Brystsmerter ved ustabil angina
Ustabil angina er et truende hjerteinfarkt og er en akutt og alvorlig tilstand. Symptomene kan være brystsmerter og kvalme, og kan vanskelige å skille fra hjerteinfarkt. Rask helsehjelp er viktig.
Hva er ustabil angina?
Ustabil angina oppstår når hjertet får for lite oksygen. Dette skjer fordi blodstrømmen i en av blodårene som forsyner hjertet, blir redusert.
Tilstanden kommer brått, og regnes som et forvarsel på hjerteinfarkt. Ustabil angina er en farlig tilstand og det er viktig å oppsøke helsehjelp raskt.
Tilstanden skiller seg fra stabil angina ved at smertene kan komme når du hviler eller ved små anstrengelser.
Symptomer på ustabil angina
Hovedsymptomet på ustabil angina er sterke smerter, ubehag eller trykk i brystet. Det kan føles omtrent som halsbrann, eller som en klemmende og sammensnørende smerte bak brystbeinet. Smertene kan stråle ut til venstre skulder og noen gang opp mot nakke, hals og kjeve og øverste del av magen.
Smertene kjennetegnes av at de:
- kommer plutselig eller blir raskt verre
- kommer mens du hviler
- ikke blir bedre når du hviler eller (tar smertestillende)
- har dårligere effekt av nitroglyserin enn du er vant til
I tillegg til smerter, er det vanlig å få symptomer som:
- kaldsvette
- kvalme
- oppkast
- angst
- tung pust
Når bør du oppsøke helsehjelp?
Søk helsehjelp dersom du får:
- nye eller uventede brystsmerter
- får brystsmerter i hvile
- får brystsmerter som varer mer enn 15 minutter
- får brystsmerter sammen med tung pust, kvalme, kaldsvette eller svimmelhet
- har kjent angina som plutselig blir verre enn vanlig
Ustabil angina kan være vanskelig å skille fra hjerteinfarkt. Derfor skal du alltid ta slike symptomer på alvor.
Årsaken til ustabil angina
Ustabil angina skyldes som regel sykdom i blodårene som forsyner hjertet med blod (kransarteriene). Sykdommen utvikler seg over tid når fett og kalk avleires i blodåreveggen (åreforkalkning). Dette gjør blodårene trangere og kan redusere blodtilførselen til hjertemuskelen.
Flere forhold øker risikoen for å utvikle sykdom i kransarteriene, blant annet:
- røyking
- høyt blodtrykk
- høyt kolesterol
- diabetes
- overvekt
- lite fysisk aktivitet
- høy alder
- hjertesykdom hos nære familiemedlemmer
Ved ustabil angina har det oppstått en plutselig forverring av sykdommen i en av hjertets blodårer. Dette kan føre til at blodtilførselen til hjertet blir for dårlig og gi brystsmerter i hvile eller ved liten anstrengelse. Tilstanden regnes som en form for akutt koronarsyndrom og kan utvikle seg til hjerteinfarkt
Undersøkelse og behandling av ustabil angina
Rask behandling har som mål å unngå hjerteinfarkt og skader på hjertet.
Ved mistanke om ustabil angina, vil du bli innlagt på sykehus.
Aktuelle undersøkelser vil være:
- EKG, som viser hjertets elektriske aktivitet
- blodprøver, blant annet troponin
- overvåking av hjerterytme og blodtrykk
Mange får utført koronar angiografi. Da undersøkes blodårene som forsyner hjertet med blod.
Inngrep eller operasjon
Trange blodårer til hjertet kan behandles med utblokking. Legen fører et tynt kateter inn i blodåren og utvider det trange området. Det settes vanligvis inn en stent for å holde blodåren åpen. Dette kan bedre blodtilførselen til hjertet og forebygge hjerteinfarkt. Noen ganger anbefales bypass-operasjon i stedet.
Medisinbehandling
Du vil også behandles med medisiner som reduserer risikoen for hjerteinfarkt. Dette kan være:
- medisiner som reduserer risikoen for blodpropp
- medisiner som får blodårene til å utvide seg slik at blodet flyter lettere gjennom årene og belastningen på hjertet blir mindre
- medisiner som roer hjerteaktiviteten, slik at hjertet har mindre behov for oksygen
- kolesterolsenkende eller blodtrykkssenkende medisiner
Du vil måtte ta medisiner i flere måneder. Noen trenger medisiner permanent etter behandling på sykehus.
Hva kan du gjøre selv?
Hvis du har hatt et anfall av ustabil angina, kan du redusere risikoen for nye hjerteproblemer ved å:
- Slutte å røyke, hvis du røyker. Røyking påvirker blodårene, og øker faren for åreforkalkning og hjerteinfarkt
- Spise sunt og variert, og følge kostrådene
- Være fysisk aktiv etter råd fra lege eller hjerterehabilitering. Trening og fysisk aktivitet gir deg bedre styrke og utholdenhet og er gunstig for ditt hjerte og dine blodårer.
- Begrense inntaket ditt av alkohol
- Følge opp eventuelt forhøyet blodtrykk, kolesterol, diabetes og vekt sammen med fastlegen.
Etter ustabil angina
Mange kan komme tilbake til hverdagen etter behandling for ustabil angina. Hvor raskt du kan være i aktivitet eller arbeide som før, avhenger blant annet av behandlingen du har fått, formen din og hva slags arbeid du har.
Snakk med legen dersom du er usikker på når du kan begynne å jobbe igjen, særlig dersom du har fysisk krevende arbeid.
Brystsmerter kan gjøre deg bekymret eller redd for å være fysisk aktiv. Snakk med fastlegen dersom bekymring, angst eller nedstemthet påvirker hverdagen din. Du kan også få råd om hjerterehabilitering.
Bilkjøring
Du kan som hovedregel ikke kjøre bil de første fire ukene etter episode med ustabil angina.
Legen vurderer om helsekravene til førerkort er oppfylt før du begynner å kjøre igjen. For buss, lastebil og annen tungtransport gjelder strengere regler.
Støtte og fellesskap for deg med angina
Finn nærmeste hjertestarter
Sjekk kartet og finn nærmeste hjertestarter dersom noen får plutselig, uventet hjertestans
Akutt medisinsk hjelp
113Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113.
Nasjonalforeningen for folkehelsen
23 12 00 50Tjeneste for deg som trenger råd og informasjon om hjertesykdommer.
LHL
22 79 90 00Medlemsorganisasjonen LHL jobber for mennesker med hjerte-, kar- og lungesykdom, allergi, hjerneslag, afasi, og deres pårørende.
Helsedirektoratet. (2017). Akutt koronart syndrom (K75 akutt hjerteinfarkt, K74 iskemisk hjertesykdom med angina pectoris). Hentet 17. august 2026 fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/sykmelderveileder/diagnosespesifikke-anbefalinger-for-sykmelding/hjerte-karsystemet-k/akutt-koronart-syndrom-k75-akutt-hjerteinfarkt-k74-iskemisk-hjertesykdom-med-angina-pectoris
Helsedirektoratet. (2024). Kostrådene. Hentet 17. august 2026 fra https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/kostradene-og-naeringsstoffer/kostrad-for-befolkningen
Forskrift om førerkort m.m. (førerkortforskriften), vedlegg 1 – Helsekrav. (2016). Lovdata. Hentet 17. august 2026 fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-01-19-298/KAPITTEL_17