Hjernehinneblødning

Oppsummering

Hjernetrykket er et øyeblikk like høyt som blodtrykket i arterien, og blødningen stanser derfor etter noen sekunder. Under denne sirkulasjonsstansen i hjernen dannes det en plateplugg på blødningsstedet, slik at det ikke blør videre når hjernetrykket synker igjen.

Symptombilde

Vanligste symptom er en helt plutselig, voldsom og eksplosjonsartet smerte i hodet eller nakken. Omtrent en fjerdedel av de som får hjernehinneblødning mister forbigående bevisstheten i det øyeblikket utposningen på arterien (aneurysmet) blør.

Risikofaktorer og forebygging

Personer som røyker eller har høyt blodtrykk får mye hyppigere hjernehinneblødning enn befolkningen ellers. Sannsynligvis forårsaker røyking og høyt blodtrykk skader i blodåreveggen slik at det oppstår en utposning på svake steder i blodåren. To tredeler av de som får hjernehinneblødning er kvinner.

Utredning og diagnose

Diagnosen stilles ved CT-undersøkelse og CT-angiografi av hjernen, som gir detaljerte bilder av blødningen.

Behandling

Ved hjernehinneblødning vil det være nødvendig å behandle problemene blødningen har skapt, og samtidig hindre at utposningen blør på nytt. 

Behandling av problemer hjernehinneblødningen har skapt

De fleste av de som har hjernehinneblødning har akutte vansker med sirkulasjonen av hjernevæske (cerebrospinal væske) fordi blodet som har strømmet ut fra utposningen kladder igjen veiene der hjernevæsken skal renne. Det fører til at hjerntrykket stiger. For å lette på trykket blir det operert inn et rør (dren) til et av hjernens hulrom slik at hjernevæsken kan få renne ut gjennom røret. Dersom blødningen har forårsaket en stor blodansamling, opereres denne med en gang. 

De som ikke er våkne etter blødningen behandles med pustemaskin (respirator).

Hos 5-10 prosent av pasientene fjernes en del av kraniet ved en operasjon (dekomressiv kraniektomi), for å få kontroll over hjernetrykket. Kraniedelen opereres på plass igjen innen noen uker til få måneder senere.

30-40 prosent av de som får hjernehinneblødning har behov for en permanent løsning med dren for å drenere hjernevæske.

Hindre at utposningen blør på nytt

Når en utposning på hjernens arterier først har blødd er risikoen 10-20 prosent for at det blør enda en gang før det har gått 24 timer. Utposningen på blodåren blir derfor sikret så raskt som mulig, enten ved en åpen operasjon eller innvendig behandling.

• Ved åpen operasjon settes det en klemme (klips) over utposningen, slik at utposningen stenges mens blodforsyningen til hjernen bevares som før.
• Ved innvendig behandling plasserer legen noen tynne, oppkrøllede metalltråder (coil) inne i utposningen. Behandlingen skjer via tynne katetre som føres opp til utposningen fra innstikk i lyskearterien.

Valg av sikringsmåte bestemmes på bakgrunn av utposningens beliggenhet, utseende og størrelse, blodårenes utseende, og om det foreligger en større blodansamling eller ikke.

Selvhjelp og råd

Rehabilitering

I rehabiliteringsfasen kan de fleste leve uten spesielle restriksjoner. Du kan trene og være aktiv, alt etter ork. Det anbefales imidlertid at du starter forsiktig. For eksempel kan du gå daglige turer den første tiden etter blødningen. Start med cirka 15 minutter og øk gradvis på etter dagsform. Etter hvert kan du gjenoppta de aktivitetene du har vært vant til å gjøre før blødningen.

Forsiktighetsregler ved hjernehinneblødning

​Det er helt i orden med flyreiser, hvis allmenntilstanden din tillater det. Du bør ikke kjøre bil inntil dette er avklart med nevrolog eller nevrokirurg på 3 måneders kontroll. Sterke smertestillende medisiner kan påvirke psykomotorisk tempo og dermed også evnen din til å kjøre bil. Det anbefales måtehold med alkohol, og du bør ikke røyke.

Prognose

De som har hatt en hjernehinneblødning er vanligvis mest syke de første dagene etter blødningen. Deretter kommer de seg gradvis. Mange trenger lang tid for å komme seg, og en del får varige mén etter blødningen. 95 prosent av de som er våkne før de får sikret utposningen overlever.

Mobilisering og tidlig rehabilitering

Det tar tid å komme seg etter en hjernehinneblødning. Hjernen trenger tid til å tilpasse sin aktivitet ut fra de funksjonene  som eventuelt er svekket. Flere studier har vist at forbedringspotensialet er stort i flere år etter blødningen.

Å starte tidlig med gjenopptrening er gunstig for å redusere konsekvenser av blødningen.

Vanlige plager etter hjernehinneblødning

• Du blir fortere trett og får økt søvnbehov. Dette blir bedre med tiden. Planlegg hvilepauser mellom aktiviteter og trening!
• Du har redusert initiativ og tiltakslyst samt dårligere hukommelse og konsentrasjon. Dette kan føre til følelsesmessige reaksjoner. Det er en fordel å snakke åpent om dette med dine nærmeste og legen din.
• Du har hodepine. Dette avtar som regel over tid. Ved økende hodepine bør du kontakte lege.
• Du husker ikke perioden på sykehuset. Mange kan også oppleve å være desorientert eller forvirret en periode.
• Du får synsforstyrrelser. dersom du opplever vedvarende synsforstyrrelser etter blødningen anbefales undersøkelse hos øyelege.
• Du får språkforstyrrelser, slik som vansker med å finne ord og vansker med å forstå det som blir sagt. Dette blir bedre over tid.
• Du får smerter i kjeven på den opererte siden. Smertene kjennes mest når du åpner opp munnen for å spise eller pusse tennene. Det anbefales trening av kjeven ved å gape så mye du kan (inntil smertegrense) og lukke igjen minimum 5 ganger daglig.
• Du blir overfølsom for lyd. Dette kan vare over lengre tid.

Etter blødningen er det moderat risiko for epileptiske anfall. Dette avtar med tiden. Får du medisiner for å hindre nye anfall, skal du fortsette å bruke disse etter legens anvisning. Etter noen måneder tas det stilling til eventuell fortsatt bruk av medisiner.