Barneleddgikt

Barneleddgikt (juvenil idiopatisk artritt) er en kronisk sykdom som kjennetegnes ved betennelse i ett eller flere ledd i mer enn seks uker. Typiske tegn på leddbetennelse er smerter, hevelse og redusert bevegelighet.

illustrasjon av barn som bader

Hva er barneleddgikt

Barneleddgikt er annerledes enn leddgikt hos voksne. Den er ofte mildere, og fører til mindre ødeleggelse av leddene.​​

Barneleddgikt er en sjelden sykdom som rammer cirka 100 av 100 000 barn, oftere hos jenter enn gutter. Barneleddgikt kan starte fra få måneders alder til 16 år.

Ulike former for barneleddgikt

​Symptomene på barneleddgikt varierer fra person til person, men også ut fra hvilken type barneleddgikt de har. Det finnes tre hovedtyper av barneleddgikt:

Barneleddgikt i få ledd (oligoartikulær barneleddgikt)

Denne typen barneleddgikt utgjør cirka 60 prosent av tilfellene av barneleddgikt. Fire eller færre ledd er påvirket, noen ganger bare ett ledd. Denne formen rammer ofte store ledd, som knær og ankler. Sykdommen går til ro før voksen alder hos om lag 80 prosent.

Noen av pasientene utvikler senere barneleddgikt i mange ledd. Pasienter med denne typen barneleddgikt har større risiko for revmatisk øyebetennelse (iridocyklitt) enn pasienter med de andre typene.

Barneleddgikt i mange ledd (polyartikulær barneleddgikt)

Denne typen utgjør cirka 30 prosent av tilfellene, og flere enn fire ledd er påvirket. Dette er oftest knær og ankler, men små ledd som for eksempel fingre, tær og håndledd kan også rammes. En del får kronisk øyebetennelse. Noen få har noe som heter IgM revmatoid faktor i blodet. Disse kan ha en sykdomstype som ligner på voksen leddgikt, med tendens til langvarig forløp. Cirka 50 prosent av barna med barneleddgikt i mange ledd blir friske.

Systemisk barneleddgikt (febril form)

Denne typen barneleddgikt utgjør mindre enn ti prosent av tilfellene. Vanlige symptomer er høy feber, utslett, stor lever og milt, og lymfeknutehevelse.

De aller fleste har problemer med ledd. Den revmatiske betennelsen kan føre til økt mengde væske i hjerteposen eller lungesekken. Systemisk barneleddgikt går snarlig til ro hos 50 prosent av pasientene. De resterende kan ha tilbakevendende feber, eller leddproblemer som etter hvert blir det vanligste symptomet.

Mindre vanlige former for barneleddgikt

Det finnes også andre, mindre vanlige former for barneleddgikt.

Senefesterelatert barneleddgikt

De store leddene i de nedre kroppsdelene rammes, samtidig med betennelse i senefester - oftest bak eller under hælen.

Sykdommen rammer for det meste gutter, og oppstår som oftest etter 7-8 årsalderen. Noen utvikler betennelse i leddene mellom den nederste delen av ryggen og bekkenet, og ligner Bekhterevs sykdom.

Leddgikt ved psoriasis

Denne typen sees hos under ti prosent av de som har barneleddgikt. Denne typen kan likne på de andre typene barneleddgikt.

Symptomer på barneleddgikt

Ved alle typer barneleddgikt vil aktiv sykdom medføre:

  • smerter og stivhet i ledd
  • allmenn trøtthet
  • tendens til å bli sliten
  • morgenstivhet
  • halting eller problemer med å bruke en arm eller et ben

Graden av smerte eller ubehag varierer fra barn til barn og fra time til time.

Andre symptomer som kan oppstå:

  • revmatisk øyebetennelse
  • vekstforstyrrelser

Årsaker

Årsaken til at noen utvikler barneleddgikt er ukjent. Det ser ut til at både arvelige faktorer og ytre påvirkning spiller inn. Visse blod- og vevstyper opptrer noe hyppigere hos de med revmatisk sykdom enn hos friske. Det er sjelden mer enn ett tilfelle av barneleddgikt i familien.

Utredning og diagnose

​Det er ikke én enkelt undersøkelse som bekrefter at man har barneleddgikt. Diagnosen stilles på bakgrunn av leddbetennelse i mer enn seks uker uten tegn til annen sykdom som kan forklare det.

Når legen skal stille diagnosen, vil han eller hun undersøke leddene og leddbevegeligheten, i tillegg til en vanlig legeundersøkelse. Det er undersøkelsen av leddene som først og fremst gjør det mulig å stille diagnosen barneleddgikt.

Legen må også ta noen prøver, som sammen med symptomene og andre funn er nyttige for å definere hvilken type barneleddgikt det er snakk om. Slik kan legen også finne ut hvilke pasienter som står i fare for å utvikle komplikasjoner som kronisk øyebetennelse.

Behandling

Det finnes ingen bestemt behandling som i stor grad kan kurere barneleddgikt. Målet med behandling er å dempe smerter og stivhet, og forebygge skader på ledd og organer mens man venter på at sykdommen skal gå over. Det gjør den som oftest etter en varierende og uforutsigbar tidsperiode. Behandlingen av barneleddgikt er basert på medisiner som hindrer både betennelse i de enkelte leddene og en generell betennelse i kroppen.

Behandlingen er sammensatt, og krever samarbeid mellom ulike spesialister, som barnerevmatolog, fysio- og ergoterapeut og øyelege.

De senere årene er det funnet holdepunkter for at barneleddgikten kan gå over fortere hvis man setter i gang behandlingen tidlig.

Behandling med medisiner

Ikke-steroide anti-betennelsesmedisiner (NSAID)

Disse medisinene er betennelsesdempende og febernedsettende. Slike medisiner vil ikke få selve sykdommen til å avta, men hjelper på symptomene man får av betennelsen. De medisinene barnet anbefales først er ibuprofen og naproksen. Noen ganger kan slik medisin være tilstrekkelig, men de brukes mest i tillegg til annen medisin for å dempe stivhet og smerter.

Leddinjeksjoner

Brukes når ett eller veldig få ledd er rammet, og når det er fare for at pasienten får misdannelser fordi leddene trekker seg sammen på grunn av smerte. Behandlingen foregår ved at man sprøyter et kortisonpreparat inn i leddet. Preparatet Lederspan er å foretrekke fordi den virker lengst, ofte i mange måneder.

Annen linje-medisiner

Disse medisinene gis til barn som begynner å få betennelse i flere ledd, til tross for riktig behandling med NSAID og kortisoninjeksjoner. Annen linje-medisiner gis i tillegg.

Methotrexat

Førstevalget er lave ukentlige doser med medikamentet Methotrexat. Det virker effektivt på de fleste pasienter. Medisinen hindrer betennelse, men kan også bedre sykdomsforløpet. Som oftest tåler pasientene medisinen godt. Mageproblemer og økt verdi av leverenzymer er de vanligste bivirkningene, og. pasientene må ta jevnlige blodprøver. Dersom medisinen kombineres med vitaminet folsyre, minsker risikoen for bivirkninger.

Salazopyrin

Salazopyrin har også effekt ved barneleddgikt, men gir oftere bivirkninger enn methotrexat. Erfaringen med salazopyrin er mye mer begrenset enn med methotrexat.

Antistoffer mot signalsubstanser i betennelsesprosessen

De senere tiårene er såkalte tumornekrosefaktor (TNF)-hemmende medisiner, som Enbrel, Humira og Remicade, blitt jevnlig brukt ved moderat til alvorlig  barneleddgikt. Disse brukes  sammen med methotrexat eller alene og fungerer effektivt for de fleste pasienter. Effekten kommer nokså raskt, de reduserer faren for varig skade i ledd, og sikkerheten har så langt vist seg å være god. Det er også utviklet hemmere av andre signalsubstanser i betennelsesprosessen som brukes særlig ved den systemiske formen for barneleddgikt, for eksempel Kineret.

Som med andre  medisiner mot revmatisk sykdom må de som bruker slike medisiner kontrolleres jevnlig.

Betennelsesdempende

Kortikosteroider (Kortison), Prednisolon tabletter og Solu-Medrol injeksjoner er de mest effektive betennelsesdempende medisinene. Bruken av dem er likevel begrenset fordi langvarig bruk fører til mange alvorlige bivirkninger som benskjørhet og veksthemming. Likevel kan de være verdifulle i behandlingen av de som ikke har tilstrekkelig effekt av andre medisiner.

Steriodøyedråper

Steroidøyedråper brukes i behandlingen av kronisk øyebetennelse. I mer alvorlige tilfeller kan tablettbehandling være nødvendig.

Tverrfaglig behandling og oppfølging

Fysio- og ergoterapi

Fysio- og ergoterapi er en nødvendig del av behandlingen. Det inkluderer trening, og ved behov bruk av skinner (ortoser) for å forebygge uønskede stillinger. Opptreningen bør startes tidlig og utføres jevnlig for å opprettholde bevegelsesevnen og styrken. Hjelpemidler kan lette hverdagen og hindre utvikling av feilstillinger.

Sykepleier

Kontakt med sykepleiere er viktig for pasientens og familiens tilpasning til sykdommen. Ved hvert besøk på sykehuset kan man få informasjon og veiledning om sykdommen, behandlingen og tiltak på skolen og hjemme.

Ortopediteknikk

En del barn med barneleddgikt har behov for innleggssåler.

Barne- og ungdomspsykiatri

Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling kan tilby psykososial og pedagogisk utredning, vurdering og behandling. En god del barn, ungdom og foreldre har behov for ekstra råd og støtte i forbindelse med den belastning det å ha barneleddgikt medfører. Dette har betydning for mestringen av sykdommen på lang sikt.

Hvor lenge bør behandlingen vare?

Behandlingen bør vare så lenge sykdommen fortsatt er aktiv. I de fleste tilfellene av barneleddgikt avtar sykdommen spontant etter en periode som varierer fra noen få måneder til flere år. Hvis barnet blir bedre av sykdommen, kan legen vurdere å trappe ned behandlingen. Hvis sykdommen har vært borte i minst ett år, kan man vurdere å stoppe behandlingen helt.

Oppfølging

Så lenge man bruker spesielle medisiner mot barneleddgikt eller har aktiv sykdom bør man til undersøkelse av spesialist hver tredje til sjette måned. I rolige faser holder det med én gang i året.

Jevnlige kontroller er viktige fordi leddhevelser og vekstforstyrrelser kan oppstå uten å gi symptomer. For de fleste vil det være aktuelt å ha noen kontroller på sykehuset og noen hos spesialist nærmere hjemmet. Hvis barneleddgikten forverrer seg bør du kontakte fastlegen for undersøkelse, blodprøvetaking og eventuell henvisning.

De fleste medisinene fører til at barnet er nødt til å ta jevnlige blodprøver for å vurdere eventuelle bivirkninger av behandlingen. Oftest gjøres dette hos fastlegen én gang per måned.

Jevnlige røntgenundersøkelser er nyttige for å se hvordan sykdommen utvikler seg slik at man tilpasser behandlingen deretter. Barn med høy risiko må gå til øyelegeundersøkelse minst hver tredje måned de første årene etter at sykdommen startet. Andre bør kontrolleres fra tre ganger til én gang per år i minst syv år.

Prognose

Vel halvparten av barna med barneleddgikt vokser av seg sykdommen uten varig mén innen de når voksen alder. Prognosen er meget god ved barneleddgikt i få ledd; mer enn 80 prosent av disse blir helt friske. Ved de andre formene for barneleddgikt vil knapt halvparten ha behov for langvarig behandling. Den fysiske funksjonsevnen blir helt normal hos 60 prosent, mens noen får lett redusert fysisk funksjonsevne. Færre enn fem prosent utvikler en betydelig funksjonsnedsettelse.

Rettigheter

Gjennom statlige behandlingsreiser kan barn som har barneleddgikt få behandlingsopphold i utlandet av tre til fire ukers varighet, med en ledsager. Under oppholdet får barnet intensiv fysioterapi, undervisning og veiledning, og muligheten til å være sammen med andre barn og foreldre i samme situasjon.

Mer informasjon om behandlingsreiser hos Oslo universitetssykehus

Norsk Revmatikerforbund

22 54 76 00

Tirsdag kl. 10:00 - 15:00

Onsdag kl. 10:00 - 15:00

Torsdag kl. 10:00 - 15:00

Du kan ringe for å snakke med en likeperson, som kan gi deg råd og veiledning.

Barne og ungdomsrevmatikergruppe

BURG er for alle barn og unge med revmatisk sykdom og deres familier.

​Moe N, Rygg M. Epidemiology of juvenile chronic arthritis in northern Norway: a ten-year retrospective study. Clin Exp Rheumatol. 1998 Jan-Feb;16(1):99-101.

Ravelli A, Martini A. Juvenile idiopathic arthritis. Lancet. 2007 Mar 3;369(9563):767-778. doi: 10.1016/S0140-6736(07)60363-8.

Petty, T.R. Southwood, P. Manners, J. Baum, D.N. Glass, J. Goldenberg, et al.International League of Associations for Rheumatology classification of juvenile idiopathic arthritis: second revision, Edmonton, 2001 J Rheumatol, 31 (2) (2004), pp. 390-392

Nordal E, Rypdal V, Christoffersen T, Aalto K, Berntson L, Fasth A, Herlin T, Nielsen S, Peltoniemi S, Straume B, Zak M, Rygg M; Nordic Study Group of Pediatric Rheumatology (NoSPeR).Incidence and predictors of Uveitis in juvenile idiopathic arthritis in a Nordic long-term cohort study. Pediatr Rheumatol Online J. 2017 Aug 18;15(1):66. doi: 10.1186/s12969-017-0195-8

Ringold S, Angeles-Han ST, Beukelman T, Lovell D, Cuello CA, Becker ML, Colbert RA, Feldman BM, Ferguson PJ, Gewanter H, Guzman J, Horonjeff J, Nigrovic PA, Ombrello MJ, Passo M, Stoll ML, Rabinovich E, Schneider R, Halyabar O, Hays K, Shah AA, Sullivan N, Szymanski AM, Turgunbaev M, Turner A, Reston J.2019 American College of Rheumatology/Arthritis Foundation Guideline for the Treatment of Juvenile Idiopathic Arthritis: Therapeutic Approaches for Non-Systemic Polyarthritis, Sacroiliitis, and Enthesitis. Arthritis Rheumatol. 2019 Apr 25. doi: 10.1002/art.40884.

Selvaag AM, Aulie HA, Lilleby V, Flatø B. Disease progression into adulthood and predictors of long-term active disease in juvenile idiopathic arthritis. Ann Rheum Dis. 2016 Jan;75(1):190-5

Tollisen A, Selvaag AM, Aasland A, Lerdal A, Flatø B. Longitudinal health status from early disease to adulthood and associated prognostic factors in juvenile idiopathic arthritis. J Rheumatol. 2019 Mar 15. pii: jrheum.180948. doi: 10.3899/jrheum.180948

Innholdet er levert av Oslo universitetssykehus

Sist oppdatert torsdag 16. juni 2022

Fant du det du lette etter?