Psykose

Hva er psykose?

En psykose kan oppleves svært ulikt fra person til person, og symptomene kan variere mye. De som har flere psykoser kan ha ulike symptomer fra gang til gang.  

En psykose kan gjøre at du opplever ting som andre ikke gjør. Du kan for eksempel høre stemmer som ingen andre hører (hørselshallusinasjoner) eller se ting som ikke er der (synshallusinasjoner). Det er også vanlig å føle seg forfulgt eller overvåket, ha forvirrede tanker, misforståelser som ikke lar seg endre, eller forestillinger som ikke stemmer med virkeligheten. 

Disse opplevelsene og tankene kan påvirke hvordan du handler og oppfører deg. Mange beskriver psykose som å miste kontakten med seg selv, og det er vanlig å kjenne på uro og angst. En psykose kan komme plutselig, eller den kan utvikle seg gradvis over tid. 

Tegn og symptomer på psykose

I tiden før psykosen bryter ut kan det oppstå uklare tegn og plager. Dette kan være søvnforstyrrelser, angst, depresjon eller sosial tilbaketrekning. Mange har over tid vært opptatt av egen identitet. Noen fungerer merkbart dårligere sosialt, eller klarer ikke å holde orden i hverdagen. 

​​Det er flere tegn på psykose som du eller dine nærmeste kan merke, som for eksempel å

• trekke seg tilbake fra familie og venner
• være redd for å forlate huset
• kutte ut trening og hobbyer
• sove dårlig eller snu døgnet​
• være ekstremt opptatt av et spesielt tema
• gjøre det dårligere på skolen eller i jobb
• ha problemer m​ed konsentrasjon og hukommelse
• snakke om eller skrive ting som ikke gir mening
• få panikk, være svært trist eller ha selvmordstanker
• virke likeglad eller ha store svingninger i humøret
• høre stemmer som ingen andre hører, eller se ting andre ikke ser
• tro at andre lager komplott, spionerer eller følger etter deg
• tro at du blir påvirket til å gjøre ting av for eksempel TV eller radio
• tro at du har spesielle evner og kan lese andres tanker
• tro at tankene blir påvirket av andre
• ha uvirkelighetsfølelse

Ingen som er i ferd med å utvikle en psykose vil oppleve alle disse tegnene, men de er ulike eksempler på hva du selv og de nærmeste kan erfare.

Årsaker til psykose

Psykose som en del av en psykisk lidelse

Psykose kan være en del av sykdomsbildet til psykiske lidelser som for eksempel schizofreni, bipolar lidelse eller alvorlig depresjon.  

Rusutløst psykose 

Psykose kan også utløses av bruk av rusmidler. Rusutsløst psykose er vanligvis kortvarig, men kan også vare lenger. Dette avhenger blant annet av type og mengde rusmiddel. Mennesker som har opplevd rusutløst psykose har større risiko for å utvikle psykoselidelse.  

Psykose, stress og traumer 

Mennesker som har opplevd traumer har større risiko for å utvikle psykoselidelse. Langvarig eller gjentakende stress kan også øke risiko for psykose. Hva som oppleves som stress er individuelt, og kan for eksempel være konflikter, tapsopplevelser, samlivsbrudd eller andre større hendelser i livet.  

Psykoser som skyldes fysisk sykdom 

Enkelte somatiske (fysiske) sykdommer kan føre til psykotiske symptomer. Dette gjelder sykdommer som 

• alvorlige infeksjoner 
• svulster i hjernen 
• demenssykdommer 
• hjerneskader 
• hormonforstyrrelser  

Kommer psykosen av somatisk lidelse må den somatiske tilstanden behandles. 

Psykose kan oppstå i forbindelse med fødsel (i ukene etter), men er sjelden. 

Hvor kan du få hjelp?

Ta kontakt med fastlegen eller helsesykepleier på skolen 

Er du bekymret for deg selv eller for noen du kjenner, bør du kontakte fastlegen. Fastlegen kan hjelpe deg å vurdere om du trenger hjelp. Fastlegen kan også henvise til videre utredning og behandling ved behov. 

Barn og unge og deres pårørende kan også kontakte helsesykepleier på skolen eller helsestasjon for ungdom. De kan gi råd og henvise videre til for eksempel barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). 

Ring lokal legevakt 

Hvis det haster å få hjelp utenfor fastlegens åpningstid, kan du ringe legevakten på 116 117. 

Akutteam og ambulante team 

Det finnes egne akutteam ved flere distriktspsykiatriske sentre (DPS). De tilbyr rask vurdering og kortvarig oppfølging ved akutte psykiske kriser. De henviser også videre til andre behandlingstilbud når det er nødvendig. En del akutteam er ambulante, som vil si at de kan komme hjem til deg. 

Du trenger vanligvis henvisning fra fastlege eller legevakt for å få hjelp av et akutteam. 

Lavterskeltilbud for raskere hjelp 

Det går ofte bedre når man kommer tidlig til behandling. Derfor finnes det mange steder egne team som skal sikre tidlig oppdagelse og oppstart av behandling ved psykose. Noen av disse teamene kan du ta direkte kontakt med, uten henvisning fra fastlegen. Du kan ringe på vegne av deg selv, som pårørende, venn eller fagperson. 

Teamene er stort sett tilknyttet et distriktspsykiatrisk senter (DPS), og kan ha litt ulike navn. For eksempel 

• TIPS (Tidlig intervensjon ved psykose) 
• TOPS (Tidlig oppdaging av psykose) 
• TIRe (tidlig intervensjon og rehabilitering)

Spør fastlegen eller kontakt ditt lokale DPS om du lurer på om det finnes et slikt tilbud der du bor. 

Informasjon om lokale tilbud 

Mer informasjon om lokale tilbud finner du på nettsidene til kommunen eller bydelen, og ditt lokale helseforetak/sykehus.   

Behandling

Det finnes flere behandlingsmetoder ved psykose. Behandlingen av psykose kan også være en kombinasjon av ulike metoder.  

Behandlingstilbudet tilpasses dine ønsker og behov. 

Samtaleterapi 

Mange har god nytte av samtalebehandling, blant annet fordi det kan gi en bedre selvforståelse. Kognitiv terapi er en form for samtalebehandling. Behandlingen kan blant annet bidra til å redusere ubehag i forbindelse med hallusinasjoner og redusere angst og depresjon. 

Medisiner 

Behandling med medisiner kan ta bort eller dempe symptomene​. Dette kan bidra til at du i større grad kan bruke evnene og ressursene dine, få fullt utbytte av andre behandlingsformer og dermed klare deg bedre. 

Kunnskapsformidlende familiesamarbeid 

Når noen utvikler en psykose, vil også familien bli påvirket. Vanlige utfordringer for pårørende kan være å forstå hva de står overfor, hvordan de kan være til hjelp og samtidig ivareta seg selv. 

Familien kan inviteres til et strukturert samarbeid over tid. De får informasjon om psykose og behandlingstilbud, samt støtte til å løse utfordringer i hverdagen. Et slikt tilbud kan gis til én familie alene eller til flere familier i samme gruppe. 

Kunnskapsformidlende familiesamarbeid kan redusere antall tilbakefall og gjøre det lettere å fungere sosialt. 

Individuell jobbstøtte 

Individuell jobbstøtte er en måte å hjelpe personer med psykisk lidelse til være i ordinært arbeid. 

Musikkterapi 

Musikkterapi er en behandlingsform som kan ha positiv effekt ved psykoselidelse. Musikkterapi kan virke positivt på motivasjon, følelsesliv og sosiale ferdigheter. 

Fysisk aktivitet 

Fysisk aktivitet kan redusere psykisk ubehag. All fysisk aktivitet teller, og litt er bedre enn ingenting.  

Andre tiltak 

For å sikre et helhetlig og sammenhengende behandlingstilbud, er det viktig med et godt samarbeid med aktører som for eksempel fastlege, kommunen, NAV, skole og arbeidsgiver. Behov for hjelp med bolig, økonomi, utdanning/arbeid og fritidsaktiviteter må inkluderes i kartlegging og behandling. 

Velg riktig behandling for psykose

Her får du mer informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike behandlingsmulighetene. Det kan hjelpe deg å finne den behandlingen som passer best for deg, i samråd med din behandler.