Panikkanfall

Oppsummering

Under et panikkanfall føler du en intens frykt. Mange er redd for at de holder på å dø. Du kan få fysiske symptomer, som hjertebank, svette og pusteproblemer. Noen føler seg svimmel og begynner å skjelve.

Vi vet ikke sikkert hva som utløser panikkanfall. Panikkanfall opptrer ofte for første gang i slutten av tenårene eller i begynnelsen av tyveårene. Kvinner rammes oftere enn menn.

Hvis frykten for å få nye panikkanfall hindrer deg i å leve normalt og du har vært plaget mer enn en måned, oppfyller du kriteriene for panikkangst.

Mange opplever kun dette ene panikkanfallet, mens andre opplever at det skjer igjen. Opplever du at panikkanfallene eller redselen for nye anfall påvirker livskvaliteten, kan du be legen om å henvise deg til videre behandling.

Symptombilde

Panikkanfall kan oppstå uventet eller når du er engstelig i en gitt situasjon.

For at det skal kalles et panikkanfall, må du oppfylle fire av symptomene nedenfor:

• høy puls og hjertebank
• svette
• pustevansker og åndenød
• kvelningsfornemmelse
• brystsmerter og ubehag
• svimmelhet og ustøhet
• kvalme og urolig mage
• prikking eller nummenhet
• frysninger og hetetokter
• skjelvinger eller risting
• uvirkelighetsfølelse

Sliter du med angst?

Det finnes ulike typer angst. Felles for de fleste angstlidelser er at du unngår steder eller situasjoner du tror vil fremkalle angsten.

Behandling

Samtaleterapi ved panikkanfall

Hvis du opplever at panikkanfallene går utover livskvaliteten eller er vanskelige å mestre på egen hånd finnes det behandling som kan hjelpe. Samtalebehandling og legemidler er godt dokumenterte behandlinger for panikkangst, ofte i kombinasjon.

Kognitiv atferdsterapi er en form for samtalebehandling som bedrer mestringsevnen ved panikkangst. En undersøkelse viser at 7 av 10 personer opplevde at symptomene avtok etter tolv uker i terapi. Det vanlige er å gå terapi en gang i uken, med varighet over en tidsperiode fra noen uker til seks måneder. En konsultasjonstime varer i omtrent 50 minutter.

Kjernen i kognitiv adferdsterapi er at du lærer å bryte negative tankemønstre som er med å opprettholde de psykiske helseproblemene. Terapien gir deg bedre innsikt i sammenhengen mellom tenkning, handlinger og følelser. I terapitimene vil du og terapeuten sammen utforske hva som utløste panikkanfallene. Du vil få kunnskap om hvilke fysiologiske reaksjoner som oppstår i kroppen under anfallene og at dette ikke er farlig. Du vil trolig få hjemmeoppgaver mellom avtalene. Dette gjør kognitiv atferdsterapi til en god behandling for de som ønsker å hjelpe seg selv.

Terapien kan også være nyttig for personer med agorafobi. Agorafobi er en tilstand hvor man er redd for bestemte situasjoner eller steder.

Det finnes andre former for samtalebehandling som kan hjelpe ved panikkangst. En behandling som kalles psykomotorisk fysioterapi lærer deg å slappe av i kropp og sinn, og takle stress. Disse to terapiformene kan også brukes i kombinasjon.

Legemiddelbehandling ved panikkanfall

En gruppe legemidler som kalles selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI), kan bidra til å redusere antall panikkanfall og dempe alvorlighetsgraden av symptomene. Dette er midler mot depresjon, men brukes også i behandling av angst.

Noen mennesker som har vært behandlet med SSRI, har fått selvmordstanker, særlig i oppstarten av SSRI-behandling. Dersom du tar antidepressiva og får tanker eller følelser som bekymrer deg, bør du raskt oppsøke lege eller legevakt.

En annen gruppe legemidler som kan brukes mot panikkanfall er benzodiazepiner (diazepam, lorazepam, oksazepam og alprazolam). Disse legemidlene reduserer symptomene raskt, men er sterkt avhengighetsdannende. Det betyr blant annet at du kan få sterke abstinenssymptomer dersom du slutter. Leger er derfor forsiktige med å anbefale benzodiazepiner, men ved behov kan de brukes med forsiktighet. Har du problemer med avhengighet av disse medisinene, er det viktig at du kontakter fastlegen din.

Bivirkninger av antidepressiva

Vanlige bivirkninger av alle antidepressiva er:

• tørr munn
• forstoppelse
• svimmelhet
• magebesvær
• søvnproblemer

Bivirkningene varierer fra person til person.

Viktig med gradvis nedtrapping

Du kan få abstinenssymptomer hvis du slutter brått med antidepressiva. Stikking og kribling i bein og armer, svimmelhet, hodepine, søvnløshet, kvalme, oppkast, irritabilitet, nummenhet, kraftløshet, mareritt, angst, følelse av «elektriske støt», skjelvinger, diaré, uro, svette og nedsatt stemningsleie er rapporterte abstinenssymptomer.

Ved bråstopp i medisineringen vil 1 av 3 pasienter oppleve ett eller flere slike symptomer, på fagspråk kalt seponeringssyndrom. Derfor anbefales gradvis nedtrapping av dosen dersom du slutter med medisinen.

Prognose

Med riktig behandling er sjansene gode for at du klarer å holde panikkangsten under kontroll eller bli helt fri for plager. Rundt halvparten av alle som får behandling, blir helt friske.

Ulike personer har forskjellige erfaringer med panikkanfall. Gi derfor ikke opp håpet om den første behandlingen du forsøker ikke har den effekten du ønsker.