Stress og blodsukker
Stress kan påvirke blodsukkeret ditt. Snakk med legen din hvis du opplever stress ofte eller det er vanskelig å kontrollere blodsukkeret i stressende situasjoner. Når du er stresset, er det nyttig å måle blodsukkeret for å finne ut om du må justere insulindosene.
Slik påvirker stress blodsukkeret ditt
Stresshormoner bidrar til at glukose blir skilt ut i blodet fra kroppens lagre. Samtidig blir opptak og forbruk av glukose i cellene i kroppen hemmet. Langvarig eller kronisk stress kan derfor føre til økt insulinbehov og et høyere blodsukker.
Akutte stressituasjoner kan ha ulik effekt på insulinbehov og blodsukker. Vanligvis vil situasjoner med akutt stress gi deg høyere blodsukker, men emosjonelle påvirkninger og plutselig stress kan også føre til at du får lavt blodsukker og føling.
Blodsukker og insulin ved sykdom og feber
Hvis du blir syk, kan insulinbehovet ditt øke. Dette kommer av at kroppen produserer stresshormoner som får blodsukkeret til å stige. Dette skjer ofte hvis du får en infeksjonssykdom (som influensa, forkjølelse eller urinveisinfeksjon), og spesielt ved feber. Selv om du ikke orker å spise, eller spiser mindre enn vanlig, kan du likevel få høyt blodsukker når du er syk eller har feber.
Dette bør du gjøre ved sykdom og feber
Hvis du får høyt blodsukker når du er syk eller har feber bør du:
- følge ekstra nøye med på blodsukkeret
- ta det med ro
- drikke nok væske
Bruker du insulin, må dosene ofte økes. Hvis insulindosen ikke blir tilpasset blodsukkeret ditt har du økt risiko for syreforgiftning (diabetisk ketoacidose). Vurder å måle ketoner hvis du er i tvil.
Kontakt lege eller legevakt for råd hvis du har tatt mer insulin enn vanlig og allikevel ikke klarer å få kontroll på blodsukkeret.
Ved kraftig diaré og oppkast
Ved kraftig diaré og oppkast kan blodsukkeret stige, særlig hvis du har feber samtidig. Hvis du ikke får i deg mat og drikke kan du derimot få lavt blodsukker. Vær derfor forsiktig med insulindoseringen ved oppkast, til du vet at du klarer å holde på maten.
Du bør ringe legevakten hvis du har tatt insulin og
- kaster opp alt du spiser
- ikke klarer å få i deg nok sukkerholdig mat
- ser at blodsukkeret blir for lavt
I denne situasjonen bør du ringe legevakten før du får symptomer på føling. Synker blodsukkeret raskt og det haster kan du ringe 113. Forsøk gjerne å drikke små slurker med konsentrert saft. Du kan også holde sukkergel eller honning i munnen fordi glukosen blir tatt opp gjennom slimhinnene.
Beskytt nyrene om du blir dehydrert
Dehydrering kan noen ganger gi nyresvikt. Risikoen for dette øker hvis du har diabetes, er eldre eller har lett redusert nyrefunksjon. Risikoen for nyresvikt øker spesielt hvis du bruker en eller flere av disse medisinene:
- Medisiner som reduserer blodtrykket ved å påvirke nyrene (såkalte ACE-hemmere og A2-blokkere). Har ofte navn som ender på 'pril' som lisinopril, perindopril, ramipril eller 'sartan' som losartan, kandesartan, valsartan.
- Betennelsesdempende/smertestillende medisiner (såkalte NSAIDs): Eksempler er ibuprofen, naproksen, diklofenak.
- Vanndrivende medisiner (såkalte diuretika): Eksempler er furosemid, bumetanid, bendroflumetiazid, spironolakton.
- Den blodsukkersenkende medisinen metformin.
Kontakt legen din slik at dere kan vurdere om dosen på noen av disse medisinene bør reduseres, dersom du kjenner tegn på:
- dehydrering
- omgangssyke
- matforgiftning
- kraftig diaré eller oppkast
Be legen om skriftlig informasjon på endringer som blir gjort i medisindosene dine, og hvor lenge endringene skal vare.
Tegn på dehydrering
- tisser lite
- mørk urin
- tørste
- munntørrhet
- slapphet eller sløvhet
- rask puls
- svimmelhet