Bipolar lidelse

Bipolar lidelse er en psykisk lidelse som gjør at humøret ditt og aktivitetsnivået ditt svinger mer enn hva andre mennesker opplever. Bipolar betyr «to poler», og disse to polene står for mani/hypomani (oppstemthet) og depresjon (nedstemthet).

Bilde av en ung gutt som ser tankefull ut.

Illustrasjon: iStockphoto

Oppsummering

Bipolar lidelse er en psykisk lidelse kjennetegnet av avgrensede episoder med utpreget endring i stemningsleiet og aktivitetsnivå.

Episoder med hevet stemningsleie og økt energi og aktivitet omtales som mani eller hypomani.

  • Ved mani er de oppstemte episodene så uttalte at de i stor grad går ut over evnen til å fungere i dagliglivet.
  • Ved hypomani er de oppstemte episodene forholdsvis milde og går ikke i vesentlig grad utover funksjonsnivået.

Episoder med senket stemningsleie og redusert energi og aktivitet kalles depresjon.

Intensitet og varighet av de oppstemte og nedstemte episodene kan variere. Mellom episodene kan du ha symptomfrie perioder eller perioder med få symptomer.

Ofte snakker man om bipolar lidelse type 1 og bipolar lidelse type 2.

Bipolar lidelse type 1

Ved bipolar lidelse type 1 må du ha hatt minst to episoder med forstyrret stemningsleie, derav minst én manisk episode.

Bipolar lidelse type 2

Ved bipolar lidelse type 2 må du ha hatt depressive og hypomane episoder, men aldri mani. Episoder med mani og depresjon kan oppleves som svært belastende for deg og dine nærmeste.

Symptombilde

Vanligvis inntrer bipolar lidelse i ung alder, oftest sent i tenårene, men sykdommen kan også bryte ut før tenårene og i voksen alder. I prinsippet er kjennetegn på mani og depresjon like hos barn, ungdom og voksne, men symptomene utvikler seg forskjellig fra person til person.

Noe som er vanskelig med sykdommen, er at en del av symptomene du har i begynnelsen kan oppleves som positive. Hypomani gir økt glede, selvfølelse, energi, og kreativitet. Hverdagen din blir mer produktiv og du blir mer engasjert i aktiviteter. I tillegg kan du bli lettere irritert.

Kjennetegn og symptomer på mani

Maniske episoder kan begynne forholdsvis brått (dager-uker). Noen opplever varselsymptomer før en ny episode begynner.

I maniske faser kan du skape alvorlige problemer for deg selv ved å engasjere deg i lite gjennomtenkte sosiale forhold, opptre ukritisk på arbeidsplassen, oppføre deg hensynsløst i trafikken, bruke rusmidler ukontrollert eller bruke penger ukritisk. Du kan overvurdere egne evner og ha mange idéer og tanker.

Symptomer på mani:

  • oppstemthet
  • økt energi og aktivitet
  • impulsivitet
  • redusert søvnbehov
  • rastløshet
  • økt taletrang
  • irritabilitet
  • økt selvfølelse
  • økt appetitt
  • økt seksuallyst

Kjennetegn og symptomer på depresjon

Depressive perioder føles tunge og er problematiske, og da er det vanligere å oppsøke hjelp. Du kan miste interessen for ting du tidligere har satt pris på og ha vansker med å komme i gang med aktiviteter.

Symptomer på depresjon:

  • nedstemthet
  • redusert energi og tiltaksløshet
  • økt søvnbehov eller søvnvansker
  • angst
  • redusert appetitt
  • sosial tilbaketrekning
  • tanker om at livet ikke er verdt å leve

Behov for helsehjelp

Få personer med bipolar lidelse søker helsehjelp i startfasen. Når det gjelder hypomani, er det nesten ingen som gjør det. De som søker hjelp på egen hånd, lider ofte av alvorlige og langvarige depresjoner. Ved mani kommer mange til behandling etter initiativ fra andre.

Bipolar lidelse gir økt risiko for selvmordsatferd.

Årsaker

Årsakene til bipolar lidelse er sammensatte. Lidelsen kan være arvelig, men du trenger ikke bli syk selv om du har arveanlegg for sykdommen. Miljøet er også av betydning. Alvorlige livshendelser, stress og lite søvn kan være utløsende faktorer.

Behandling

Behandlingen av bipolare lidelser kan bestå av forskjellige tiltak og må tilpasses individuelt. Ofte vil behov for behandling og oppfølging være langvarig.

Samtalebehandling

Mange vil trenge hjelp for å forstå lidelsen, løse sosiale og relasjonelle problemer og andre konsekvenser av lidelsen. Behandlingen bør starte ved sykdomsdebut og ha et langsiktig perspektiv.

Samtalebehandlingen kan blant annet omfatte

  • opplæring av deg som pasient og dine pårørende (psykoedukasjon)
  • hjelp til å oppdage og reagere hensiktsmessig på tidlige tegn til tilbakefall (varselsymptom)
  • hjelp til å holde på rutiner og god døgnrytme

Familierettede tiltak

Familiemedlemmer er viktige medspillere i behandlingen av personer med bipolar lidelse. De kjenner ofte personen godt og vil kunne hjelpe til med å forstå hva som har skjedd, både nylig og tidligere i livet.

Undervisning i ulike former er derfor en svært viktig del av behandlingen. Undervisningstilbud varierer fra sted til sted, fra pårørendekurs og gruppetilbud til utdeling av informasjonsmateriell. Lærings- og mestringssentre ved helseforetakene arrangerer kurs for personer med bipolare lidelser og deres pårørende.

Behandling med legemidler

Legemidler benyttes i de ulike fasene av bipolar lidelse, gjerne ved alvorlige og moderate tilstander, men også for å hindre tilbakefall. For noen personer med bipolar lidelse er det hensiktsmessig å bruke legemidler, for andre vil det være helt nødvendig. Behandling med legemidler kan forkorte sykdomsepisodene og forhindre nye episoder.

For enkelte er det viktig at behandling med legemidler fortsetter over lengre tid, selv om symptomene er helt borte.

Tilbakefallsplan for mani og depresjon

Tilbakefallsplan for mani og depresjon er et viktig verktøy for å holde seg frisk. Det kan også være viktig for familie og venner at du har en slik plan. Da vet de hva de skal eller bør gjøre.

Tilbakefallsplan utformes sammen med behandleren, og inneholder punkter som:

  • Formål med planen
  • Varselsymptomer
  • Faresignal
  • Tiltak

Planen er ment som en hjelp og sikkerhet til deg som har bipolar lidelse, slik at du kan vurdere om du trenger hjelp av fastlege eller distriktspsykiatrisk senter (DPS).

Selvhjelp og råd

Mange kan ha nytte av å delta i selvhjelpsgrupper. Hva du kan gjøre selv er avhengig av hvilken fase du er i av sykdommen. Generelt er det viktig å ta vare på seg selv i de periodene hvor du fungerer normalt. Gode rutiner i hverdagen er med på å skape stabilitet over tid.

Råd ved tegn til økende aktivitet

  • unngå overdreven stimulering
  • velg beroligende aktiviteter
  • prøv å forsinke viktige beslutninger
  • om du tar medisiner for bipolar lidelse, fortsett å ta disse etter avtale med din lege

Hjelp til selvhjelp

Hjelp til selvhjelp innebærer at helsepersonell formidler eller henviser til selvhjelpsmateriale, enten i form av brosjyrer, bøker eller nettbaserte programmer. Samtidig kan du, og eventuelt dine pårørende, få tilbud om oppfølgende samtaler der dine konkrete erfaringer med opplegget diskuteres. Tiltaket varer vanligvis seks til ni uker, inkludert oppfølging.

For pasienter med mild depresjon anbefales et selvhjelpsprogram som bygger på prinsipper fra kognitiv terapi eller kognitiv atferdsterapi.

Det finnes selvhjelpsprogrammer på internett, som kan være til nytte ved håndtering av angst og mild til moderat depresjon. Det er utviklet ulike kurs i mestring av depresjon, som er et tilbud med spesielt utdannede kursholdere. Se for eksempel:

Prognose

Bipolar lidelse er gjerne en langvarig lidelse eller tilbakefallslidelse, men forløpet varierer i stor grad. Mange kan være velfungerende og leve godt med lidelsen, mens andre blir alvorlig syke med stort funksjonstap.

Å leve med

Bipolar lidelse er en sykdom preget av store kontraster. Mange har positive opplevelser i oppstemte perioder og opplever økt kreativitet, energi, produktivitet og arbeidslyst. Mange opplever depres​joner som tyngre enn faser med oppstemthet. Under depressive episoder kan det kjennes vanskelig å være sosial.

Likevel føler enkelte at depresjonen er lettere å forstå og forholde seg til enn maniske episoder. For noen kan bipolar lidelse føre til at du ikke kan arbeide eller studere som tidligere. Sykdommen kan gjøre livet uforutsigbart, og mange har vanskeligheter med å planlegge fremover.

Råd som kan hjelpe deg å takle sykdommen bedre

  • Sørg for å få informasjon om sykdommen, bivirkninger av medisinene og behandlingstilbudet.
  • Bli kjent med symptomene dine.​
  • Forsøk å bruke sykdommen til å lære om deg selv.
  • Dersom du merker symptomer på lidelsen, oppsøk hjelp så fort som mulig. Det er mulig å forhindre en sykdomsepisode dersom du får hjelp tidlig nok.
  • Bruk tid på dine nærmeste og forsøk å holde familieforhold stabile.
  • Få den søvnen du skal ha! For lite søvn kan noen ganger utløse nye maniske episoder.
  • Forsøk å unngå stressende situasjoner så langt du kan.
  • En rolig livsstil, stabil døgnrytme, fysisk aktivitet og et riktig og regelmessig kosthold kan bidra til å holde symptomene på avstand.
  • Unngå rusmidler, særlig i faser der du kjenner deg dårlig.
  • Hvis du kun får medisiner og ønsker samtaleterapi i tillegg, må du selv ta aktivt initiativ for å få dette hos en erfaren og kompetent behandler.
  • Det er svært viktig å ta medisinen som blir foreskrevet av behandler.
  • Lytt til de som kjenner deg og som du er trygg på, når de sier noe er på gang. De kan gjenkjenne symptomer på episoder før du gjør det selv.
  • Husk på at du ikke er diagnosen. Du er deg!

Informasjon til pårørende

Pårørende vil ha ulike roller både overfor den som har bipolar lidelse og overfor helsetjenesten. De har ofte inngående kjennskap til den som har lidelsen.

Mange har omfattende omsorgsoppgaver. Noen opptrer som pasientens representant, og mange pårørende har, som følge av vedvarende belastninger, selv behov for støtte og hjelp fra helsevesenet.

Pårørende til mennesker med bipolar lidelse kan utsettes for omfattende stress og store følelsesmessige belastninger. Det er viktig at du tar vare på deg selv og din egen helse. På den måten kan du være en bedre støttespiller.

Som pårørende vil du ofte gjennomgå de vanlige stadiene i en krisereaksjon når diagnosen er stilt: sjokk, benektelse, sinne, depresjon, og etter hvert aksept og varierende grad av tilpasning og mestring.​

Det finnes samtaletilbud og hjelp for pårørende til mennesker som har fått diagnosen bipolar lidelse. Søk kontakt med en støttegruppe for pårørende med psykiske lidelser og de vil kunne bidra til å finne riktig hjelp.