Bipolar lidelse

Hva er bipolar lidelse?

Bipolar lidelse er en psykisk lidelse som kjennetegnes av at du har avgrensede episoder med stor endring i stemningsleiet og aktivitetsnivå.  

Med bipolar menes to motsatte tilstander. Stemningsleiet ditt svinger mellom to motsetninger, mani/hypomani (oppstemthet) og depresjon (nedstemthet).  

Episoder med økt stemningsleie og økt energi- og aktivitetsnivå kalles for mani eller hypomani.  

• Ved mani er de oppstemte episodene så uttalte at de i stor grad går ut over evnen til å fungere i dagliglivet.  
• Ved hypomani er de oppstemte episodene forholdsvis milde og går ikke særlig utover funksjonsnivået ditt. 

Episoder med senket stemningsleie og redusert energi og aktivitet kalles depresjon.  

Intensiteten og varigheten av de oppstemte og nedstemte episodene kan variere. Mellom episodene kan du ha symptomfrie perioder eller perioder med få symptomer.

Bipolar lidelse type 1 og type 2

Bipolar type 1 innebærer episoder med mani og depresjon, mens bipolar type 2 innebærer episoder med hypomani og depresjon.  

Symptomer på bipolar lidelse

Vanligvis oppstår bipolar lidelse i tenårene eller i tidlig voksen alder. Symptomene utvikler seg forskjellig fra person til person.  

Kjennetegn og symptomer på mani

Maniske episoder kan begynne forholdsvis brått (dager-uker). Noen opplever varselsymptomer før en ny episode begynner.  

I maniske episoder kan du skape alvorlige problemer for deg selv ved å engasjere deg i lite gjennomtenkte sosiale forhold, opptre ukritisk for eksempel på arbeidsplassen, oppføre deg hensynsløst i trafikken, ha vansker med å sette grenser, bruke rusmidler eller penger ukritisk. Du kan overvurdere egne evner og ha mange idéer og tanker samtidig.

Symptomer på mani er:

• oppstemthet
• økt energi og aktivitet
• impulsivitet
• redusert søvnbehov
• rastløshet
• økt trang til å prate
• irritabilitet
• økt selvfølelse
• økt appetitt
• økt sexlyst

Hypomani kan gi økt gledesfølelse, bedre selvfølelse og økt energi og kreativitet. Du kan oppleve å bli mer produktiv og mer engasjert i aktiviteter. I tillegg kan du bli lettere irritert.  

Kjennetegn og symptomer på depresjon

Depressive perioder føles tunge og er problematiske, og da er det vanligere å oppsøke hjelp. Du kan miste interessen for ting du tidligere har satt pris på og ha vansker med å komme i gang med aktiviteter.

Symptomer på depresjon:

• nedstemthet
• redusert energi og tiltaksløshet
• økt søvnbehov eller søvnvansker
• angst
• redusert appetitt
• sosial tilbaketrekning
• tanker om at livet ikke er verdt å leve

Behov for helsehjelp ved bipolar lidelse

Mange med bipolar lidelse søker ikke helsehjelp i startfasen. Ved hypomani, er det nesten ingen som søker helsehjelp fordi symptomene ofte gjør at du føler deg vel.De som søker hjelp på egenhånd, lider ofte av alvorlige og langvarige depresjoner. Ved mani er det ikke uvanlig at mange kommer til behandling etter initiativ fra andre.  

Bipolar lidelse gir økt risiko for selvmordstanker.  

Selvmordstanker og selvmord

Har du selvmordstanker, er det viktig å vite at du ikke er alene om å ha det slik. Husk at det er mange som kan og vil hjelpe deg. Gi andre en mulighet til å hjelpe deg ved å fortelle dem hvordan du har det.

Illustrasjon: Mostphotos/Rbnrob

Årsaker til bipolar lidelse

Årsakene til bipolar lidelse er sammensatte. Noen kan være arvelig belastet, men det trenger ikke bety at du blir syk. Miljøet er også av betydning. Alvorlige livshendelser, stress og lite søvn kan være utløsende faktorer.  

Behandling av bipolar lidelse

Behandlingen av bipolare lidelser kan bestå av forskjellige tiltak og må tilpasses hver enkelt. Varigheten og intensiteten på behandlingen vil avhenge av hvilken type bipolar lidelse du har og i hvilken fase av lidelsen du er i. Ofte vil du ha et langvarig behov for behandling og oppfølging. 

Behandling med medisiner

Medisiner brukes i de ulike fasene av bipolar lidelse, og for å forhindre tilbakefall. Behandling med medisiner kan forkorte sykdomsepisodene og forhindre nye episoder. Det kan derfor være viktig å fortsette å bruke medisiner over lengre tid selv om du ikke har symptomer lenger.  

Samtalebehandling

Mange vil trenge hjelp for å forstå lidelsen, løse sosiale- og relasjonelle problemer og andre konsekvenser av lidelsen. Behandlingen bør komme i gang tidlig. 

Samtalebehandlingen kan blant annet inneholde:  

• opplæring av deg som pasient og dine pårørende (psykoedukasjon)  
• hjelp til å oppdage og reagere hensiktsmessig på tidlige tegn på tilbakefall (varselsymptomer)  
• hjelp til å holde på rutiner og god døgnrytme  

Familierettede tiltak

Familiemedlemmer er viktige medspillere i behandlingen av personer med bipolar lidelse. De kjenner ofte personen godt og vil kunne hjelpe til med å forstå hva som har skjedd, både nylig og tidligere i livet.  

Undervisning er derfor en svært viktig del av behandlingen. Undervisningstilbud varierer fra sted til sted, fra pårørendekurs og gruppetilbud til utdeling av informasjonsmateriell. Lærings- og mestringssentre ved helseforetakene arrangerer kurs for personer med bipolare lidelser og deres pårørende.  

Tilbakefallsplan for mani og depresjon

Tilbakefallsplan for mani og depresjon er et viktig verktøy for å forhindre nye sykdomsepisoder. Det kan også være viktig for familie og venner at du har en slik plan. Da vet de hva de skal eller bør gjøre.  

Tilbakefallsplan utarbeider du sammen med behandleren din, og den inneholder punkter som:  

• formål med planen  
• varselsymptomer  
• faresignal  
• tiltak  

Planen er ment som en hjelp og sikkerhet til deg som har bipolar lidelse, slik at du kan vurdere om du trenger hjelp av fastlege eller distriktspsykiatrisk senter (DPS).  

Behandling av samtidige rusproblemer og psykiske lidelser

Personer som har både rusproblemer og psykisk lidelse, bør få behandling som ser disse to problemene i sammenheng.

Illustrasjon: Johnér Bildbyrå AB (illustrasjonsbilde)

Selvhjelp og råd ved bipolar lidelse

Mange kan ha nytte av å delta i selvhjelpsgrupper. Hva du kan gjøre selv er avhengig av hvilken fase av sykdommen du er i. Generelt er det viktig å ta vare på deg selv i de periodene hvor du fungerer normalt. Gode rutiner i hverdagen er med på å skape stabilitet over tid. 

Råd ved tegn på økende aktivitet

• unngå overdreven stimulering
• velg beroligende aktiviteter
• prøv å forsinke viktige beslutninger
• om du tar medisiner for bipolar lidelse, fortsett å ta disse etter avtale med legen din

Hjelp til selvhjelp

Hjelp til selvhjelp innebærer at helsepersonell formidler eller henviser deg til selvhjelpsmateriale, enten i form av brosjyrer, bøker eller nettbaserte programmer. Samtidig kan du, og eventuelt dine pårørende, få tilbud om oppfølgende samtaler der dine konkrete erfaringer med opplegget diskuteres. Tiltaket varer vanligvis seks til ni uker, inkludert oppfølging.   

For pasienter med mild depresjon anbefales et selvhjelpsprogram som bygger på prinsipper fra kognitiv terapi eller kognitiv atferdsterapi.  

Det finnes selvhjelpsprogrammer på internett som kan hjelpe deg med håndtering av angst og mild til moderat depresjon. Det er utviklet ulike kurs i mestring av depresjon, som er et tilbud med spesielt utdannede kursholdere. Se for eksempel:  

• Kurs i Depresjonsmestring (KiD)
• Moodgym
• Selvhjelp.no
• iFightDepression-verktøyet

Prognose ved bipolar lidelse

Bipolar lidelse er gjerne en langvarig lidelse eller tilbakefallslidelse, men forløpet varierer i stor grad. Mange kan være velfungerende og leve godt med lidelsen, mens andre blir alvorlig syke med stort funksjonstap.  

Å leve med bipolar lildelse

Bipolar lidelse er en sykdom preget av store kontraster. Mange har positive opplevelser i oppstemte perioder, og opplever økt kreativitet, energi, produktivitet og arbeidslyst. I depressive perioder kan det kjennes vanskelig å være sosial.  

For noen fører lidelsen til at de ikke klarer å jobbe eller studere som tidligere. Sykdommen kan gjøre livet uforutsigbart, og mange har vanskeligheter med å planlegge fremover. 

Råd som kan hjelpe deg å takle sykdommen bedre

• Sørg for å få informasjon om sykdommen, bivirkninger av medisiner og behandlingstilbudet.  
• Bli kjent med symptomene dine.   
• Forsøk å bruke sykdommen til å lære om deg selv.  
• Hvis du merker symptomer på lidelsen, oppsøk hjelp så fort som mulig. Det kan være mulig å forhindre en sykdomsepisode hvis du får hjelp tidlig nok.  
• Få den søvnen du skal ha! For lite søvn kan noen ganger utløse nye maniske episoder.  
• Forsøk å unngå stressende situasjoner så langt du kan.  
• En rolig livsstil, stabil døgnrytme, fysisk aktivitet og et riktig og regelmessig kosthold kan bidra til å holde symptomene på avstand.  
• Unngå rusmidler. 
• Det er viktig at du tar medisinen du får forskrevet legen din.    
• Lytt til de som kjenner deg og som du er trygg på, når de sier noe er på gang. De kan gjenkjenne symptomer på episoder før du gjør det selv.  
• Husk på at du ikke er diagnosen. Du er deg!  

Informasjon til pårørende

Pårørende vil ha ulike roller både overfor den som har bipolar lidelse og overfor helsetjenesten. De kjenner ofte den som har lidelsen veldig godt. Noen opptrer som pasientens representant. 

Mange pårørende har omfattende omsorgsoppgaver, og har som følge av vedvarende belastning selv behov for støtte og hjelp fra helsevesenet.  

Pårørende til mennesker med bipolar lidelse kan utsettes for omfattende stress og store følelsesmessige belastninger. Det er viktig at du tar vare på deg selv og din egen helse. På den måten kan du være en bedre støttespiller.  
  
Som pårørende vil du ofte gjennomgå de vanlige stadiene i en krisereaksjon når diagnosen er stilt: sjokk, benektelse, sinne, tristhet, og etter hvert aksept og varierende grad av tilpasning og mestring.   

Det finnes samtaletilbud og hjelp for pårørende til mennesker som har fått diagnosen bipolar lidelse. Søk kontakt med en støttegruppe for pårørende med psykiske lidelser og de vil kunne bidra til å finne riktig hjelp for deg.