Crohns sykdom

Hva er Crohns sykdom?

Crohns sykdom er en av sykdommene som går under samlebetegnelsen inflammatorisk tarmsykdom, på engelsk inflammatory bowel disease (IBD). En annen sykdom i denne gruppen er ulcerøs kolitt.

Inflammasjon er det samme som betennelse, men ikke infeksjon. Infeksjon skyldes bakterier og er bare én av flere årsaker til betennelse. Crohns skyldes ikke en infeksjon.

Plagene ved Chrons sykdom kommer og går, og det er derfor sannsynlig at du vil få perioder helt uten symptomer. Når sykdommen går i dvale, kalles dette en remisjon.

Det er usikkert hva som forårsaker Crohns sykdom, men trolig er det en kombinasjon av ulike faktorer, blant annet en genetisk sårbarhet.

Symptomer på Crohns sykdom

• Diaré som kommer og går over lengre tid, er et vanlig symptom ved Crohns sykdom.
• Avføringen kan være full av slim og puss.
• Du kan gå ned i vekt.
• Noen opplever magekramper og smerter. Smertene sitter gjerne rundt navlen eller i nedre høyre del av magen. 
• Et annet symptom kan være blod i avføringen.

Crohns sykdom kan gi blødning fra både øvre og nedre del av tarmkanalen. Blodet i avføringen kan derfor være alt fra friskt rødt til svart. Varer blødningen lenge, kan du utvikle en tilstand som kalles jernmangelanemi.

Ved Crohns sykdom får du flekkvis betennelse i tarmen. Alvorlig betennelse i tarmen kan gi komplikasjoner, som for eksempel tarmslyng (ileus), det vil si full stopp i tarmen. Det kan også gå hull på tarmveggen. Disse tilstandene krever rask behandling.

Tarmslyng kjennetegnes av magesmerter, forstoppelse og noen ganger oppkast. Mange føler seg også oppblåst. Går det hull på tarmen, får du magesmerter, feber og generell sykdomsfølelse.

Utredning og diagnose

Det kan være vanskelig for leger å oppdage Crohns sykdom. Symptomene varierer fra menneske til menneske, og kan være de samme som ved andre sykdommer.

Det kreves ofte flere undersøkelser for å stille diagnosen, inkludert blodprøver, avføringsprøver og røntgenundersøkelser.

Legene vil sannsynligvis også gjøre en koloskopi. Dette er en undersøkelse der det føres et lite kamera som sitter på enden av et fleksibelt koloskop opp i endetarmen og videre opp i tykktarmen. Koloskopet er et bøyelig instrument hvor kameraet er koblet til en skjerm. Slik kan legen oppdage unormal tarm.

Behandling av Crohns sykdom

Det finnes ingen legemidler som kurerer sykdommen helt, men de kan lindre symptomene og forlenge symptomfrie perioder. For noen er det på sikt nødvendig å operere deler av tarmen.

Nøyaktig hvilken behandling du får, kommer an på hvilken del av tarmen som er rammet og hvor sterk betennelsen er.

Mat og næringstilskudd

Betennelsen kan skade tarmen slik at den ikke tar opp nok næringsstoffer fra maten. Dette kalles på fagspråket malabsorpsjon. Mange mister også appetitten. Derfor er det viktig med et næringsrikt og balansert kosthold. Ernæringen påvirker også hvor godt kroppen din takler sykdommen. Samtaler med en ernæringsfysiolog kan være til god hjelp.

Noen trenger kosttilskudd for å sikre at de får i seg nok næringsstoffer. Tilskudd i væskeform kan være til hjelp, spesielt for barn. Barn som ikke får i seg nok næring, vokser ikke tilstrekkelig.

Behandling av smerter

Har du problemer med magesmerter, bør du spørre legen din om råd. Sterkere smertestillende enn paracetamol, må rekvireres av lege. Du bør unngå ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDS) som for eksempel ibuprofen og naproxen. Disse kan forverre Crohns sykdom.

Betennelsesdempende legemidler

Betennelsesdempende legemidler er viktig for å holde betennelsen under kontroll. Kortisonpreparater (methylprednisolon, prednisolon og budosenid) er ofte førstevalget. Mesalazin brukes i liten grad ved Crohns sykdom og eventuelt bare ved sykdom i tykktarmen.

Ved alvorlige symptomer kan du få kortisonpreparater som injeksjon.

Kortisonpreparater påvirker kroppen din på flere måter. For eksempel kan langvarig kortisonbehandling gi

• beinskjørhet
• svekket immunforsvar
• forandringer i kroppsfasong og utseende; fettet fordeler seg annerledes på kroppen og mange får såkalt «månefjes»
• økt hårvekst
• svekket muskulatur

Derfor anbefales ikke behandling i mer enn noen måneder av gangen.

Immunhemmende legemidler

Ved Crohns sykdom er det immunsystemet som reagerer for kraftig. Hvis kortison ikke virker, kan du prøve immunhemmende midler. Eksempler på slike medikamenter er azathioprin, mercaptopurin og metotrexat.

Hvis ikke dette har effekt kan såkalt biologiske legemidler brukes. Noen av disse gis intravenøst på sykehus (for eksempel infliximab), mens andre settes av pasienten selv som sprøyte (for eksempel adalilumab). Du får opplæring i hvordan dette gjøres.

Immunhemmende midler kan også gi bivirkninger. Eksempelvis hemmer de kroppens evne til å bekjempe infeksjoner. Dersom du får en infeksjon, er det viktig å oppgi at du bruker immundempende midler. Du kan da få antibiotika om nødvendig.

Kirurgisk behandling

Dersom betennelsen i tarmen blir svært alvorlig, kan det være nødvendig å operere deler av den.

Går det hull på tarmen, lekker tarminnhold ut i bukhulen. Da trenger du en akuttoperasjon for å hindre lekkasjen, og antibiotika mot tarmbakteriene som er kommet ut i bukhulen.

Crohns sykdom kan også føre til at det dannes såkalte fistler. Dette er forbindelser mellom to hule organer i kroppen, for eksempel tarmen og urinblæren. Antibiotika og immunhemmende midler kan få fistlene til å gro. Hvis det ikke hjelper, må de opereres.

Kirurgisk behandling kan også brukes til å fjerne en skadet del av tarmen.

Prognose

Opptil 1 av 5 personer med Crohns sykdom har lange perioder uten symptomer. Selv de som har sterke plager vil også ha gode perioder.

Det er vanlig å gå til regelmessig sjekk hos legen. Dette innebærer av og til koloskopi. Du kan også bli anbefalt å undersøke deg for mer alvorlige sykdommer, som for eksempel tarmkreft.

De fleste med Crohns sykdom trenger på et eller annet tidspunkt en operasjon på grunn av komplikasjoner. Dette kan imidlertid ta mange år, og dette vil forhåpentligvis endre seg med mer effektiv legemiddelbehandling.

Crohns sykdom kan bli bedre dersom du slutter å røyke.

Du bør kontakte lege ved forverring av sykdommen. Får du feber, sterke smerter, blod i avføringen, svimmelhet eller blir uttørret, bør du kontakte lege så raskt som mulig. Det er også viktig å skaffe hjelp dersom du får forstoppelse, er kvalm og kaster opp, eller hvis det lekker væske eller puss fra endetarmsåpningen eller huden.