjelder om du kjenner at du er låst i ritualer du må gjøre, som å tenne lys hver dag for å minnes. Eller om du kjenner uro fordi du ikke har besøkt gravstedet daglig eller flere ganger i uken. 

Sorgen endrer seg

De fleste opplever at sorgen endrer seg i løpet av det første året etter dødsfallet. Nesten uten at du legger merke til det, blir det litt lettere og lysere for hver dag som går.  

Du blir vant til den nye situasjonen, og lærer deg å leve med savnet. Sorgen kan fortsatt trigges av spesielle dager eller opplevelser, men du blir ikke like fortvilet, redd eller overrasket som i starten.

Sorg hos barn og unge

Barn og unge reagerer ulikt på sorg og død. Noen viser åpent at de er triste og sørger, mens andre slipper til savnet og følelsene først når de er alene. I ungdomsalderen er det mange som utsetter eller skjuler følelsene sine. Hvis ungdommen fortsetter å være med venner som før, klarer seg bra på skolen og ikke viser store endringer som bekymrer foreldrene, kan det være grunn til å senke skuldrene. 

Det er vondt å se at egne barn sørger. Som foreldre er det viktig å bry seg og være der for dem når de trenger det, også over tid. Å holde på vanlige rutiner, som innetid og leggetid, er viktig. Det er også viktig å snakke åpent sammen hjemme, og vise omsorg og varme. For barn og unge kan det også være godt å snakke med noen de er fortrolige med på skolen, som kontaktlæreren, helsesykepleieren eller en annen voksen.  

Les mer om barn som opplever døden på nært hold.

Les mer om sorg hos ungdom og hva som hjelper (ungdomogsorg.no)

Når du trenger hjelp med sorgen

Når sorgen blir tung å bære, er det viktig å ha noen du kan snakke med.

Hvis du føler skyld for noe du sa eller ikke sa mens personen levde, kan det hjelpe å snakke med noen du stoler på, slik at du ikke er alene med disse tankene. 

Venner, familie, nettverk og frivillige organisasjoner kan være til stor hjelp. 

Tros- eller livssynssamfunn har gode samtalepartnere både når det gjelder følelsesmessige, eksistensielle og praktiske spørsmål.

Hvis sorgen påvirker dagliglivet negativt over lengre tid, eller de tunge tankene ikke slipper taket, kan det være behov for å få profesjonell hjelp.

• Kommunens helsetjenester, som psykisk helse- og rusteam og helsestasjon, kan bistå med råd og veiledning.
• Foreldrene til barn og unge kan si ifra til kontaktlærer eller helsesykepleier.
• Fastlegen kan hjelpe deg, og henvise deg videre til andre instanser hvis dere sammen ser at det er behov for dette.
• Hjelp fra psykolog eller annen fagperson kan vurderes hvis sorgen er like tung etter seks måneder, eller du har sterke traumesymptomer fire til fem uker etter dødsfallet. Fastlegen kan henvise til Voksenpsykiatrisk poliklinikk (VOP) eller til Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). 

Slik hjelper du en som sørger

Det er vanlig å føle seg hjelpeløs i møte med en som sørger. Ord kan føles tomme og meningsløse. Men du trenger ikke alltid så mange ord eller å si de riktige tingene. Det viktigste er å ta seg tid til å lytte. Ofte er det nok med blikkontakt og et varmt håndtrykk. Å tilby praktisk hjelp er også en fin måte å vise omsorg på. Det beste du kan gjøre er å spørre de som sørger hva de trenger.  

Det er viktig å være raus og tålmodig med noen som er i sorg. Ikke gi opp selv om du blir avvist. Ta gjerne kontakt med dem igjen og vis at du bryr deg. Unngå å stille for mange spørsmål. Bare vær der for dem og tilby hjelp gjentatte ganger – og over tid.

Frivillige organisasjoner

Mange som er i sorg har god erfaring med å møte andre i samme situasjon. Flere steder i landet finnes det tilbud om sorggrupper. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten har oversikt over sorggrupper i nærheten. 

Skriv inn din kommune og finn sorggruppetilbud der du bor i Norge, her.

Flere organisasjoner kan gi god støtte, råd og hjelp for etterlatte, som for eksempel:

• Kirkens SOS
• Mental helse
• Kreftforeningen
• LHL (Landsforeningen for hjerte og lungesyke)
• Landsforening for pårørende innen psykisk helse
• Landsforeningen for etterlatte ved selvmord
• Løvemammaene
• Vi som har et barn for lite
• Landsforeningen for uventet barnedød

Innholdet er levert av Helsedirektoratet i samarbeid med professor Atle Dyregrov, Senter for krisepsykologi, Universitetet i Bergen.