Panikkangst

Hva er panikkangst?

Panikkangst eller panikklidelse er en psykisk lidelse preget av panikkanfall. Panikkanfall kjennetegnes av en plutselig og intens følelse av angst og kroppslig ubehag. Kroppen går inn i alarmberedskap, selv om det ikke er noen reell fare. De sterke fysiske symptomene kan gjøre at mange blir redde for å besvime eller dø.
Panikkanfall kommer ofte brått og går som regel over etter noen minutter. 

Mange som får panikkanfall tror at det dreier seg om alvorlig fysisk sykdom som for eksempel hjerteinfarkt. Frykten for at noe alvorlig skal skje kan forsterke angsten og utløse panikk.

Har du hatt flere anfall og utvikler sterk frykt for å få nye, kan det dreie seg om panikkangst. 

Symptomer på panikkangst

Panikkanfall kommer uten forvarsel og er ikke begrenset til spesielle situasjoner. Anfallet varer vanligvis fra noen minutter til opptil en halv time.

Vanlige symptomer ved panikkanfall er

• plutselig hjertebank
• brystsmerter
• følelse av å ikke få puste eller få nok luft
• hyperventilering
• svimmelhet
• du blir veldig varm eller kald
• musklene føles svake
• opplevelse av uvirkelighet
• frykt for å dø
• kontrolltap
• det føles som om det svartner eller du får tunnelsyn

De med panikkangst har ofte frykt for nye panikkanfall. Frykten kan gå ut over livskvalitet, og gjør at du unngår situasjoner fordi du er redd for å få nye anfall. Noen unngår også aktiviteter som kan gi symptomer som minner som et panikkanfall, for eksempel trening. 

Årsaker til panikkangst

Arvelighet, miljømessige forhold og psykologiske faktorer kan spille en rolle for utvikling av panikkangst.

Behandling av panikkangst

Hvis panikkanfallene og angsten for å få nye anfall er vanskelige å håndtere på egen hånd, bør du søke hjelp. Fastlegen er et naturlig sted å begynne, og kan henvise deg videre ved behov.

Kognitiv atferdsterapi (KAT) er den best dokumenterte behandlingen ved panikkangst. I terapi lærer du blant annet:

• Hva som skjer i kroppen under et panikkanfall.  
• Hvorfor symptomene ikke er farlige.
• Hvordan tanker, følelser og handlinger henger sammen. 
• Hvordan du kan møte angsten på en trygg måte.  

Mange får også hjemmeoppgaver mellom timene. Behandlingen varer ofte fra noen uker til opptil seks måneder.

Medisiner kan være et alternativ hvis annen behandling ikke gir ønsket effekt. Bruk av benzodiazepiner anbefales ikke ved panikkangst.

Mange kan ha god nytte av eBehandling. Ved flere sykehus tilbys det veiledet internettbehandling for psykiske plager som panikklidelse, sosial angst eller moderat depresjon. eBehandling er basert på kognitiv atferdsterapi. Du kan få informasjon hos din fastlege eller via sykehuset sine nettsider. 

Hva bør du gjøre når du får et panikkanfall?

Hvis du kjenner at du er i ferd med å få et panikkanfall, kan du prøve å

• puste så rolig som mulig, gjennom nesen
• minne deg selv på at det ikke er farlig og at det snart går over
• fokusere på det som skjer rundt deg, ikke det som skjer inni deg

Ventetider for behandling

Under finner du informasjon om forventet ventetid for behandling i spesialisthelsetjenesten.