Ulcerøs kolitt

Oppsummering

Ulcerøs kolitt er en betennelsestilstand som rammer tykk- og endetarmen. Sykdommen er kronisk og kan variere i alvorlighetsgrad. I tillegg til hevelse, kan ulcerøs kolitt føre til sårdannelse i tykktarmen. Disse sårene kan noen ganger blø eller produsere slim og puss.

Ulcerøs kolitt er sannsynligvis en autoimmun sykdom. Det betyr at kroppens immunsystem, som beskytter oss mot infeksjon, begynner å angripe tykktarmen ved en feiltakelse.

Vi vet ikke sikkert hva som forårsaker ulcerøs kolitt. Men en antagelse er at immunsystemet trigges av bakterier i tarmen selv om disse bakteriene ikke gjør noen skade. Sykdommen kan også være delvis arvelig. Det betyr at det er større risiko for å få sykdommen hos personer som har familiemedlemmer med inflammatorisk tarmsykdom.

Ulcerøs kolitt tilhører gruppen inflammatorisk tarmsykdom, sammen med tarmsykdommen Crohns sykdom.

Symptombilde

De vanligste symptomene på ulcerøs kolitt er:

• Diaré som ofte inneholder blod
• Blødning fra endetarmen
• Magesmerter

Andre symptomer som er mindre vanlige er:

• Slim og puss i avføringen
• Leddsmerter
• Feber
• Vekttap
• Vekselvis forstoppelse og diaré

Utredning og diagnose

Er det mistanke om ulcerøs kolitt, vil du bli henvist til en utredning. Utredningen omfatter disse undersøkelsene:

• En avføringsprøve. Prøven kan vise om du har betennelsesceller (hvite blodlegemer) i avføringen.
• Blodprøver
• Koloskopi. Dette er en undersøkelse av hele tykktarmen ved hjelp av et koloskop. Undersøkelsen avdekker om du har betennelse i tarmen. Et koloskop er et fingertykt, bøyelig instrument med et lite kamera som føres inn i tarmen.  Dersom bare den nedre delen av tarmen blir undersøkt, kalles det en sigmoidoskopi.
• En biopsi. Dette betyr at en vevsprøve tas fra tarmveggen for testing. Dette vil bli gjort samtidig som en koloskopi eller sigmoidoskopi.

Behandling

Behandlingen vil avhenge av hvor alvorlig betennelsen er, og hvor mye av tarmen som er berørt. Men de fleste vil trenge langtidsbehandling for å kontrollere sykdommen, og noen vil trenge operasjon.

Det har vært mye diskusjon om hvordan kostholdet kan påvirke ulcerøs kolitt, men det er sparsomt med god forskning på dette. Dersom du erfarer at visse matvarer gir deg symptomer, kan du prøve å unngå disse. Imidlertid er det viktig med et sunt og balansert kosthold for at du skal få i deg næringsstoffene du trenger. Rådfør deg derfor med lege før du kutter ut matvarer for godt.

I gode perioder bør du mosjonere og for øvrig være forsiktig med alkohol og unngå røyking.

Du kan også bli anbefalt tilskudd av vitamin D og kalsium, men oppgi alltid til legen din om hvilke kosttilskudd du tar. Noen kan påvirke effekten og bivirkningene av legemidlene du bruker.

Du bør også unngå legemidler som kan gjøre tilstanden din verre, for eksempel ikke-steroide antiinflammatoriske stoffer (NSAIDs) som ibuprofen.

Legemidler

De viktigste legemidlene som brukes i behandlingen av ulcerøs kolitt kalles 5-aminosalicylsyrer, forkortet 5-ASA. Disse legemidlene kommer som tabletter og stikkpiller. Stikkpiller settes inn i endetarmen, og de brukes mest ved lokalisert betennelse nederst i tarmen (proktitt).

Fordelen med stikkpiller i forhold til tabletter som du svelger, er at de gir mindre bivirkninger. 5-ASA kan forårsake bivirkninger som hodepine, kvalme, magesmerter og oppkast.

Hvis symptomene dine er alvorligere, må du ta 5-ASA som tabletter, og muligens også som stikkpiller. Du må kanskje ta betennelsesdempende kortisonpreparater i tillegg. Langtidsbruk av kortisonpreparater kan gi bivirkninger som beinskjørhet, vektoppgang og diabetes II og bør derfor brukes med varsomhet.

Opplever du svært alvorlige symptomer med smerter, regelmessige blødninger i avføringen og flere enn ti toalettbesøk i døgnet, trenger du akutt behandling på sykehus. Noen får kortison gjennom intravenøst drypp til å begynne med. Du kan også trenge væsketilskudd intravenøst hvis du har mistet mye væske gjennom tarmen.

Hvis 5-ASA og kortison ikke har god nok effekt, finnes det andre behandlinger. Eksempler på dette er  ciklosporin, som bidrar til å roe ned immunforsvaret ditt, eller et monoklonalt antistoff, som bidrar til å stoppe betennelsen i tarmen.

Kirurgi

Noen pasienters tarm er så sterkt skadet av ulcerøs kolitt at de trenger å få en del av (tarmreseksjon) eller hele tykktarmen fjernet (kolektomi).

Som alle operasjoner innebærer denne operasjonen en risiko, som for eksempel blodpropp i beina (DVT) og infeksjon. Blir du anbefalt operasjon, kan du drøfte fordeler og ulemper med legen din før et eventuelt inngrep. For noen pasienter er tilstanden så alvorlig at denne operasjonen kan være det eneste alternativet for bedring.

Behandling under graviditet

Ikke alle legemidler som brukes i behandlingen av ulcerøs kolitt er trygge å ta under graviditet. Planlegger du å bli gravid, bør du spørre legen din om du kan fortsette med legemidlene du allerede bruker. Du kan også bli anbefalt å prøve å bli gravid i en periode hvor du har lite symptomer fra tarmsykdommen.

Vaksinasjoner

De viktigste legemidlene som brukes til å behandle ulcerøs kolitt, roer ned immunforsvaret slik at det ikke angriper tarmen. Det betyr at du er mer utsatt for visse infeksjoner. Du bør derfor ta følgende vaksiner som beskytter mot:

• Influensa
• Pneumokokker. Dette beskytter mot lungebetennelse, meningitt og blodforgiftning
• Hepatitt B
• Humant papillomavirus. Dette beskytter mot kjønnsvorter og mot livmorhalskreft hos kvinner
• Varicella zoster. Du vil sannsynligvis ikke trenge denne vaksinen hvis du har hatt vannkopper eller helvetesild tidligere.

Prognose

Ulcerøs kolitt er svært sjelden livstruende, men tilstanden kan ha stor innvirkning på livet ditt. Derfor er behandling av tilstanden så viktig. Med moderne behandling er prognosen drastisk forbedret.

Ulcerøs kolitt øker noe sjansen for å få tykktarmskreft, så du bør derfor bli henvist til en koloskopi. Hvor ofte du blir henvist til en koloskopi avhenger av hvor alvorlig tilstanden din er.

Hvis du må ta kortisonpreparater regelmessig, øker sjansen for beinskjørhet. Rådfør deg med lege om hvordan du best kan unngå brudd. Beinmassemåling kan sjekke om skjelettet ditt er påvirket.