Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Formålet med BPA er å gi personer med stort hjelpebehov større frihet til å styre tjenestene og hverdagen selv.

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) skal gi personer større mulighet til å styre tjenestene og hverdagen selv.

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en måte å organisere praktisk bistand og opplæring på. BPA er rettet mot personer med langvarig og stort behov for personlig assistanse. Personer med foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne kan ha rett til å få avlastningstiltak organisert som BPA. Mer informasjon finnes i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 d.

Hvem kan få BPA?

For å ha rett til å få BPA må du være under 67 år, ha behov for bistand ut over 2 år og mer enn 32 timer per uke. Du kan også ha rett til BPA dersom hjelpebehovet ditt er mellom 25 og 32 timer per uke og kommunen din ikke kan dokumentere at BPA vil være dyrere enn andre tjenestetilbud. 

Dersom du har fått bistanden organisert som BPA før du fylte 67 år, gjelder retten også etter at du har fylt 67 år.

Hvis du har foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne, kan du har rett til å få avlastningstiltak organisert som BPA.

Det er kommunen som vurderer bistandsbehovet. Kommunen skal i samarbeid med pasienten vurdere om det skal tilbys tjenester i form av BPA.

Det er brukeren selv, eventuelt med bistand, som organiserer og leder arbeidet assistentene utfører. Ved BPA er det et krav at arbeidslederrollen blir forsvarlig ivaretatt.

Hvordan får man BPA?

Informasjon om søknadsprosessen finner du på din kommunes nettsider, eller ved å henvende deg til kommunen. Ta kontakt med kommunen din dersom du trenger mer informasjon eller veiledning.

Når du har søkt, har kommunen plikt til å gi deg en skriftlig avgjørelse (enkeltvedtak) enten du får innvilget BPA eller ikke. Vedtaket skal være begrunnet, og inneholde informasjon om klageadgang og klagefrist.

Du kan klage på vedtaket

Hvis du mener at kommunen ikke gir deg den hjelpen du har behov for, kan du klage.

Du sender klagen din til kommunen. Kommunen mottar klagen din og skal vurdere saken på nytt. Dersom kommunen ikke endrer beslutningen sin, sender kommunen saken videre til Statsforvalteren. Statsforvalteren fatter så endelig beslutning om hvilken hjelp du skal tilbys fra kommunen.

Det finnes pasient- og brukerombud i alle fylker. Du kan selv ta kontakt med pasient- og brukerombudet du har behov for råd, veiledning og informasjon om rettigheter som pasient, bruker eller pårørende eller hjelp med å utforme en klage.

Sisdoalu lea almmuhan Helsedirektoratet

Maŋimusat ođastuvvon 2022 guovvamánnu 18, bearjadat