Psykose

Psykose er ikke én bestemt lidelse eller sykdom, men et tegn eller symptom som kan kalles en forvirringstilstand. Det finnes flere typer behandling. De fleste som får behandling blir bedre, og noen blir helt friske.

Bilde av en kvinne

Symptomer og tegn på psykose

Psykoser kan være svært ulike fra person til person, og symptomene kan variere mye. Hvis samme person får flere episoder med psykose, kan symptomene variere fra gang til gang.

Personer med psykose kan høre stemmer andre ikke hører, eller de kan ha andre sanseopplevelser som ikke andre opplever. Noen kjenner seg forfulgt, andre har tankekaos, fastlåste misforståelser eller uforklarlige forestillinger. For noen er en psykose som å miste seg selv, og uro og angst vil ofte prege den som opplever symptomene. ​

Tidlige tegn på psykose

Ofte vil man se en del uklare tegn på at noe plager personen en stund før han eller hun blir psykotisk. Det kan være søvnforstyrrelser, angst, depresjon eller isolasjon. Mange har over tid vært opptatt av sin egen identitet; hvem de egentlig er. Noen fungerer merkbart dårligere sosialt, eller klarer ikke å holde orden i hverdagen.

​​Tidlige tegn på psykose kan være å:

  • trekke seg tilbake fra familie og venner
  • være redd for å forlate huset
  • kutte ut trening og hobbyer
  • sove dårlig eller snu døgnet​
  • være ekstremt opptatt av et spesielt tema
  • gjøre det dårligere på skolen eller i jobb
  • ha problemer m​ed å konsentrere seg og huske ting
  • snakke om eller skrive ting som ikke gir mening
  • få panikk, være svært trist eller har selvmordstanker
  • virke likeglad eller ha store svingninger i humøret
  • høre stemmer som ingen andre hører, eller se ting andre ikke ser
  • tro at andre lager komplott, spionerer eller følger etter seg
  • tro at man blir påvirket til å gjøre ting av for eksempel TV eller radio
  • tro at man har spesielle evner og kan lese andres tanker
  • tro at tankene blir påvirket av andre
  • ha uvirkelighetsfølelse

Ingen som er i ferd med å utvikle en psykose vil oppleve alle disse tegnene, men de er ulike eksempler på hva personen selv og de nærmeste kan erfare.

Når bør man søke hjelp?

Det kan være grunn til bekymring hvis noen forandrer reaksjonsmåte og oppførsel uten at det er en spesiell grunn til det, og at det varer over tid. Dersom man opplever noen av de tidlige tegnene som er nevnt her, bør man søke hjelp, for eksempel hos fastlegen. ​

Hvor kan man få hjelp?

Fastlege eller legevakt kan hjelpe og henvise videre til spesialisthelsetjenesten. Flere steder finnes også ambulante team som kan komme hjem til de som har behov for det.

Mer informasjon om lokale tilbud finnes på nettsidene til kommunen/bydelen og til helseforetaket (Distriktspsykiatrisk senter (DPS), Psykisk helsevern for barn og unge (PHBU eller BUP) og sykehusavdeling som for eksempel akuttpsykiatrisk avdeling.

Det finnes flere hjelpetelefoner og nettsteder som er åpne også på natten.

Behandling

Behandlingstilbudet tilpasses de​n enkelte, slik at tiltakene passer både til personens egen opplevelse av sin virkelighet, hvor lenge opplevelsene har vart, og til personens evne til å fungere i hverdagen. Behandlingen vil kunne være en kombinasjon av ulike behandlingsformer som legemiddelbehandling, psykoedukativt (kunnskapsformidlende) familiesamarbeid og kognitiv terapi.

Samtaleterapi

Samtalebehandling kan være svært nyttig for mange som opplever psykoser, blant annet fordi det vil kunne gi en bedre selvforståelse. Kognitiv terapi kan blant annet være med på å redusere ubehag knyttet til hørselshallusinasjoner, og redusere angst og depresjon.

Legemidler

Behandling med legemidler kan ta bort eller dempe symptomene​. Dette kan bidra til at den som erfarer psykose kan bruke evnene og ressursene sine i større grad, få fullt utbytte av andre behandlingsformer og dermed klare seg bedre.

Psykoedukativt familiesamarbeid

Når noen erfarer en psykose, vil også familiemedlemmer kunne bli involvert i sykdomsutviklingen. Et psykoedukativ familiesamarbeid kan bedre livskvalitet både til den som erfarer psykose og til nære omsorgspersoner. Det kan redusere antall tilbakefall, redusere antall sykehusinnleggelser og hvor lenge de varer, og gjøre det lettere å fungere sosialt.

Musikkterapi

Musikkterapi er en annen behandlingsform som har god effekt.

Fysisk aktivitet

Det viktig å være fysisk aktiv og ha et godt kosthold. Den fysiske helsetilstanden bør undersøkes av lege og følges over tid hvis psykoselidelsen varer lenge.

Andre tiltak

For å sikre et helhetlig og sammenhengende behandlingstilbud, er det viktig med et godt samarbeid med aktører som for eksempel NAV, skole og arbeidsgiver. Behov for hjelp med bolig, økonomi, utdanning/arbeid og fritidsaktiviteter må inkluderes i kartlegging og behandling.