Hiv i arbeidslivet

Hiv-positiv kollega/arbeidstaker

Ingen spesielle forholdsregler

Det å leve med hiv i arbeidsmiljøet i er ikke annerledes enn å ha en annen kronisk sykdom som for eksempel astma eller eksem. Allikevel skaper ordet hiv negative assosiasjoner hos mange, frykten for å bli smittet blusser opp så fort man hører om at noen i omgivelsene har hiv. Faktum er at mange personer som lever med hiv, og som kunne ha vært i arbeid, hindres på grunn av det stigmaet som omgir diagnosen og ikke av sykdommen i seg selv.

Ingen smitterisiko

Fordi hiv kun overføres ved direkte blodkontakt eller ubeskyttet sex er smitterisikoen ved normal sosial omgang lik null. Du kan ikke bli smittet ved å ta en hiv-positiv i hånden eller kysse ham eller henne på kinnet. Hiv overføres heller ikke med spytt, tårer, svette, avføring eller urin. Arbeidstaker som lever med hiv utgjør ingen smittefare for arbeidsmiljøet eller eventuelle kunder, elever eller pasienter.

Faren for arbeidsrelatert smitte ligger først og fremst i helsevesenet og da vanligvis ved at en ansatt stikker seg på en brukt, infisert kanyle. I slike situasjoner er risikoen for å smittes med hiv bare på omtrent 0,3 prosent.

Hiv og deltakelse i arbeidslivet

​Fordommer om hiv i arbeidslivet

Det er ingen krav om at en ansatt med hiv skal informere arbeidsgiver om at hen er smittet.

Dagens hivmedisiner gjør at personer som lever med hiv kan leve helt normalt og fungere utmerket i arbeidslivet. Likevel opplever mange som lever med hiv utfordringer knyttet til det å leve med diagnosen og å delta i arbeidslivet som hiv-positiv.

Undersøkelser som er utført om hvordan det er å leve med hiv og samfunnets holdninger viser at personer som lever med hiv frykter at andre er redde for smitte, og mange føler skam knyttet til hivdiagnosen. De viser også at samfunnets kunnskap om hiv er mangelfull og det finnes mange fordommer. I en undersøkelse fra TNS på vegne av Helsedirektoratet i 2015 (PDF) svarer 47 prosent at egen kunnskap om hiv er dårlig. Dette gjør at mange som lever med hiv velger å holde hivdiagnosen sin skjult.

Mangel på kunnskap om hvordan hiv faktisk smitter, og at hiv-positive som mottar behandling ikke er smittsomme er ofte det som hindrer personer som lever med hiv i å delta i arbeidslivet.

Gode medisiner

Hiv har i dag en helt annen betydning enn da viruset kom til Norge på 1980-tallet. Sykdommen er ikke lenger en dødsdom. Hiv-positive lever i dag like lenge som andre. Personer som lever med hiv kan i dag medisineres med én tablett om dagen. Medisinene hjelper kroppen med å opprettholde et godt immunforsvar og et lavt virusnivå.

Personer som lever med hiv har ikke generelt forbud mot å utføre noen yrker. De kan uten restriksjoner jobbe som sykepleier, førskolelærer i barnehage eller som kokk på kjøkken.

På grunn av den medisinske utviklingen er de fleste hiv-positive arbeidsføre og i arbeid. Du, som kollega eller arbeidsgiver, kan hjelpe til å sikre hiv-positive deltagelse i arbeidslivet ved å spre informasjon og å bekjempe fordommer på din arbeidsplass.

Åpenhet om hiv på jobb

​Spørsmålet om man bør fortelle at man er hiv-positiv på arbeidsplassen er ikke lett. Hiv kan være noe man ikke ønsker å snakke om på jobb fordi det er en diagnose som oppfattes som uproblematisk, eller man opplever det som en privatsak. Samtidig kan det være vanskelig hvis man i andre deler av livet er åpen om hiv.

Det er ingen plikt å være åpen

Det er i utgangspunktet ingen på arbeidsplassen du trenger å fortelle at du lever med hiv. Du trenger hverken fortelle det til kollegaer eller arbeidsgiver.
I jobbintervju kan arbeidsgiver kun be om helseopplysninger som er nødvendig for å utføre de arbeidsoppgavene som er knyttet til stillingen, det kan ikke spørres direkte om hiv.

For noen arbeidstakergrupper kreves det helseattest. Det gjelder for eksempel arbeidstakere med arbeidsoppgaver av betydning for trafikksikkerheten ved jernbane, personer i arbeid på innretninger i petroleumsvirksomhet til havs og tjenestegjørende på luftfartøy og røyk- og kjemikaliedykkere. I yrker med krav om helseattest gjennomgår man medisinske undersøkelser og da plikter man å opplyse om sin hivdiagnose i løpet av disse.

Leger du er i kontakt med for å få helseerklæring har taushetsplikt om forhold som ikke er til hinder for å utføre det aktuelle arbeidet.

Man bestemmer selv om og hvordan man ønsker å være åpen

Hvis man velger å fortelle på arbeidsplassen at man har hiv, er det forskjell på om man forteller det til kollegaer eller arbeidsgiver. Hvis du forteller det til kollegaer så har de ingen taushetsplikt slik som arbeidsgiver har. Du og din arbeidsgiver har en gjensidig lojalitetsplikt som innebærer å bevare taushet om forhold som kan skade virksomheten eller dens arbeidstakere.

Det å være åpen om at man har hiv er individuelt. For noen er det enkelt, for andre vanskelig. Noen opplever mye støtte og forståelse av sine kollegaer og arbeidsgiver. For de som ønsker å fortelle til kollegaer på arbeidsplassen kan det være lurt å involvere andre som verneombudet og/eller tillitsvalgte på arbeidsplassen. Flere hiv-organisasjoner kan hjelpe deg med svar på spørsmål og også delta i møter med arbeidsgiver hvis ønskelig.

Rettigheter i arbeidslivet

​Arbeidsmiljøloven

Personer som lever med hiv har akkurat de samme rettighetene og pliktene som andre i arbeidslivet. Arbeidsmiljøloven (lovdata.no) og dens forskrifter gjelder for alle arbeidsgivere og arbeidstakere i Norge.

Dersom man sliter med psykiske eller fysiske symptomer som følge av en kronisk sykdom, kan man anbefale at arbeidsgiver søker NAV om unntak fra arbeidsgiverperioden. Dette er ikke spesielt for personer som lever med hiv, men gjelder alle kronisk syke i arbeidslivet. Ved innvilget søknad vil arbeidsgiver slippe å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden når du er sykemeldt.

Arbeidsmiljøloven krever at dersom en arbeidstaker har fått redusert arbeidsevne for eksempel pga. sykdom, skal arbeidsgiver, så langt det er mulig iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne beholde eller få et passende arbeid. Dette gjelder alle arbeidstakere med redusert arbeidsevne og er eller ikke spesielt for personer som lever med hiv.

Arbeidsgiver har en generell tilretteleggingsplikt ved at arbeidet skal organiseres og tilrettelegges under hensyn til den enkelte arbeidstakers arbeidsevne, kyndighet, alder og øvrige forutsetninger.

Likestillings- og diskrimineringsloven

Personer som lever med hiv er vernet mot diskriminering etter Likestillings- og diskrimineringsloven (lovdata.no). Det betyr at det ikke er lov til å behandle personer som lever med hiv dårligere enn andre med mindre det er saklig og nødvendig. Det må heller ikke ramme den hiv-positive uforholdsmessig hardt, sammenliknet med hva man vil oppnå. Det er derfor ikke diskriminering at f.eks. helsepersonell med hiv ikke kan utføre enkelte arbeidsoppgaver hvor hiv-smitte vil kunne utgjøre en risiko for andre. Vernet mot diskriminering omfatter også diskriminering på grunn av frykt for smitte. Også trakassering på grunn av hiv-smitte er forbudt. Diskriminering av personer som lever med hiv er dekket av vernet mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. 

Hvis du lurer på om du har blitt diskriminert, eller hvordan du som arbeidsgiver kan unngå å diskriminere, kan du kontakte Likestillings- og diskrimineringsombudet (ldo.no). HivNorge tilbyr juridisk bistand dersom du opplever å bli diskriminert i arbeidslivet på grunn av din hivdiagnose.

Andre rettigheter knyttet til behandling

Hiv-positiv har også rett til nødvendig behandling eller annen smittevernhjelp. All helsehjelp som er hivrelatert skal være gratis. I tillegg, gir infeksjonsforebyggende tannbehandling ved særlige medisinske tilstander (organtransplantasjon, ulike krefttilstander, hiv/aids), rett til stønad fra Helfo.

Jobb i utlandet

​Det å ha muligheten til å kunne reise til andre land, enten som turist eller i jobbsammenheng, er for mange en selvfølge. Dessverre er det ikke alltid like lett for personer som lever med hiv, som kan oppleve å møte hindringer under reiser.

Noen land begrenser innreise for personer som lever med hiv

The Global Database on HIV-specific Travel and Residence Restrictions (hivtravel.org) gir en oversikt over regelverkene i 192 land. Blant disse landene, har 66 spesiell oppføring og forskrifter for mennesker som lever med hiv.

Turistbesøk er sjeldent et problem. De fleste land med innreiserestriksjoner, inkludert noen europeiske land som Ungarn og Polen, krever obligatoriske hiv-tester for besøkende som planlegger å bli lengre, for eksempel ved studier eller arbeidsformål. Avhengig av varigheten av oppholdet må en negativ hiv-test legges frem for myndighetene for godkjenning av oppholdet. Hiv-positive testresultater fører generelt til nekting av innreise.

Noen land har innreiseforbud for personer som lever med hiv og krever deportasjon dersom man blir diagnostisert med hiv. Dette inkluderer Yemen, De forente arabiske emirater, Qatar og Singapore.

Positiv utvikling

Det globale samfunnet jobber mot bedre aksept av personer som lever med hiv og det har vært en positiv utvikling i de siste årene.

I januar 2010, fjernet USA sitt 23-årige forbud mot opphold for personer som lever med hiv. Det er ikke lenger nødvendig for utlendinger å gjennomgå hiv-testing som en del av den obligatoriske legeundersøkelsen ved immigrasjon til USA. Samme år ble inngangsforbudet for hiv-positive også fjernet i Bulgaria og India.

Det er en utvikling mot mindre og mindre begrensninger til å reise og jobbe utenlands for personer som lever med hiv, men i mellomtiden er det likevel nødvendig å lære om lokale forskrifter før man reiser utenlands.