Epilepsi med absenser hos barn

Oppsummering

Det finnes to typer absensanfall: typisk og atypisk anfall. Denne informasjonen handler om det typiske anfallet, som tidligere ble kalt «petit mal»-anfall.

Hva er et epilepsianfall med absens?

Under et epilepsianfall med absens vil barnet ”koble ut” i noen sekunder på grunn av unormal elektrisk aktivitet i hjernen. Andre kjennetegn er at barnet får et tomt stirrende blikk og ikke oppfatter hva som skjer rundt. Anfallet varer vanligvis i mindre enn ti sekunder. Et barn kan ha mange anfall, og noen har titalls korte anfall hver dag.

Selv om behandlingen har god effekt bør barnet unngå aktiviteter som øker risikoen for ulykker, som for eksempel klatring, svømming uten tilsyn eller sykling langs trafikkerte veier. Anfallene kan også påvirke barnas evne til læring.

Symptomer på absensanfall

Det kan være vanskelig å se om et barn har absensanfall. Symptomene er ikke alltid like tydelige, men her er noen tegn du kan se etter:

• Barnet stirrer ut i rommet og svarer ikke på tiltale.
• Barnet stopper opp å snakke midt i en setning.
• Barnet blunker raskt med øynene, fikler med hendene eller vandrer rundt uten mål og mening.
• Når anfallet er over, fortsetter barnet der de slapp, og har ingen minner om hva som akkurat skjedde.

Hva bør du gjøre dersom barnet ditt har et absensanfall?

• Behold roen, ikke rist barnet. Det hjelper ikke å rope til barnet, ikke forsøk å få det til å "våkne opp".
• Vær hos barnet til anfallet er over. Ring etter ambulanse dersom anfallet varer i mer enn fem minutter.

Ta barnet til lege dersom:

• du tror barnet har hatt et absensanfall for første gang
• barnet ditt har en annen type anfall for første gang (for eksempel om barnet faller i bakken eller har rykninger i armer og ben)

Utredning og diagnose

Dersom barnet har et typiske absensanfall, bør det undersøkes av spesialist (barnelege eller nevrolog). Legen kan diagnostisere hvilken type epilepsianfall barnet har ved å gjøre en EEG (electroencephalogram). Undersøkelsen måler den elektriske aktiviteten i hjernen.

I noen tilfeller kan epilepsi med absens skyldes en genetisk lidelse kalt GLUT1-mangelsykdom. Sykdommen påvirker transporten av glukose til hjernen. Når hjernen får for lite energi kan dette forårsake epileptiske anfall.

Testing for GLUT1-mangelsykdom anbefales dersom barnet er under 4 år eller hvis legemidlene mot epilepsianfallene ikke har god nok effekt.

Behandling

Legemidler

Legemidler kan ikke kurere epilepsi, men de kan redusere antall anfall hos barnet, eller forebygge dem helt.

Epilepsimedisiner kan påvirke og påvirkes av enkelte andre legemidler som brukes i behandlingen av andre sykdommer. Fortell derfor legen og apoteket at barnet ditt bruker legemidler mot epilepsi dersom de trenger andre legemidler. Du bør også sjekke pakningsvedlegget som følger med legemiddelet (se interaksjoner).

Legene forskriver vanligvis et av følgende legemidler: etosuksimid, valproat eller lamotrigin. Alle har godt effekt på epilepsianfall. Forskning tyder imidlertid på at etosuksimid og valproat fungerer bedre enn lamotrigin. Etosuksimid gir færre bivirkninger og er derfor ofte det foretrukne legemiddelet.

Ved oppstart av behandling vil legen forskrive en lav dose og gradvis øke den. Barnet må ta legemidlene hver dag.

Bivirkninger

Legemidlene kan medføre bivirkninger. Dersom barnet får bivirkninger må du drøfte med legen om nytten av behandlingen er større enn plagene. Noen ganger vil legen foreslå et annet legemiddel. Du må ikke forandre legemiddeldosen eller stoppe behandlingen uten å snakke med legen først. Alvorlige bivirkninger er sjelden.

Etosuksimid kan gi mageplager og vekttap. Legen vil også kontrollere at barnet ikke får endringer i blodproduksjonen, leverfunksjonen eller nyrefunksjonen.

Valproat kan gi vektøkning, slapphet og litt forbigående håravfall. Barnet vil bli fulgt nøye opp av lege for å avdekke mulige endringer i bukspyttkjertelen, leveren og i blodproduksjonen.

Lamotrigin kan gi innsovningsvansker, hodepine og svimmelhet. Dersom barnet får influensalignende symptomer eller utslett, bør du oppsøke lege raskt. Dette kan være en alvorlig bivirkning kalt Stevens-Johnson syndrom.

Dersom ingen av de ovennevnte legemidlene har god nok effekt eller forårsaker alvorlige bivirkninger vil legen sannsynligvis anbefale å prøve andre legemidler. Ofte anbefales andre epilepsimedisiner, som topiramat, zonisamid og levetiraketam. Hos noen barn inngår flere enn ett legemiddel i behandlingen.

Ketogen diett

Prognose

​De fleste har god effekt av legemidler, og mange barn vokser av seg anfallene. Åtte av ti barn slutter helt å få anfall før puberteten. De fleste kan derfor, i samråd med lege, slutte med legemidler mot epilepsi.