Stress og blodsukker
Stress kan påvirke blodsukkeret ditt. Det er derfor viktig at du snakker med legen din dersom du ofte opplever stress eller hvis det er vanskelig å kontrollere blodsukkeret når du er i stressende situasjoner. Når du er stresset, er det nyttig å måle blodsukkeret for å finne ut om du må justere insulindosene.
Slik påvirker stress blodsukkeret ditt
Stresshormoner bidrar både til at glukose skilles ut i blodet fra kroppens lagre og til at opptak og forbruk av glukose i cellene i kroppen hemmes. Langvarig eller kronisk stress kan derfor føre til økt insulinbehov og et høyere blodsukker.
Akutte stressituasjoner kan ha ulik effekt på insulinbehov og blodsukker og varierer avhengig av situasjon og mellom personer. Vanligvis vil situasjoner med akutt stress gi deg høyere blodsukker, men emosjonelle påvirkninger og plutselig stress kan også føre til at du får lavt blodsukker og føling.
Blodsukker og insulin ved sykdom og feber
Hvis du blir syk, kan insulinbehovet ditt øke. Dette kommer av at kroppen produserer stresshormoner som får blodsukkeret til å stige. Dette skjer ofte hvis du får en infeksjonssykdom (som influensa, forkjølelse eller urinveisinfeksjon), og spesielt ved feber. Selv om du ikke orker å spise, eller spiser mindre enn vanlig, kan du likevel få høyt blodsukker når du er syk eller har feber.
Dette bør du gjøre ved sykdom og feber
Hvis du får høyt blodsukker når du er syk eller har febør bør du:
- følge ekstra nøye med på blodsukkeret
- ta det med ro
- drikke nok væske
Bruker du insulin, må dosene ofte økes. Hvis insulindosen ikke tilpasses blodsukkeret ditt tilstrekkelig, vil det være økt risiko for syreforgiftning (diabetisk ketoacidose). Vurder å måle ketoner hvis du er i tvil. Hvis du har tatt mer insulin enn vanlig og likevel ikke klarer å få kontroll på blodsukkeret, bør du kontakte legen din eller legevakt for å få råd.
Ved kraftig diaré og oppkast
Ved kraftig diaré og oppkast kan også blodsukkeret stige, særlig hvis du har feber samtidig. Hvis du imidlertid ikke får i deg mat og drikke kan du få lavt blodsukker. Vær derfor forsiktig med insulindoseringen ved oppkast, til du vet at du klarer å holde på maten.
Du bør ringe legevakten hvis du har tatt insulin og
- kaster opp alt du spiser
- ikke klarer å få i deg nok sukkerholdig mat
- ser at blodsukkeret blir for lavt
I denne situasjonen bør du ringe legevakten før du får symptomer på føling. Synker blodsukkeret raskt og det haster kan du ringe 113. Forsøk gjerne å drikke små slurker med konsentrert saft, eller å holde sukkergel eller honning i munnen (glukosen kan tas opp gjennom slimhinnene).
Beskytt nyrene når du blir dehydrert
Dehydrering kan noen ganger gi nyresvikt. Risikoen for dette øker hvis du har diabetes, er eldre eller har lett redusert nyrefunksjon, og spesielt hvis du bruker en eller flere av disse medisinene:
- Legemidler som reduserer blodtrykket ved å påvirke nyrene (såkalte ACE-hemmere og A2-blokkere). Har ofte navn som ender på 'pril' som lisinopril, perindopril, ramipril eller 'sartan' som losartan, kandesartan, valsartan.
- Betennelsesdempende/smertestillende legemidler (såkalte NSAIDs): Eksempler er ibuprofen, naproksen, diklofenak.
- Vanndrivende legemidler (såkalte diuretika): Eksempler er furosemid, bumetanid, bendroflumetiazid, spironolakton.
- Det blodsukkersenkende legemiddelet metformin.
Kontakt legen så dere kan vurdere behovet for å redusere dosen på noen av disse medisinene, dersom du kjenner tegn på:
- dehydrering
- omgangssyke
- matforgiftning
- kraftig diaré eller oppkast
Be legen om skriftlig informasjon om endringene som gjøres i medisindosene dine, og hvor lenge endringene skal vare.
Risikoen for å utløse nyresvikt når du er syk og dehydrert kan bli mindre hvis du drikker rikelig med vann og reduserer dosene på medisinene i listen over dersom det er nødvendig.
Tegn på dehydrering
- tisser lite
- mørk urin
- tørste
- munntørrhet
- slapphet/sløvhet
- rask puls
- svimmelhet