Å få barn når foreldrene er i slekt

Økt risiko for utviklingsavvik og alvorlig, arvelig sykdom

Hvis foreldrene er i nær slekt, for eksempel søskenbarn, er risikoen for å få barn med utviklingsavvik eller alvorlig, arvelig sykdom dobbel så høy som når foreldrene ikke er i slekt. Risikoen øker jo nærmere slektskapet er. 

Risikoen er også høyere dersom det er mange forhold mellom slektninger bakover i familien, slik at mannen og kvinnen er i slekt på flere måter. 

For tremenninger er det nesten ingen økt risiko for å få barn med alvorlig utviklingsavvik eller sykdom, men det er noe økt risiko for dødfødsel. 

Forbud mot ekteskap mellom nære slektninger

Blant annet på grunn av høyere risiko for dødfødsel, spedbarnsdød og medfødte sykdommer ble ekteskap mellom søskenbarn eller nærmere slektninger som hovedregel forbudt i 2024. Statsforvalteren kan gi unntak i spesielle tilfeller. 

Hvorfor øker risikoen?

Foreldre som er i nær slekt, for eksempel søskenbarn, har høyere sannsynlighet for å bære samme sykdomsgivende genforandring. Dette øker risikoen for at et barn arver genforandringen fra begge foreldrene og får en "dobbel dose" av slike genforandringer. Det kan gi utviklingsavvik eller alvorlig sykdom hos barnet. 

Når foreldre er i nær slekt øker også risikoen for andre utviklingsavvik og alvorlige sykdommer uten at årsaken er kjent. 

Risikoen er som regel den samme i hvert svangerskap. Det vil si at flere barn i samme familie kan få samme sykdom eller utviklingsavvik. Det er likevel viktig å huske at risikoen totalt sett er liten og at ikke alle utviklingsavvik eller alvorlig sykdom skyldes arv. 

Du kan lese mer om ulike typer arv på siden om arvelige tilstander.

Hvilke utviklingsavvik eller alvorlig sykdom er det økt risiko for?

Eksempler på utviklingsavvik eller alvorlig sykdom som følge av arv kan være 

• sykdommer som forstyrrer utviklingen av ett eller flere organsystem
• sansetap
• sammensatte utviklingsavvik
• metabolske forstyrrelser, som bl.a. omfatter en del sykdommer som inngår i nyyfødtscreeningen 

Tilstandene kan bli oppdaget i forbindelse med svangerskap og fødsel, eller senere i livet. 

Enkelte av tilstandene kan føre til spontanabort, dødfødsel, spedbarnsdød eller kortere levealder. 

Hva kan dere gjøre?

Genetisk veiledning

Er dere i slekt og planlegger barn, kan dere be om å bli henvist til genetisk veiledning før graviditeten. Har dere fått ett eller flere barn med alvorlig, arvelig sykdom eller utviklingsavvik, kan dere be om å bli henvist til genetisk veiledning før eventuell ny graviditet. 

Fastlegen kan henvise til genetisk veiledning. Du kan lese mer om genetisk veiledning her.

Informasjon om familien

Under samtalen vil veilederen spørre om sykdommer i familien. Det er en fordel om dere skaffer informasjon om kjente diagnoser og genetiske funn hos andre familiemedlemmer, før dere henvises eller møter til genetisk veiledning. 

Testing og undersøkelser

Det finnes ulike tester dere kan ta for å avdekke genfeil hos foreldre eller hos fosteret.

Fosterdiagnostikk

Fosterdiagnostikk er undersøkelser av fosterets helsetilstand. Undersøkelsene kan gi informasjon om fosterets genetiske egenskaper, om det eventuelt bærer på spesielle sykdommer eller har utviklingsavvik.