Hepatitt B
Hepatitt B er en virusinfeksjon som angriper leveren. Tilstanden kan variere fra mild til alvorlig, og ikke alle trenger behandling. Smitte kan unngås med vaksinasjon mot hepatitt B.
Illustrasjon: Johnér Bildbyrå AB
- Oppsummering
- Symptombilde
- Smittsomhet og inkubasjonstid
- Behov for helsehjelp
- Risikofaktorer og forebygging
- Behandling
- Prognose
Oppsummering
De som er i risikosonen for å bli smittet av hepatitt B anbefales vaksinasjon for å forebygge sykdom. Mange vil kunne få resepten på blå resept.
Hepatitt B er ganske sjelden i Norge, men følgende grupper har større risiko for å få hepatitt B enn andre:
- personer som reiser til eller er langtidsboende i deler av verden der hepatitt B er vanlig (inkluderer deler av sørøst Asia, mesteparten av Stillehavet, Afrika sør for Sahara, Amazonas, deler av Midtøsten, Sentral-Asia og noen land i Øst-Europa)
- injiserende rusmisbrukere, spesielt hvis man deler sprøyter med andre
- Seksualpartnere til de som enten er smittet eller er barn av en injiserende misbruker eller noen som har hepatitt B
- personer som deler hjem med en som er smittet
- personell som er risikoutsatt, f.eks. helsepersonell, fengselsansatte og institusjonsansatte
- de som deler bolig med noen som er smittet av hepatitt B
- de som bytter seksualpartnere hyppig
- homofile menn - analsex øker smitterisikoen
Hepatitt B-vaksine
Hepatitt B-vaksinen er en del av barnevaksinasjonsprogrammet, og siden 2017 har alle barn fått tilbud om den. Vaksinen anbefales også til eldre barn og voksne med høyere smitterisiko.
Illustrasjon: Johnér Bildbyrå AB
Symptombilde
Hepatitt B er en leverinfeksjon forårsaket av hepatitt B-viruset. Infeksjonen kan være så mild at forløpet er uten symptomer, og da trenger du ingen behandling. Andre ganger kan infeksjonen bli kronisk og i verste fall livstruende.
Infeksjonen kan gi symptomer som:
- tretthet
- manglende appetitt
- smerter og ubehag
- sykdomsfølelse
- oppkast
- urin som er mørkere enn vanlig
- gulskjær i huden og på det hvite i øynene – gulsott
Smittsomhet og inkubasjonstid
Hepatitt B viruset finnes i kroppsvæsker hos mennesker som er smittet. Bærere av viruset kan også smitte andre, selv om de ikke føler seg syke. Smitte kan skje på følgende måter:
- via blod eller annen kroppsvæske fra en som er smittet, som for eksempel ved sex eller gjenbruk av urene sprøyter med narkotika
- ved tatovering med urent utstyr
- gravide kan overføre viruset til barnet
Behov for helsehjelp
Du bør vurdere å oppsøke lege for å få immunglobulin ved:
- stikkuhell med nål
- deling av nål med noen som kan være smittet med hepatitt B
- ubeskyttet sex med noen som har eller kan ha hepatitt B
Risikofaktorer og forebygging
De fleste i Norge er ikke vaksinert mot hepatitt B.
Generell smitterisiko redusereres ved følgende tiltak:
- Bruk kondom i tilfelle du har sex med mennesker som er smittet, eller hvis du er usikker.
- Unngå å dele nåler med andre rusmisbrukere.
- Unngå å dele husholdningsartikler som barberblader med folk som er smittet.
- Ved akupunktur, tatovering eller piercing må du forsikre deg om at nålene er sterile.
Behandling
Ved mistanke om smitte kan det gis immunglobulin som injeksjon. Denne behandlingen hindrer viruset i å spre seg til ikke infiserte celler i kroppen. Behandlingen virker best hvis den gis innen 24 timer etter kontakt med viruset. Immunglobuliner gir ikke langtidsbeskyttelse mot hepatitt B.
Prognose
De fleste blir friske av hepatitt B uten behandling, men for noen få blir sykdommen alvorlig og langvarig. Hvis det skjer, kan hepatitt B-infeksjonen føre til leversvikt. På sikt kan leverkreft eller en leversykdom kalt skrumplever utvikles. Spedbarn og barn har større risiko for å få den alvorligste typen.