Kjønnsvorter (kondylomer)

Kondylom (Condylomata acuminata) er en ufarlig tilstand forårsaket av enkelte undergrupper av vorteviruset humant papillomavirus (HPV). HPV-infeksjon er den vanligste virusutløste kjønnssykdommen i Norge.

Ungt par viser følelser

Oppsummering

Alle typer vorter skyldes infeksjon med humant papillomavirus (HPV). Det er hittil identifisert over 200 ulike typer av HPV i hud og slimhinner, og av disse kan cirka 40 typer overføres ved seksuell kontakt. Fordi viruset overføres ved hud‐mot‐hud kontakt er det også mulig å få viruset uten å ha sex.  Det kan ta tid å bli kvitt vortene, selv med behandling, men de forsvinner alltid etter hvert. Infeksjon med HPV er svært vanlig.

Cirka 80 prosent av alle seksuelt aktive vil en eller annen gang i løpet av livet ha hatt dette.

Symptomer ved kjønnsvorter

Det er viktig å være oppmerksom på at ikke alle utvekster på kjønnsorganene er vorter. Det finnes normalt andre små utvekster ved inngangen til skjeden og langs kanten av penishodet som ikke er vorter.

De fleste som smittes med HPV vil aldri få synlige vorter og vet ikke at de har vært smittet. Du kan utvikle vorter på hud eller slimhinne på og rundt kjønnsorgan og i endetarmsområdet noen uker til flere måneder etter smitten har skjedd. Nyoppståtte vorter hos en person i et stabilt forhold behøver ikke være tegn på utroskap, nettopp fordi du kan utvikle vorter lang tid etter du har blitt smittet.

Vortene kan ha forskjellig farge, størrelse og form og de kan være enkeltstående eller danne grupper. Etter hvert blir de vanligvis mindre og færre, fram til de forsvinner. Har du nedsatt immunforsvar - for eksempel ved diabetes, graviditet, bruk av kortison eller ved HIV - har du økt risiko for å få synlige vorter. Da kan kjønnsvortene være vanskeligere å behandle.

Risikofaktorer og forebygging

Kondom gir ikke 100 prosent beskyttelse fordi viruset smitter ved direkte kontakt. Et kondom dekker ikke alle områdene i huden og slimhinnene hvor det kan finnes virus. Du bør unngå barbering eller voksing i områder med vorter fordi det kan føre til spredning av vortene.

Utredning og diagnose

Kondylom er en klinisk diagnose, det betyr at en lege ser på forandringene og gjør en vurdering. Det tas ingen prøver. Det eneste unntaket er celleprøve fra livmorhalsen (se nedenfor) Det er kvalifisert helsepersonell som må stille diagnosen kjønnsvorter (kondylomer).

Behandling ved kjønnsvorter

Vortene forsvinner vanligvis uten behandling, oftest i løpet av et år. Dersom det ikke er synlige forandringer, er det ikke noe å behandle. Det er heller ikke nødvendig å behandle synlige vorter, men mange ønsker det. Målet for behandlingen er at de synlige forandringene forsvinner. Behandlingen innebærer enten å fjerne vortene mekanisk eller å stimulere immunforsvaret til å fjerne viruset.

Mekanisk fjerning innebærer en av følgende behandlinger:

  • flytende liniment som du pensler på vortene hjemme
  • frysing med flytende nitrogen på legekontor
  • laser eller elektrokauter (brenning) på legekontor

Lokal immunstimulerende behandling betyr å aktivere immunforsvaret i området for å bekjempe viruset. Kremen smøres på hjemme, men det tar noen uker før du merker bedring.

I utgangspunktet er behandlingsresponsen nesten lik for de forskjellige behandlingene. Det er fordeler og ulemper med alle behandlingsmåter. Bivirkninger kan være smerte, infeksjon og arrdannelse. Hvilken behandling som velges avhenger av blant annet avstand til behandlingssted, ønske og mulighet for egenbehandling, lokalisasjon av vorten(e) og eventuelt graviditet. Det er ikke uvanlig at det tar flere måneder å bli kvitt vortene.

Selv etter vellykket behandling, kan vortene komme tilbake. Jo lengre tid lesjonene er fraværende, desto bedre er sjansene for at infeksjonen er borte. Opptil en tredjedel får vorter tilbake etter behandling, enten på samme sted eller på nye steder.

Under svangerskap er det ikke uvanlig å få vorter. Det er fordi graviditet demper immunforsvaret. Vortene pleier å forsvinne etter fødselen og som regel er det ingen risiko for barnet.

Nasjonal screening - celleprøve

Synlige vorter er godartede og ikke forbundet med kreft. Det er anbefalt at kvinner fra 25-års alderen deltar i nasjonal screening i form av celleprøve fra livmorhalsen hvert tredje år. Det er fordi du kan være smittet med andre HPV‐typer.

Vaksiner

Det finnes gode vaksiner som forebygger HPV-infeksjon (Cervarix og Gardasil 9). I Norge vaksineres jenter og gutter i 7. klasse nå som en del av barnevaksinasjonsprogrammet.

Du kan lese mer om de ulike HPV-vaksinene på fhi.no.