Helse- og omsorgsdepartementet (lovdata.no)
Pasient- og brukerrettighetsloven inneholder rettsregler om de rettigheter pasienter og brukere har overfor helse- og omsorgstjenesten.
Alle som skal søke om førerkort, må fylle ut en egenerklæring om helse. Hvis du har en sykdom eller tilstand som kan påvirke kjøreevnen din, må du i tillegg få helseattest fra lege.
Illustrasjon: Mostphotos
De som skal ha førerkort i gruppe 2 og 3 må alltid ha helseattest fra lege.
Legen vurderer om du oppfyller helsekravene, og gir en "sakkyndig vurdering" til vegmyndighetene. Det er vegmyndighetene som avgjør om du får førerkort eller ikke.
Etter at du har vært hos legen må du levere helseattesten på en av Statens vegvesen sine trafikkstasjoner. Du kan levere den ved å møte opp personlig eller sende den i posten til en av trafikkstasjonene. Enkelte leger har også teknisk mulighet til å sende helseattesten digitalt. Helseattesten kan ikke være eldre enn 3 måneder når den leveres. Du vil få nytt førerkort med gyldighet ut fra helseattesten.
Personer med diabetes har en noe økt risiko for trafikkuhell, særlig ved bruk av medisiner som kan gi lavt blodsukker (hypoglykemi), for eksempel insulin. Diabetespasienter som har hatt alvorlig hypoglykemi og trengte hjelp av andre, skal følges opp av lege for at slike anfall ikke skal gjenta seg.
Førere av tyngre kjøretøy (førerkortgruppe 2 og 3) må vise frem logg fra de siste tre månedene for å få helseattest.
I førerkortveilederen (helsedirektoratet.no) kan du lese mer om førerkort og diabetes.
Beroligende, smertestillende og sovemedisin kan føre til trafikkfarlig atferd. Hvis du bruker noen typer vanedannende legemidler, for eksempel beroligende midler i gruppen «benzodiazepiner» i store doser eller fast bruk flere ganger daglig, må enten slutte, trappe ned til lavere dose eller gå over til et annet legemiddel hvis du fortsatt skal kunne kjøre bil.
Ta kontakt med legen din hvis du ønsker å slutte, trappe ned eller bytte legemiddel.
I førerkortveilederen (helsedirektoratet.no) kan du lese mer om førerkort og legemidler.
Personer som ofte er søvnige på dagtid eller under kjøring er mer utsatt for trafikkuhell enn andre. Dette kan særlig gjelde hvis du har søvnapné eller narkolepsi.
De mest alvorlige tilfellene må vurderes av spesialist, som bestemmer om de oppfyller helsekravene. Det er fastlegen din som skal vurdere om henvisning til spesialist er nødvendig. Det skjer når du søker om førerkort for første gang, eller når du skal fornye førerkortet.
I førerkortveilederen (helsedirektoratet.no) kan du lese mer om førerkort og søvn.
Noen pasienter med alvorlig kols eller andre typer lungesvikt kan bli mindre oppmerksomme og utholdende under kjøring. Fastlege eller spesialist skal måle og vurdere lungefunksjonen din, hvis det gjelder deg.
I førerkortveilederen (helsedirektoratet.no) kan du lese mer om førerkort og KOLS.
For å kjøre trafikksikkert er det viktig med gode kognitive funksjoner slik at man oppfatter trafikkbildet raskt og reagerer hensiktsmessig. Ulike demenssykdommer, som for eksempel Alzheimers, eller andre nevrologiske sykdommer kan påvirke de kognitive funksjonene.
Legene skal undersøke søkernes evne til å tenke og reagere i trafikken. Kravet til undersøkelse av slike funksjoner gjelder også andre søkergrupper enn de med mulig begynnende demens.
I førerkortveilederen (helsedirektoratet.no) kan du lese mer om førerkort og demens.
For å kjøre trafikksikkert er det viktig å oppfatte trafikkbildet raskt og reagere hensiktsmessig i situasjoner som oppstår. For personer med en utviklingshemming kan det være vanskelig. Derfor er det krav om at personer med diagnosen psykisk utviklingshemming undersøkes av relevant spesialist, som vurderer om personen oppfyller helsekravene til førerkort.
Hovedsakelig er det mest aktuelt for personer som har en lett psykisk utviklingshemming å gjennomgå denne vurderingen. Vurderingen gjelder kun for førerkortgruppe 1.
Personer med utviklingshemming oppfyller ikke helsekravene for førerkortgruppe 2 og 3, på grunn av økte krav til trafikksikkerhet. Dette er det viktig å være klar over ved valg av utdanning og yrke.
Helsekravene til førerkort gjelder også ved øvelseskjøring.
Ved andre sykdommer eller tilstander som for eksempel hjerneslag eller hjerte- og karsykdommer skal legen din vurdere om dette har konsekvenser for kjøreevnen.
Noen psykiske sykdommer eller tilstander, som for eksempel psykoser og schizofreni kan ha betydning for kjøreevnen og trafikksikkerheten. Personer med ADHD som ikke samtidig har atferdsforstyrrelser vil vanligvis oppfylle helsekravene. Legen må vurdere om helsekrav er oppfylt.
Ønsker du å fortsette å kjøre etter du har blitt 80 år, må du gjennomgå en helseundersøkelse hos fastlegen din eller annen lege. Hvis du oppfyller helsekravene, vil legen gi deg en helseattest med gyldighet inntil 3 år.
Hvis du skal fornye førerkortet etter dette, må samme prosess med ny helseattest og nytt førerkort gjentas. Fornyelsen må skje før utløpsdatoen på førerkortet ditt for at du skal ha uavbrutt førerrett.
Husk at du ikke skal kjøre hvis du er syk, har svekket helse eller hvis du bruker medisiner som gjør at du ikke kan kjøre på en trygg måte. Legen din har plikt til å melde fra til fylkesmannen dersom du over lengre tid (mer enn 6 måneder) ikke fyller helsekravene for førerkort.
Det er mulig å søke om fritak (dispensasjon) fra helsekravene. Da må du sende søknad til Statsforvalteren i ditt fylke. Hvis de avslår søknaden, kan du klage på vedtaket. Fristen for å klage er tre uker etter at du har fått vedtaket.
Pasient- og brukerrettighetsloven inneholder rettsregler om de rettigheter pasienter og brukere har overfor helse- og omsorgstjenesten.
Innholdet er levert av Helsedirektoratet
Sist oppdatert søndag 29. januar 2023