Bronkiektasier

Bronkiektasier er en luftveissykdom som gir slimdannelse, langvarig hoste og økt risiko for lungeinfeksjoner. Det finnes ulike behandlinger avhengig av symptom, alvorlighetsgrad og sykdomsutvikling.

Bonkietasier er en lungesykdom som gir pusteproblemer.

Illustrasjon: Johnér Bildbyrå AB (illustrasjonsbilde)

Oppsummering

Ved bronkiektasier utvides deler av luftveiene i lungene. Dette kan bidra til at det lettere hoper seg opp slim og gir kronisk hoste. Dersom slimet blir sterkt farget og du føler deg dårlig, kan du ha fått en liten lungebetennelse.

Tilstanden kan være medfødt, eller oppstå som følge av skade i de små luftveiene. Alvorlige lungebetennelser, tuberkulose i lungene eller inhalasjon av skadelige kjemikalier kan gi varige forandringer.

Noen få med bronkiektasier har en bakenforliggende sykdom som cystisk fibrose eller alfa -1 antitrypsinmangel. Disse sykdommene er arvelige. Cystisk fibrose oppdages vanligvis i småbarnsalderen.

Symptomer

Det vanligste symptomet på bronkiektasier er langvarig hoste med slimdannelse (sputum).

Andre symptomer kan være:

  • Tung pust
  • Tretthet
  • Pipelyder fra lungene

Noen kan hoste opp blod, men dette er sjelden.

Dersom du opplever forverring av symptomene bør du oppsøke lege.

Behandling

Bonkiektasier blir ikke borte av seg selv, men det finnes behandlinger som kan lindre symptomene. Hensikten med behandlingen er:

  • Å redusere slimdannelse og hoste
  • Å forhindre forverring av tilstanden
  • Å forhindre mer skade på luftveiene

I tillegg til å holde seg i fysisk form kan øvelser som styrker muskulaturen i brystkassen hjelpe. For å trene pustemusklene kan du puste gjennom et apparat som gir motstand. Du vil få opplæring i hvordan du bruker apparatet. Du må sannsynligvis trene i 30 minutter, fem dager i uken. Noen synes det hjelper å blåse i et motstandsapparat som PEP (maske) eller Flutter for hjelp til slimløsning. Noen får hjelp av en fysioterapeut til å få opp slimet.

Legemidler

Du kan prøve reseptbelagte legemidler som gjør det lettere å puste. Eksempler på legemidler kan være:

  • Bronkodilaterende legemidler. Disse får den glatte muskulaturen i bronkialveggen til å slappe av, slik at bronkiene utvides. Legemidlene som for eksempel salbutamol eller terbutalin pustes inn med en inhalator. Høye doser kan gi hjerteklapp og lett skjelving i hendene.
  • Saltvannsdampinhalasjoner. Dette kan gjøre slimet mindre seigt. Dampen trekkes inn i lungene med et munnstykke fra en forstøver. Noen har mer nytte av hypertont saltvann, som er saltvann med høyere konsentrasjon av salt.
  • Slimoppløsende legemidler. Mukolytika er legemidler som løser opp slimet. Et spesialprodukt (dornase alfa) brukes ved cystisk fibrose. Legemiddelet inhaleres som damp gjennom en maske.

Andre råd kan være:

  • Drikke mye vann (for at slimet skal bli tynnere og lettere å hoste opp)
  • Fysisk aktivitet
  • Drenere slim jevnlig (dette kan virke forebyggende på infeksjoner som lungebetennelse)
  • Vaksine mot lungebetennelse og årlig influensavaksine

Har du lungebetennelse, trenger du antibiotikabehandling for å drepe bakteriene i lungene. Jo raskere du begynner på antibiotikakuren, jo bedre. Du bør oppsøke lege ved:

  • Forverring av symptomene
  • Endret farge på slimet
  • Feber eller nedsatt allmenntilstand

Ta gjerne med en prøve av slim som du har hostet opp fra nedre luftveier. Denne prøven kan sendes inn for bakteriologisk undersøkelse og resistensbestemmelse (prøven kan avdekke hvilken type antibiotika som virker). Noen har en antibiotikakur liggende hjemme hvis det er vanskelig å komme seg til lege. En sjelden gang gis kontinuerlig antibiotika for å forbygge hyppige tilbakefall. Ulempen med denne behandlingen er at bakterier kan utvikle resistens mot antibiotika.

Kirurgisk behandling

Dersom deler av lungene er svært skadet, kan det i sjeldne tilfeller anbefales at bronkiektasiene fjernes kirurgisk. Inngrepet kan være aktuelt for personer som hoster opp mye blod eller har svært tungt for å puste. I de mest alvorlige tilfellene kan legen anbefale en lungetransplantasjon. Men også dette er svært sjelden.

Prognose

Bronkiektasier kan ikke kureres, og noen har verre symptomer enn andre. Men de fleste blir bedre med behandling.

Får du en lungebetennelse bør den behandles raskt for å unngå forverring.

Noen utvikler svært alvorlige bronkiektasier som kan være livstruende på lang sikt. Dette skyldes at pusteproblemene belaster andre deler av kroppen, som for eksempel hjertet.

Mer hjelp
Landsforeningen for hjerte- og lungesyke er en interesseorganisasjon for hjerte- og lungesyke og deres pårørende. Se www.lhl.no.