Irritabel tarmsyndrom (IBS)

Irritabel tarmsyndrom (IBS) kan gi plager som magesmerter, forstoppelse, oppblåsthet og diaré. Tilstanden forverres ofte av stress, men livsstilsendring kan hjelpe.

Oppsummering

Irritabel tarmsyndrom (irritable bowel syndrome, IBS) er en tarmlidelse karakterisert av ubehag eller smerter i magen, forstoppelse eller diaré og oppblåsthet.

Personer med irritabel tarmsyndrom kan ha magebesvær, selv om alle undersøkelser og prøver viser at kroppen er frisk.

Tilstanden er vanlig og anslås å ramme omtrent 15 av 100 i befolkningen. Irritabel tarmsyndrom kan sees hos begge kjønn og i alle aldre, men forekomsten er høyere hos kvinner enn hos menn.

Symptombilde

Vanlige symptomer er magesmerter, løs avføring og/eller forstoppelse, mye tarmluft og følelse av oppblåsthet. Mange opplever smerter etter matinntak og føler bedring etter toalettbesøk.

Graden av symptomer varierer fra person til person fra akseptabel til vanskelig. De kan variere over tid hos en og samme pasient, med lette til moderate symptomer i perioder og mer fremtredende i andre.  

Selv om symptomene er svært plagsomme, utvikler irritabel tarm seg ikke til alvorlig sykdom. Men oppdager du blod i avføringen, går ned i vekt uten åpenbar grunn, har feber eller tegn på betennelse i kroppen, eller føler deg i dårlig form hele tiden, bør du oppsøke lege. Da må du undersøkes for annen tarmsykdom.

Hos enkelte kan det også forekomme andre symptomer som ikke-hjerte-relaterte brystsmerter, smerter i øvre del av magen eller gallestenslignende anfall. Personer med irritabel tarm kan også ha en eller flere av følgende symptomer fra andre deler av kroppen. Typisk er hodepine, muskelsmerter, smerter fra underlivet, kronisk tretthet, depresjon og/eller søvnproblemer.

Når legen skal diagnostisere irritabel tarm, er det vanlig å gå gjennom pasientens sykehistorie, gjøre kroppslig undersøkelse og ta ulike tester for å utelukke andre underliggende årsaker til symptomene. Testene omfatter vanligvis blodprøver og avføringsprøver; noen ganger gastroskopi eller koloskopi. I noen få tilfeller kan legen vurdere behovet for flere undersøkelser.

Årsaker

Vi vet ikke sikkert hva som er årsaken til syndromet, men én teori er at musklene rundt tykktarmen trekker seg sammen sterkere eller svakere enn normalt. Det kan føre til for rask eller langsom tarmpassasje av avføringen.

Det finnes ingen støtte for at psykologiske faktorer som depresjon, angst eller hypokondri påvirker forekomsten eller forløpet av irritabel tarm. Derimot er det påvist at stress kan forverre symptomene. En forklaring er at hjernen sender unormale signaler til tarmen. Dette skjer ofte under stress, uten at det betyr at irritabel tarmsyndrom bare sitter i hodet eller er noe du innbiller deg. Det er få organer som er koblet med så mange nerver til hjernen som tarmen. Signalene fra hjernen gir derfor helt reelle forandringer i tarmen.

Behandling

Mange med irritabel tarm  prøver å takle symptomene selv, men mange får god hjelp av fastlegen. Stressmestring, riktig kosthold og behandling kan bidra til å reduserer symptomene. God informasjon om tilstanden er også en viktig del av behandlingen.              

Før dagbok over symptomene

Stress og noen matvarer kan forverre symptomene. Du kan lettere identifisere og unngå disse om du fører en dagbok hvor du noterer ned symptomer, stressbelastning og kost. Vurdér tilstanden uke for uke. Reaksjonen på matemnene er langsom, så du må ikke dra konklusjoner for raskt, for eksempel etter ett måltid.

Kosthold

Personer med irritabel tarmsyndrom kan ha problemer med å fordøye enkelte matsorter. Ved hjelp av symptomdagboken kan du lettere identifisere hvilke matvarer som forverrer sykdommen. Men før du endrer diett bør du snakke med legen. Å kutte ut matvarer fra kostholdet kan påvirke inntak av viktige næringsstoffer som du bør erstatte i en ny kostholdsplan.

Noen med irritabel tarm blir verre av følgende matvarer:

  • Meieriprodukter
  • Mat som inneholder fruktose
  • Kaffe og annen koffeinholdig drikke

Det går an å gjøre et diettforsøk hvor man utelater en ting av gangen i et par uker for å se hvordan man reagerer. Hvis du kutter ut meieriprodukter over lang tid, bør du rådføre deg med helsepersonell slik at kalsiuminntaket ikke blir for lavt.

Plages du av forstoppelse, kan du prøve et mer fiberrikt kosthold. Fiber gir mykere og mer fyldig avføring. Loppefrø, linfrø og hvetekli er eksempler på fiberrike kosttilskudd. Du finner også fiber i helkornsprodukter, grønnsaker og frukt. Du kan også prøve kosttilskudd som inneholder fiber, men husk da å drikke rikelig med vann. Fiberrikt kosthold kan gi luft i magen og du kan føle deg oppblåst. Unngå sukkerfri tyggegummi og pastiller som inneholder mye sukkeralkoholer som for eksempel sorbitol. Både fiber og sorbitol kan gi mer tarmgass.

Noen opplever bedring med probiotika. Probiotika inneholder levende bakterier (særlig melkesyrebakterier), som kan bedre balansen i bakteriefloraen i tarmen. Eksempler på matvarer som inneholder probiotika enten naturlig eller kunstig tilsatt, er biola, yoghurt, frossen yoghurt og kefir. Probiotika finnes også i kapsel- og i tablettform på apoteket. Forskningen viser at særlig ett probiotika, Bifidobacterium infantis skal være bra mot irritabel tarm.

Dersom man ikke har oppnådd tilstrekkelig symptomlindring etter å ha forsøkt generelle kostråd og stressmestring, anbefaler vi deg å forsøke kostbehandling som kalles lavFODMAP dietten.

FODMAP er en forkortelse for Fermenterbare Oligo- Di- Mono- og Polysakkarider. Dette er en betegnelse for ulike tungt fordøyelige karbohydrater som tynntarmen kan ha vansker med å bryte ned og ta opp. Det er karbohydrater som fruktose, laktose, fruktaner, galaktaner og polyoler som finnes i ulike mengder i matvarer. Karbohydratene finnes i stor grad naturlig i sunne matvarer som frukt, grønnsaker, belgvekster og kornprodukter.  Du kan lese mer om lav FODMAP-dietten på Nasjonal kompetansetjeneste for funksjonelle mage- tarmsykdommer sine nettsider.

Legemidler

Behandling med legemidler for irritabel tarm er symptombasert og fokuserer på det symptomet som plager pasientene mest. Medikamenter som er ment for å lindre magesmerter (spasmolytika) og/eller oppblåsthet, forstoppelse og diaré, er de mest foreskrevne legemidler. Loperamid brukes mot diaré. Det får du reseptfritt på apoteket og brukes i korte perioder. Det skal ikke brukes hvis du har en blanding av hard og løs avføring. Da bør du heller spise mer fiberprodukter eventuelt lakserende midler.  Av og til forskrives lavdose tricycliske antidepressiva. Hvis du har veldig urolig mage og søvnvansker, kan det hjelpe.

Legen din kan skrive ut medisin som et supplement til livsstilsendring, om tilstanden krever det.  

Annen behandling

Pepperminteolje kan virke mot tarmkramper og smerter. Det får du reseptfritt som dråper eller pastiller.

De finnes noe forskning som viser at hypnose kan hjelpe hos de med en vanskelig form for irritabel tarm, som ikke responderer på livsstilsendringer og/eller medisiner. Når du er i avslappet tilstand, forteller terapeuten deg hva du kan gjøre for å bedre symptomene. Ulempene er at hypnose kan være kostbart og tidkrevende.   

Kognitiv atferdsterapi er en samtalebehandling som kan forebygge stress ved at du lærer å endre negative tankemønstrene om sykdommen og får bedre kontroll over den. Det finnes noen studier som viser at det virker, men det er for få til å være sikker.

Prognose

Symptomene ved irritabel tarm kan bli bedre med tiden, men de går sjelden over av seg selv.

Tilstanden ødelegger ikke tarmen på noen måte, men kan påvirke livskvaliteten.  Det er imidlertid viktig å utelukke alvorlig sykdom, så slipper du å bekymre deg unødig.

Kunnskap om tilstanden kan hjelpe deg å håndtere symptomene på en bedre måte og gi deg en følelse av kontroll. Det finnes flere behandlinger som kan hjelpe, spør gjerne legen din om råd.