Akutt medisinsk hjelp 113
Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113.
Hjernen flyter i væske og er omhyllet av flere hinner. Hjernens pulsårer (arterier) finnes i væskerommet mellom hjernens overflate og hinnene. Dersom en utposning (aneurisme) på hjernens arterier sprekker, så oppstår en hjernehinneblødning.
Hjernetrykket er et øyeblikk like høyt som blodtrykket i arterien, og blødningen stanser derfor etter noen sekunder. Under denne sirkulasjonsstansen i hjernen dannes det en plateplugg på blødningsstedet, slik at det ikke blør videre når hjernetrykket synker igjen.
Vanligste symptom er en helt plutselig, voldsom og eksplosjonsartet smerte i hodet eller nakken. Omtrent en fjerdedel av de som får hjernehinneblødning mister forbigående bevisstheten i det øyeblikket utposningen på arterien (aneurysmet) blør.
Personer som røyker eller har høyt blodtrykk får mye hyppigere hjernehinneblødning enn befolkningen ellers. Sannsynligvis forårsaker røyking og høyt blodtrykk skader i blodåreveggen slik at det oppstår en utposning på svake steder i blodåren. To tredeler av de som får hjernehinneblødning er kvinner.
Diagnosen stilles ved CT-undersøkelse og CT-angiografi av hjernen, som gir detaljerte bilder av blødningen.
Ved hjernehinneblødning vil det være nødvendig å behandle problemene blødningen har skapt, og samtidig hindre at utposningen blør på nytt.
De fleste av de som har hjernehinneblødning har akutte vansker med sirkulasjonen av hjernevæske (cerebrospinal væske) fordi blodet som har strømmet ut fra utposningen kladder igjen veiene der hjernevæsken skal renne. Det fører til at hjerntrykket stiger. For å lette på trykket blir det operert inn et rør (dren) til et av hjernens hulrom slik at hjernevæsken kan få renne ut gjennom røret. Dersom blødningen har forårsaket en stor blodansamling, opereres denne med en gang.
De som ikke er våkne etter blødningen behandles med pustemaskin (respirator).
Hos 5-10 prosent av pasientene fjernes en del av kraniet ved en operasjon (dekomressiv kraniektomi), for å få kontroll over hjernetrykket. Kraniedelen opereres på plass igjen innen noen uker til få måneder senere.
30-40 prosent av de som får hjernehinneblødning har behov for en permanent løsning med dren for å drenere hjernevæske.
Når en utposning på hjernens arterier først har blødd er risikoen 10-20 prosent for at det blør enda en gang før det har gått 24 timer. Utposningen på blodåren blir derfor sikret så raskt som mulig, enten ved en åpen operasjon eller innvendig behandling.
Valg av sikringsmåte bestemmes på bakgrunn av utposningens beliggenhet, utseende og størrelse, blodårenes utseende, og om det foreligger en større blodansamling eller ikke.
I rehabiliteringsfasen kan de fleste leve uten spesielle restriksjoner. Du kan trene og være aktiv, alt etter ork. Det anbefales imidlertid at du starter forsiktig. For eksempel kan du gå daglige turer den første tiden etter blødningen. Start med cirka 15 minutter og øk gradvis på etter dagsform. Etter hvert kan du gjenoppta de aktivitetene du har vært vant til å gjøre før blødningen.
Det er helt i orden med flyreiser, hvis allmenntilstanden din tillater det. Du bør ikke kjøre bil inntil dette er avklart med nevrolog eller nevrokirurg på 3 måneders kontroll. Sterke smertestillende medisiner kan påvirke psykomotorisk tempo og dermed også evnen din til å kjøre bil. Det anbefales måtehold med alkohol, og du bør ikke røyke.
De som har hatt en hjernehinneblødning er vanligvis mest syke de første dagene etter blødningen. Deretter kommer de seg gradvis. Mange trenger lang tid for å komme seg, og en del får varige mén etter blødningen. 95 prosent av de som er våkne før de får sikret utposningen overlever.
Det tar tid å komme seg etter en hjernehinneblødning. Hjernen trenger tid til å tilpasse sin aktivitet ut fra de funksjonene som eventuelt er svekket. Flere studier har vist at forbedringspotensialet er stort i flere år etter blødningen.
Å starte tidlig med gjenopptrening er gunstig for å redusere konsekvenser av blødningen.
Etter blødningen er det moderat risiko for epileptiske anfall. Dette avtar med tiden. Får du medisiner for å hindre nye anfall, skal du fortsette å bruke disse etter legens anvisning. Etter noen måneder tas det stilling til eventuell fortsatt bruk av medisiner.
Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113.
Lawton MT og Vates GE. Subarachnoid Hemorrhage. I: Solomon CG, redaktør. Clinical Practice [Internett]. N Engl J Med 2017; 377:257-266. Doi: 10.1056/NEJMcp1605827 [hentet 2020-11-25]. Tilgjengelig fra: https://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJMcp1605827
Singer RJ, Ogilvy CS, Rordorf G. Aneurysmal subarachnoid hemorrhage: Clinical manifestations and diagnosis. I: Biller J, Rabinstein AA, Edlow JA, Goddeau RP, redaktører. UpToDate [Internett]. Waltham (MA); UpToDate Inc; 2020 [hentet 2020-11-25]. Tilgjengelig fra: https://www.uptodate.com/contents/aneurysmal-subarachnoid-hemorrhage-clinical-manifestations-and-diagnosis
Innholdet er levert av Oslo universitetssykehus HF
Sist oppdatert onsdag 25. november 2020