Hepatitt B

Hepatitt B er en virusinfeksjon som angriper leveren. Tilstanden kan variere fra mild til alvorlig, og ikke alle trenger behandling. Smitte kan unngås med vaksinasjon mot hepatitt B.

Oppsummering

De som er i risikosonen for å bli smittet av hepatitt B anbefales vaksinasjon for å forebygge sykdom. Mange vil kunne få resepten på blå resept.

Hepatitt B er ganske sjelden i Norge, men noen grupper har større risiko for å få hepatitt B enn andre, som for eksempel:

  • Personer som reiser til eller er langtidsboende i deler av verden der hepatitt B er vanlig (inkluderer deler av sørøst Asia, mesteparten av Stillehavet, Afrika sør for Sahara, Amazonas, deler av Midtøsten, Sentral-Asia og noen land i Øst-Europa)
  • Injiserende rusmisbrukere, spesielt hvis man deler sprøyter med andre
  • Seksualpartnere til de som enten er smittet
  • Barn av en injiserende misbruker eller noen som har hepatitt B
  • Personer som deler hjem med noen som er smittet av hepatitt B
  • Personell som er risikoutsatt, f.eks. helsepersonell, fengselsansatte og institusjonsansatte
  • De som bytter seksualpartnere hyppig
  • Homofile menn. Analsex øker smitterisikoen.

Symptombilde

Hepatitt B er en leverinfeksjon forårsaket av hepatitt B-viruset. Infeksjonen kan være så mild at forløpet er uten symptomer, og da trenger du ingen behandling. Andre ganger kan infeksjonen bli kronisk og i verste fall livstruende.

Infeksjonen kan gi symptomer som:

  • Tretthet
  • Manglende appetitt
  • Smerter og ubehag
  • Sykdomsfølelse
  • Oppkast
  • Urin som er mørkere enn vanlig
  • Gulskjær i huden og på det hvite i øynene – gulsott

Smittsomhet og inkubasjonstid

Hepatitt B viruset finnes i kroppsvæsker hos mennesker som er smittet. Bærere av viruset kan også smitte andre, selv om de ikke føler seg syke.

Smitte kan skje på følgende måter: 

  • via blod eller annen kroppsvæske fra en som er smittet, som for eksempel ved sex eller gjenbruk av urene sprøyter med narkotika.
  • vedtatovering med urent utstyr.
  • gravide kan overføre viruset til barnet.

Behov for helsehjelp

Du bør vurdere å oppsøke lege for å få immunglobulin ved:

  • stikkuhell med nål
  • deling av nål med noen som kan være smittet med hepatitt B
  • ubeskyttet sex med noen som har eller kan ha hepatitt B

Risikofaktorer og forebygging

De fleste i Norge er ikke vaksinert mot hepatitt B.

Generell smitterisiko redusereres ved følgende tiltak:

  • Bruk kondom i tilfelle du har sex med mennesker som er smittet, eller hvis du er usikker.
  • Unngå å dele nåler med andre rusmisbrukere.
  • Unngå å dele husholdningsartikler som barberblader eller tannbørster med folk som er smittet.
  • Ved akupunktur, tatovering eller piercing må du forsikre deg om at nålene er sterile.

Behandling

Ved mistanke om nysmitte, kan det gis immunglobulin som injeksjon. Denne behandlingen hindrer viruset i å spre seg til ikke infiserte celler i kroppen. Behandlingen virker best hvis den gis innen 24 timer etter kontakt med viruset. Immunglobuliner gir ikke langtidsbeskyttelse mot hepatitt B.

Prognose

De fleste blir friske av hepatitt B uten behandling, men for noen få blir sykdommen alvorlig og langvarig. Da kan hepatitt B-infeksjonen føre til leversvikt. Senere kan sykdommen utvikle seg til leverkreft eller en leversykdom kalt skrumplever. Spedbarn og barn har større risiko for å få den alvorligste typen.

Nasjonal kompetansetjeneste for seksuelt overførte infeksjoner

NKSOI formidler kunnskap og erfaring om seksuelt overførbare infeksjoner samt smitteforebygging til helsepersonell og organisasjoner.

Sex og samfunn

Senter for ung seksualitet. Hos Sex og samfunn kan du som er under 25 år blant annet få veiledning og resept på prevensjon og teste deg for seksuelt overførbare infeksjoner.

Helsebiblioteket: Vaksinering mot Hepatitt B

 

Innholdet er levert av Helsebiblioteket/BMJ

Sist oppdatert torsdag 22. desember 2022