Slik snakker du om demens

Ofte er det pårørende som merker de første symptomene på at noe er galt. Snakk sammen om det og gå til fastlegen for utredning hvis dere mistenker demens.

Hvis man lurer på om et familiemedlem eller en venn har fått demens, er det lurt å ta en samtale for å prøve å finne ut av det.

For personer med demens kan kommunikasjon være utfordrende allerede fra tidlig i sykdomsforløpet, når korttidshukommelsen gjerne begynner å svikte og ordene forsvinner.

Ett av de vanligste problemene er at det blir vanskelig å finne ord og forstå hva andre sier. Det kan også bli vanskelig å sortere inntrykk. Om det skjer mye på en gang, kan det lett bli forvirrende.

Råd til pårørende for den første samtalen om mulig demenssykdom

  • Ikke vent for lenge med å ta samtalen hvis du bekymrer deg over endringer hos en av dine nære.
  • Velg et passende tidspunkt. Det kan være lurt å ta opp bekymringen med den det gjelder i en konkret situasjon.
  • Bruk en god anledning hvor dere kan snakke rolig og ha god tid.
  • Ta det opp på en åpen måte, uten å nevne en konkret diagnose.
  • Vær ærlig og si hvilke endringer du ser, uten å kritisere, være konfronterende eller sårende.
  • Snakk om det som bekymrer deg: «Jeg har merket en forandring og det bekymrer meg. Har du også merket endringer?» Beskriv endringene du har merket.
  • Vær forberedt på ulike reaksjoner som bagatellisering, forsvar eller avvising av at personen har endret seg. Liten
  • sykdomsinnsikt er et vanlig symptom ved demens. Noen kan også oppleve lettelse over at endringene blir snakket om.
  • Det kan være nyttig å ha flere samtaler over tid, gå forsiktig fram og se om det skjer endringer i dialogen.
  • Lytt til tilbakemeldinger fra den du snakker med og vis respekt.
  • Vurder om det er noe som kan motivere personen til en undersøkelse hos fastlegen. Tilby deg å hjelpe med å bestille time og å bli med på legebesøket.
  • Fortell og gjenta hvorfor det er viktig å bli utredet for demenssykdom.

Å kommunisere med personer med demens

Personer med demens kan få problemer med å forstå meningen med ord og setninger, eller med å finne de rette ordene etter hvert som sykdommen utvikler seg. Det kan bli vanskelig å holde tråden og flyten i samtalen, noe som er frustrerende for begge parter.

  • Se på ansiktet til den du snakker med.
  • Bruk tydelige, enkle, korte setninger og snakk langsomt.
  • Si én ting om gangen. Spør for eksempel etter kopp, så etter kniv, i stedet for å spørre etter begge deler samtidig.
  • Vær mest mulig konkret. Abstrakte ord fungerer dårlig.
  • Ta deg god tid.
  • Unngå distraherende faktorer: Skru av TV, radio eller musikk.
  • Be personen med demens om å bruke flere ord for å beskrive hva personen mener hvis hen ikke finner de rette begrepene.
  • Foreslå gjerne et ord, men tenk også på at for mange avbrytelser kan føre til at personen gir opp å prøve selv.
  • Vis ekte interesse for hva personen egentlig ønsker å uttrykke.
  • Bruk kroppsspråket aktivt. Et smil, en berøring, eller en gest kan virke vel så godt som en beskjed. Å holde personen i hånden mens du snakker, kan virke beroligende og øke konsentrasjonen.
  • Det er ofte mer effektivt å avlede enn å rette på faktafeil.

Gjentatte spørsmål

Årsaken til at en person med demens stadig stiller de samme spørsmålene er at personen ikke husker svarene eller glemmer at hen nettopp har spurt. Det kan også være et uttrykk for utrygghet.

Hva kan hjelpe deg i kommunikasjon med personen med demens?

Hold personen oppdatert om hva som skjer. Det reduserer engstelse og antall spørsmål. Skal man forlate personen en stund, kan det hjelpe å forsikre om at man snart kommer tilbake.

Svar som «Det har jeg da allerede fortalt deg mange ganger!», er til liten hjelp. Mens «Husket jeg å fortelle deg at vi skal i butikken og handle?», kan virke mer beroligende.

Å gå en tur, lytte til radio, se på TV, lese avisen, tilby mat og drikke eller annen positiv avledning, kan hjelpe til å styre oppmerksomheten over på noe annet enn gjentatte spørsmål.

Ta vare på gode stunder

Pårørende betyr mye for personer med demens. Samvær med de som oppleves som nære betyr som regel mye for personer med demens, også i tilfeller der personen ikke lenger forstår hvilken relasjon det er mellom dem selv og de nærmeste. Det er viktig å rydde plass til gode stunder for å hygge seg sammen.

  • Gå en tur. Når dere går får dere felles opplevelser og blir opptatt med det dere ser underveis, og oppmerksomheten kan styres mot noe annet enn gjentagende spørsmål. Kan man ikke gå, kan en rullestoltur også være fint.
  • Gamle fotoalbum er fint for å hente frem minner. Nevn navnene og assosier ut fra minnene som vekkes, i stedet for å få personen til å huske navn og sted. Lag en billed- og historiebok om livet til den som har demens.
  • Fotografier av personen selv og de nærmeste kan skape en god identitetsfølelse.
  • Bilder med navn på mennesker som regelmessig stikker innom gjør det lettere å kjenne dem igjen når de kommer på besøk.
  • Personer med demens husker gamle dager bedre enn det som nettopp har skjedd. Hent fram velkjente, gamle gjenstander, og ta en prat om gamle dager, med utgangspunkt i minnene som vekkes. Å holde i en gjenstand kan påvirke gjenkjennelsen.
  • Sanger er noe av det siste vi glemmer, og mange kan synge med på gamle, kjente sanger. Hvis vi synger sammen med andre, får vi gjerne også noe å snakke om, fordi sanger vekker minner og følelser.
  • Minner kan også "sitte i kroppen", og det kan hende at ferdigheter og teknikken fremdeles sitter i kroppen eller fingrene selv om mye annet er glemt. Eksempler kan være dansing, spilling på musikkinstrument, baking eller håndarbeid.

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Frivillig organisasjon som arbeider for å bekjempe hjerte- og karsykdommer og demens.

Demenslinjen

23 12 00 40

Hverdager kl. 09:00 - 15:00

Demenslinjen er en tjeneste for deg som trenger råd og informasjon om demens.

Nasjonalt senter for aldring og helse

Temaside om demens der du finner nyttig informasjon om demens og gode tjenestetilbud for personer med demens.

Folkehelseinstituttet

Du kan lese mer om demens på FHI sine sider.

Helsedirektoratet

Les om Demensplan 2025, nasjonal faglig retningslinje om demens, tilskuddsordninger og rapporter på Helsedirektoratet sine sider.

Innholdet er levert av Helsedirektoratet

Helsedirektoratet. Slik snakker du om demens. [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert mandag 10. oktober 2022 [hentet søndag 16. juni 2024]. Tilgjengelig fra: https://www.helsenorge.no/sykdom/demens/slik-snakker-du-om-demens/

Sist oppdatert mandag 10. oktober 2022