Endometriose

Hva er endometriose?

Slimhinnen som kler innsiden av livmoren kalles endometriet. Hver måned vokser dette laget seg tykt som resultat av hormonpåvirkning under menstruasjonssyklusen.

Ved endometriose vokser vev som ligner livmorslimhinnen utenfor livmorhulen. De vanligste stedene er rundt eggstokkene, egglederne, utsiden av livmoren og i bukhinnen. Endometriose kan også oppstå på og rundt endetarmen og urinblæren, samt sjeldnere steder som i lungehulen og på mellomgulvsmuskulaturen (diafragma).

Endometriose reagerer på hormonsvingninger på samme måte som slimhinnen i livmoren, og er en østrogen-avhengig tilstand.

Arr og cyster

I motsetning til livmorslimhinnen vil endometriose-vevet skape mye betennelse rundt seg. Dette vil irritere nærliggende vev og kan medføre sammenvoksninger og cystedannelser i form av små blodfylte knuter i bukhinnen eller større cyster i eggstokkene (endometriomer). Betennelsen påvirker også nervene i nærheten og gir opphav til smerter.

En slik betennelsesreaksjon og arrdannelse kan blant annet skade egglederne eller eggstokkene.

Eggstokkene er der kvinnens eggceller oppbevares, modnes og frigjøres ved eggløsning. Eggstokkene er forbundet med egglederne som fungerer som ”rør” som de befruktede eggcellene beveger seg gjennom på vei til livmoren.

Dersom det oppstår en betennelse på disse strukturene, kan dette gi arrdannelse og gjøre egglederne tette slik at eggcellene ikke kommer frem. Dette er noen av faktorene som gjør at enkelte kvinner med endometriose har problemer med å bli gravid. Omtrent én av tre kvinner som trenger medisinsk hjelp for å bli gravide, har endometriose.

Symptomer

De vanligste symptomene på endometriose er:

• kraftige smerter ved menstruasjon
• vansker med å bli gravid

Andre tegn på endometriose er:

• smerter ved samleie (dype støt)
• Fatigue/uttalt tretthet
• Smerter ved avføring og/eller vannlating
• Oppblåsthet,kvalme, vekslende avføringsmønster

Smertene er som oftest lokalisert i bekkenhulen, helt nederst i magen. Smertene kan være alt fra en vag smertefølelse til kraftige smerter. Noen har smerter hele tiden, andre får smerter bare på spesielle tidspunkter. Dette kan være under menstruasjon eller andre deler av syklus, når de har sex eller ved avføring og vannlating.

Menstruasjonssmerter

Milde menstruasjonssmerter er i seg selv svært vanlig. Smerten kommer gjerne en dag eller noen dager før menstruasjonen, og forverres ettersom blødningen blir kraftigere. Mot slutten av menstruasjonen blir smerten lettere igjen. Alvorlige smerter ved menstruasjon kan imidlertid skyldes endometriose.

Utredning og diagnose

Den eneste måten legen med sikkerhet kan si at du har endometriose er ved hjelp av laparoskopi – ofte kalt kikkhullskirurgi. Gynekologen lager da et lite snitt i navlen under narkose og fører et kamera inn slik at strukturene i bekkenet kan ses. En laparoskopi gir også muligheter for å behandle sykdommen under samme operasjon.

I forkant av undersøkelsen har de fleste vært hos gynekolog og hatt en samtale samt utført en ultralydundersøkelse.

Behandling

Smertestillende

Dersom du kun har milde smerter og ingen andre symptomer, anbefaler legen gjerne smertestillende reseptfrie legemidler.

Det finnes god forskning som viser at betennelseshemmende legemidler fungerer godt ved menstruasjonssmerter. Ibuprofen og diklofenak kan kjøpes reseptfritt i lave doser på apoteket. Paracetamol kan også hjelpe. Et annet råd er varmebehandling over buken i form av en varmeflaske eller et varmt bad.

Reseptfrie smertestillende medisiner

Når kan du bruke reseptfrie smertestillende, hvilke smertestillende bør du bruke og hvilke bør du være forsiktig med?

Illustrasjon: Scanstock Photo

Hormonell behandling

Ved behov for regulering av syklus benyttes hormonpreparater. Målet med hormonell behandling er mest mulig symptomlindring med minst mulig bivirkninger. Mange kvinner opplever god lindring av sine plager og smerter ved hjelp av hormonell behandling. Slik behandling vil imidlertid sannsynligvis ikke bedre fruktbarheten eller begynnende komplikasjoner til dypere endometrioseforandringer.

En mye brukt hormonell behandling er p-piller. P-pillene som brukes ved endometriosesmerter inneholder syntetiske hormoner som ligner østrogen og progesteron og kan gi blødningsfrihet og midre symptomer hvis de tas kontinuerlig. P-piller kan ha bivirkninger, men som oftest er de milde.

Legen kan også skrive ut legemidler som etterligner det kvinnelige kjønnshormonet progesteron (gestegener).
Gestagener kan fås i pilleform, som spiral eller p-stav og som en injeksjon med en sprøyte. En vanlig bivirkning av legemidler som kun inneholder syntetisk progesteron er blødningsforstyrrelser med hyppige småblødninger. Dette vil for noen bedres over tid, og mange vil få en betydelig redusert blødningsmengde som er gunstig ved endometriose.

I enkelte tilfeller vil man behandle endometriosen med en GnRH-analog (”kunstig overgangsalder”) som vil stoppe den hormonelle påvirkningen av endometriosevevet helt. Dette er behandling som oftest startes og følges av en spesialist i gynekologi.

Kirurgi

Kirurgisk behandling av endometriose skjer ved hjelp av laparoskopi (kikkhullskirurgi). Ved kirurgi er målsettingen å fjerne alle synlig endometriose, reparere skade på tilliggende organer og gjenopprette anatomien.

Alle operasjoner innebærer en viss risiko, men risikoen for komplikasjoner ved kikkhullskirurgi for endometriose i Norge er generelt er lav. De fleste har behov for en periode med sykmelding etter et slikt inngrep.

Mange pasienter med endometriose behandles både kirurgisk og medisinsk. Endometriose kan komme tilbake etter behandlingen, og du kan trenge legemidler eller en operasjon senere selv om behandlingen virket første gang.

Støtte til infertilitetsbehandling

Du kan få refundert utgifter til legemidler ved infertilitetsbehandling når du har betalt egenbetalingssummen på 19 419 kroner (2023). Du må legge fram en erklæring fra lege som viser hvilken behandling du/dere får.

Illustrasjon: Morten Rakke / Helfo

Prognose

Én av tre opplever spontan bedring helt av seg selv.

Imidlertid er endometriose oftest en progressiv sykdom hvor én av to vil oppleve økende plager frem til overgangsalderen. Etter overgangsalderen, da kvinner slutter å få menstruasjon, blir endometrioseplagene vanligvis bedre for de fleste.