Kikhoste

Kikhoste er en smittsom luftveisinfeksjon som kan forebygges med vaksine. Sykdommen forårsakes av kikhostebakterien Bordetella pertussis. Vaksine mot kikhoste har vært tilbudt i barnevaksinasjonsprogrammet i Norge siden 1952.

Familie slapper av i sofa

​Kikhoste kan ramme både voksne og barn.

Illustrasjon: © Cultura Creative/Johnér

Oppsummering

Kikhoste forekommer i alle aldersgrupper, og gir mest alvorlig sykdomsforløp hos spedbarn. Siden år 2000 har det vært meldt i gjennomsnitt 3600 tilfeller per år i alle aldersgrupper, med høyest forekomst i aldersgruppene 7-19 år. Det siste store utbruddet av kikhoste i Norge var i 2004, da det ble meldt 6697 tilfeller.

Det er flere årsaker til at vi fortsatt har omløp av kikhoste på tross av et godt vaksinasjonsprogram, og viktigst er antagelig at beskyttelsen man får av vaksinen ikke varer mer enn noen år. Derfor har større barn, ungdom og voksne ikke lenger nok antistoff mot kikhostebakterien i kroppen, og kan bli syke. Når det er mange med kikhoste i samfunnet øker smittepresset, og flere spedbarn kan bli syke.

Symptombilde

Først får en rennende nese, hoste og eventuelt feber i en ukes tid. Deretter kommer en sykdomsperiode på flere uker der en har kraftige hosteanfall med kiking (kraftig innpust etter hosteanfall) og eventuelt brekninger. Kiking er mindre vanlig hos vaksinerte personer og voksne.

Spedbarn er mest utsatt for alvorlig forløp av kikhoste, og kan i sjeldne tilfeller dø på grunn av alvorlige komplikasjoner av infeksjonen eller ved at de slutter å puste under hosteanfallene. De kan også få hjerneskade på grunn av infeksjonen eller oksygenmangel forårsaket av pustestans under hosteanfall. Over halvparten av barn som får kikhoste i første leveår, blir så syke at de må legges inn på sykehus. De fleste av disse er i aldersgruppen 0-6 måneder. Større barn og voksne har liten risiko for alvorlig forløp og sykehusinnleggelse.

Smittsomhet og inkubasjonstid

Det tar 7 til 10 dager fra man blir smittet til de første symptomene viser seg (inkubasjonstiden).

Sykdommen er svært smittsom og smitter ved dråpesmitte som spres i forbindelse med hoste. Man er smittsom fra man får de første symptomene og gjerne før hosten starter. Syke er smitteførende i cirka tre uker uten behandling.

Antibiotikabehandling gitt tidlig i sykdomsforløpet kan begrense symptomene og den smittsomme perioden, og etter fem dagers behandling regnes man å være smittefri. Personer som er vaksinerte kan ha milde eller atypiske symptomer på kikhoste, men likevel være smitteførende.

Forebygging

Alle norske barn får tilbud om kikhostevaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. De får tilbud om fem doser: De første tre doser ved 3, 5 og 12 måneders alder, og deretter påfyllsdoser i 2. og 10. klasse. Kikhostevaksinen er i dag en del av kombinasjonsvaksinen mot flere infeksjonssykdommer. I situasjoner med økt smitterisiko, kan kikhostevaksine tilbys fra seks ukers alder. Målet med vaksinasjon er ikke å utrydde kikhoste, men å beskytte barn under to år, da uvaksinerte barn under to år er de mest sårbare for å bli alvorlig syke. Uansett alder er også personer med alvorlig astma, medfødt hjertefeil eller nedsatt immunforsvar ekstra utsatte for komplikasjoner ved kikhoste.

De som har hatt kikhoste, vil være immune mot sykdommen i noen år, men motstandskraften (immuniteten) avtar med årene. Etter tre vaksinedoser gitt til spedbarn, oppnås over 85 prosent beskyttelse mot kikhoste. Etter småbarnsalderen vil også immuniteten eller motstandskraften som vaksinen gir, avta. Dette er bakgrunnen for at det er innført påfyllsdoser/oppfriskningsdoser. Studier har vist at vaksinering kan gi beskyttelse i 4-12 år, og oppfriskningsdoser vil gi færre kikhostetilfeller blant større barn og ungdom.

Oppfriskningsvaksine til voksne

I dag anbefales det at også voksne frisker opp immuniteten gjennom revaksinering hvert tiende år. Dette gir beskyttelse mot sykdommen og vil i tillegg redusere smittepresset i befolkningen. Særlig nyttig vil det være at foreldre og søsken til nyfødte er beskyttet gjennom vaksinasjon.

Kikhostevaksine til gravide

Flere land har siden 2011 anbefalt vaksinering mot kikhoste til gravide kvinner, og tilbyr dette i egne vaksinasjonsprogram. Ved å vaksinere gravide kvinner i siste halvdel av svangerskapet, vil kvinnen lage antistoffer mot kikhoste som overføres til fosteret i slutten av svangerskapet. Det nyfødte barnet blir dermed født med beskyttende antistoffer fra mor, og dette har vist å hindre alvorlig forløp av kikhoste hos spedbarn i alderen frem til de kan få første vaksinedose. Vaksinering av gravide mot kikhoste har ikke vist å gi uheldige svangerskapsutfall for verken mor eller barn.

Behandling

​Kikhoste behandles vanligvis med antibiotikumet erytromycin. Behandlingen bør gis så tidlig som mulig i sykdomsforløpet. Etter tre ukers sykdomsforløp har medikamentet liten virkning. Siden kikhoste defineres som en allmennfarlig smittsom sykdom, er behandling og undersøkelser gratis.