Hepatitt B

Oppsummering

De som er i risikosonen for å bli smittet av hepatitt B anbefales vaksinasjon for å forebygge sykdom. Mange vil kunne få resepten på blå resept.

Hepatitt B er ganske sjelden i Norge, men noen grupper har større risiko for å få hepatitt B enn andre, som for eksempel:

• Personer som reiser til eller er langtidsboende i deler av verden der hepatitt B er vanlig (inkluderer deler av sørøst Asia, mesteparten av Stillehavet, Afrika sør for Sahara, Amazonas, deler av Midtøsten, Sentral-Asia og noen land i Øst-Europa)
• Injiserende rusmisbrukere, spesielt hvis man deler sprøyter med andre
• Seksualpartnere til de som enten er smittet
• Barn av en injiserende misbruker eller noen som har hepatitt B
• Personer som deler hjem med noen som er smittet av hepatitt B
• Personell som er risikoutsatt, f.eks. helsepersonell, fengselsansatte og institusjonsansatte
• De som bytter seksualpartnere hyppig
• Homofile menn. Analsex øker smitterisikoen.

Hepatitt B-vaksine

Hepatitt B-vaksinen er en del av barnevaksinasjonsprogrammet, og siden 2017 har alle barn fått tilbud om den. Vaksinen anbefales også til eldre barn og voksne med høyere smitterisiko.

Illustrasjon: Johnér Bildbyrå AB

Symptombilde

Hepatitt B er en leverinfeksjon forårsaket av hepatitt B-viruset. Infeksjonen kan være så mild at forløpet er uten symptomer, og da trenger du ingen behandling. Andre ganger kan infeksjonen bli kronisk og i verste fall livstruende.

Infeksjonen kan gi symptomer som:

• Tretthet
• Manglende appetitt
• Smerter og ubehag
• Sykdomsfølelse
• Oppkast
• Urin som er mørkere enn vanlig
• Gulskjær i huden og på det hvite i øynene – gulsott

Smittsomhet og inkubasjonstid

Hepatitt B viruset finnes i kroppsvæsker hos mennesker som er smittet. Bærere av viruset kan også smitte andre, selv om de ikke føler seg syke.

Smitte kan skje på følgende måter: 

• via blod eller annen kroppsvæske fra en som er smittet, som for eksempel ved sex eller gjenbruk av urene sprøyter med narkotika.
• vedtatovering med urent utstyr.
• gravide kan overføre viruset til barnet.

Behov for helsehjelp

Du bør vurdere å oppsøke lege for å få immunglobulin ved:

• stikkuhell med nål
• deling av nål med noen som kan være smittet med hepatitt B
• ubeskyttet sex med noen som har eller kan ha hepatitt B

Risikofaktorer og forebygging

De fleste i Norge er ikke vaksinert mot hepatitt B.

Generell smitterisiko redusereres ved følgende tiltak:

• Bruk kondom i tilfelle du har sex med mennesker som er smittet, eller hvis du er usikker.
• Unngå å dele nåler med andre rusmisbrukere.
• Unngå å dele husholdningsartikler som barberblader eller tannbørster med folk som er smittet.
• Ved akupunktur, tatovering eller piercing må du forsikre deg om at nålene er sterile.

Behandling

Ved mistanke om nysmitte, kan det gis immunglobulin som injeksjon. Denne behandlingen hindrer viruset i å spre seg til ikke infiserte celler i kroppen. Behandlingen virker best hvis den gis innen 24 timer etter kontakt med viruset. Immunglobuliner gir ikke langtidsbeskyttelse mot hepatitt B.

Prognose

De fleste blir friske av hepatitt B uten behandling, men for noen få blir sykdommen alvorlig og langvarig. Da kan hepatitt B-infeksjonen føre til leversvikt. Senere kan sykdommen utvikle seg til leverkreft eller en leversykdom kalt skrumplever. Spedbarn og barn har større risiko for å få den alvorligste typen.