Hepatitt B

Hepatitt B er en virusinfeksjon som angriper leveren. Tilstanden kan variere fra mild til alvorlig, og ikke alle trenger behandling. Smitte kan unngås med vaksinasjon mot hepatitt B.

Hepatitt B-viruset gir infeksjonen Hepatitt B.

Illustrasjon: Johnér Bildbyrå AB

Oppsummering

De som er i risikosonen for å bli smittet av hepatitt B anbefales vaksinasjon for å forebygge sykdom. Mange vil kunne få resepten på blå resept. 

Hepatitt B er ganske sjelden i Norge, men følgende grupper har større risiko for å få hepatitt B enn andre:

  • personer som reiser til eller er langtidsboende i deler av verden der hepatitt B er vanlig (inkluderer deler av sørøst Asia, mesteparten av Stillehavet, Afrika sør for Sahara, Amazonas, deler av Midtøsten, Sentral-Asia og noen land i Øst-Europa)
  • injiserende rusmisbrukere, spesielt hvis man deler sprøyter med andre
  • Seksualpartnere til de som enten er smittet eller er barn av en injiserende misbruker eller noen som har hepatitt B
  • personer som deler hjem med en som er smittet
  • personell som er risikoutsatt, f.eks. helsepersonell, fengselsansatte og institusjonsansatte
  • de som deler bolig med noen som er smittet av hepatitt B
  • de som bytter seksualpartnere hyppig
  • homofile menn - analsex øker smitterisikoen

Symptombilde

Hepatitt B er en leverinfeksjon forårsaket av hepatitt B-viruset. Infeksjonen kan være så mild at forløpet er uten symptomer, og da trenger du ingen behandling. Andre ganger kan infeksjonen bli kronisk og i verste fall livstruende.

Infeksjonen kan gi symptomer som:

  • tretthet
  • manglende appetitt
  • smerter og ubehag
  • sykdomsfølelse
  • oppkast
  • urin som er mørkere enn vanlig
  • gulskjær i huden og på det hvite i øynene – gulsott

Smittsomhet og inkubasjonstid

Hepatitt B viruset finnes i kroppsvæsker hos mennesker som er smittet. Bærere av viruset kan også smitte andre, selv om de ikke føler seg syke. Smitte kan skje på følgende måter:

  • via blod eller annen kroppsvæske fra en som er smittet, som for eksempel ved sex eller gjenbruk av urene sprøyter med narkotika
  • ved tatovering med urent utstyr
  • gravide kan overføre viruset til barnet

Behov for helsehjelp

Du bør vurdere å oppsøke lege for å få immunglobulin ved:

  • stikkuhell med nål
  • deling av nål med noen som kan være smittet med hepatitt B
  • ubeskyttet sex med noen som har eller kan ha hepatitt B

Risikofaktorer og forebygging

De fleste i Norge er ikke vaksinert mot hepatitt B.

Generell smitterisiko redusereres ved følgende tiltak:

  • Bruk kondom i tilfelle du har sex med mennesker som er smittet, eller hvis du er usikker.
  • Unngå å dele nåler med andre rusmisbrukere.
  • Unngå å dele husholdningsartikler som barberblader med folk som er smittet.
  • Ved akupunktur, tatovering eller piercing må du forsikre deg om at nålene er sterile.

Behandling

Ved mistanke om smitte kan det gis immunglobulin som injeksjon. Denne behandlingen hindrer viruset i å spre seg til ikke infiserte celler i kroppen. Behandlingen virker best hvis den gis innen 24 timer etter kontakt med viruset. Immunglobuliner gir ikke langtidsbeskyttelse mot hepatitt B.

Prognose

De fleste blir friske av hepatitt B uten behandling, men for noen få blir sykdommen alvorlig og langvarig. Hvis det skjer, kan hepatitt B-infeksjonen føre til leversvikt. På sikt kan leverkreft eller en leversykdom kalt skrumplever utvikles. Spedbarn og barn har større risiko for å få den alvorligste typen.